søndag, mars 21, 2010

Og så har jeg vært på fetekur...

...unnskyld jeg mener konferanse igjen. For nye lesere på denne bloggen: det 72. norske bibliotekmøtet noensinne! Denne gangen i Hamar. Nei da, jeg kom ikke tilbake som slakt (håper inderlig dere fikk med dere den!), trass i festmiddagen med påfølgende barbesøk. (Fankern heller! Skal jeg ALDRI lære!) Og la oss begynne der; på vegne av min kjære snusende kollega, det er jævla (unnskyld uttrykket) ufint å sitte under hele den fordømte festmiddagen å moralisere overfor voksne mennesker om de uheldige sider ved snusing eller andre laster vedkommende måtte ha. Spesielt når bordsettinga varer i 4 timer. Ellers gikk festmiddagen greit unna, og heldigvis uten flere taler enn de høyst nødvendige. Vi slapp også unna alle de flaue "påkantenvitsene" jeg husker fra ett eller annet tidligere NBF-møte når og hvor det var igjen. At middagen varte og rakk kan neppe skyldes toastmasteren, det tar sin tid å servere 800 personer. Og maten var god, hva nå det var igjen, samme kan det være, dette er virkelig ingen restaurantspalte.

Ellers skal vertsskapet ha all ære av et vel gjennomført og særdeles gjestfritt arrangement med mottakelser både på Høyskolen og historiske bygninger på Domkirkeodden. Ingen som har vært på konferansen kan etter dette være det minste i tvil om at Hedemark er verdens sentrum! Ingen grunn til å sitte på hotellrommet og sture, her var det arrangementer til den sene kveld. Et av høydepunktene var muligens da hele gjengen sto på isen paa Mjøsen, som heldigvis holdt denne gangen også, akkurat som i Christian Kroghs dager. Og at marskulda trengte seg gjennom lag etter lag kan neppe arrangøren lastes for! Jeg kan varmt anbefale et besøk på Domkirkeodden, både sommer og vinter. Ellers hadde deltakerne flere valgets kvaler mellom arrangementer som pubrunder, kriminell rundvandring med selveste Faldbakken som guide og historiske tablåer mellom bokhyllene på biblioteket. ( Ja, Hamar bibliotek er altså fremdeles så gammeldags at det har BØKER i HYLLER herreguuuuuudasså! (håper dere fikk med dere ironien men det gjorde dere nok ) men et særdeles trivelig bibliotek!) Man kan bare tenke seg hvor mye jobb som har stått bak alle disse arrangementene, takk og takk og takk! Hvitvinen var god og den lokale cateringen laget solid tapas! Nam nam nam! Ikke til forkleinelse av det artige mannskoret som avsluttet festmiddagen, men vil gjerne slå et slag for det eminente koret Damenes Aften som forhøyet mottakelsen på Høgskolen.

Isen på Mjøsen. Det skulle vise seg at det ikke var så farlig som det ser ut på bildet.

Her et bilde av nok en uhyre letta "Mjøsturist" som kunne konstatere at isen holdt denne gangen også! (Fotograf : ukjent representant av lokalbefolkningen som sørget for at en fredet funkisvilla også kom med på bildet. )

For dem som vil ha mer saklige og utførlige referater kan jeg henvise til både denne sida og denne så her kommer som vanlig noen mer subjektive... hmmm... betraktninger. (Sikkert helt unødvendig å si.) Jeg startet sterkt, sto opp tidligere enn jeg liker men var framme i god behold den første dag for å delta på årsmøtet, nei jeg mener jo medlemsmøtet, i BUF. Her hadde det møtt opp 5 deltakere så man kan trygt si at møtet gikk raskt unna. (Det ER faktisk noe i SIKTs forslag om å bruke cyberspace som møtelokale for spesialgruppene.) Og så var det jo bare å fortsette med medlemsmøtet i NBF, med noen flere frammøtte og noe lengre tidsramme. Møtelederne klarte med imponerende ferdigheter å lose forsamlingen gjennom sakslista og taklet fint alle mer eller mindre intrikate endringsforslag fra diverse forslagstillere, ingen nevnt ingen glemt. Selv valgte jeg en særdeles passiv rolle og det var nok like greit. Ellers var det en hyggelig - ja rett og slett hyggelig - atmosfære helt annerledes enn det første landsmøtet jeg deltok på som må ha vært i begynnelsen av 80 - åra en gang. Da var vi på Olerud hotell og det var Else Granheim som rulte. Vi i BUF følte oss som et hår i suppa, og da vi skulle fremme et forslag som jeg ærlig talt ikke husker nå men som likevel ble betraktet som særdeles kontroversielt ble forslagstilleren introdusert som "en som heter...". No hard feelings salige fr. Granheim, det begynner å bli noen år siden.

Til og med gubbeåpninger får de til i Hamar. Egentlig hadde jeg som republikaner tenkt å drite i hele greia siden kronprinsen skulle åpne, men så ville jeg altså ha med Knut Olav Åmås foredrag og siden jeg likevel våkna før vekkeklokka ringte og kort sagt for å unngå at en lang historie blir enda lengre oppførte jeg meg pent og reiste meg de to obligatoriske gangene akkurat som alle de andre. HKH begynte med å lese høyt fra Victor Hugo og sjarmerte ellers hele gjengen, skam å bekjenne - og denne sitter langt inne folkens - inkludert meg sjæl. Så kom fr Huitfelt og hun sjarmerte ingen. Det gjorde derimot ordføreren, som var både morsom og dessuten hadde vett til å slutte i tide. De fleste ordførere skulle ha noe å lære her. Og Åmås leverte også, sikkert unødvendig å si.

Og ellers gikk det jo i Leseår og Ebøker. Siden jeg - som vanlig - så kjekt har overlatt til andre å komme med de detaljerte referatene vil jeg bare vie litt oppmerksomhet til Nye Deichmans seminar, som ikke uventa var særdeles godt besøkt. Liv Sæteren åpnet i kjent stil med vyer og visjoner over en lav sko så det rent svimlet for undertegnede. Jeg sier det med en gang. Biblioteket blir DRIT stilig! Så får vi bare håpe på at det ikke blir noen ny finanskrise innen 2017 eller helst 2015 slik at Nye Deichman er i stand til å fylle biblioteket med personale og alt det andre nymotens stæsjet i Sæteren vyer. Regner også med at rullestolbrukere greit skal kunne manøvrere seg oppover etasjene på jakt etter nye opplevelser slik Sæteren så levende beskrev det for oss. Og at man ikke gjør den samme tabben som Operaen har gjort med hensyn til synshemmede. Typisk meg altså, alltid skal jeg nå henge meg opp i disse trivielle tinga, og apropos det så konstaterer jeg også at Deichman skal ha enda mindre oppbevaringsplass til bøker enn de har i dag. Og som Sæteren selv nevner, sikkert er det mye plass å hente i kasseringer (ikke for å skryte men jeg har bidratt med atskillige tusen bind sjæl også, og flere hadde det blitt hvis jeg ikke hadde blitt holdt igjen, men la oss ikke rippe oppi det nå, sikkert en kjent konflikt i ethvert bibliotek, og her fant man enda en fordel ved E-boka) men likevel; skal Deichman som også er fylkesbibliotek bli et ikkevoksende bibliotek? Eller regner man glatt med at det er slutt på papirbøker i 2017? Hvorom alt er for å si det slik, la oss endelig håpe, av hensyn til Oslo bys befolkning, alle unga opp til 9 (mens 10 – 12-åringene skal så uttafor med store øyne, fru Sæteren????) som skal ha sin egen spennende avdeling som vil få ethvert lekeland til å miste glansen og ikke minst av hensyn til det prøvede Deichmanske folk; la oss endelig håpe at bygningen er klar innen helst 2015 eller i hvert fall ikke en dag seinere enn 2017, med uteservering og vannspeil OG det hele!

Og problemene rundt E-boka? Burde jeg ikke ha skrevet noe om dem også. De mest optimistiske finner ingen problemer overhode, Tone Moseid frykter at bibliotekene med stadig synkende mediabudsjetter ikke har råd til E-bøker, og Morten Harry Olsen frykter at inntektene til forfatterne som tross alt PRODUSERER tekstene blir så lave at de må finne seg noe annet å gjøre. Selv er jeg SELVFØLGELIG positiv som bare rakkern mens jeg innerst inne gleder meg for hver dag det fremdeles finnes papirbøker.

På tide å ta en joggetur for å forbrenne noen kalorier etter eting fra morgen til kveld!

PS: Det eneste dumme jeg kom på var at etter å ha lest den omfattende deltakerlista ( ga opp en eller gang mellom H-en og I-en) var det flere bloggere jeg hadde håpt å treffe ”live”. Men fankern heller, med SÅ mange deltakere og et SÅ solid program blir det jo som å lete etter den berømmelige nåla. Og høystakker skulle det vel være nok av på Hedemarken.

PS 2: For dem som ennå ikke har fått den med seg; her en liten billedreportasje om absolutt helt uvesentlige ting som ikke vil få noen betydning for den framtidige utviklinga av biblioteksektoren her i landet.

Til slutt et bilde av den flotte bokbussen. Grunnen til at teksten på bussen er speilvent er at fotografen fikk et anfall av kunstneriske ambisjoner! (Ja jeg veit at det finnes mer elegante måter å redigere bilder på bloggpostene, men pokker heller!)

3 kommentarer:

Bente Bing Kleiva sa...

Du verden, du har da fått med deg en mengde i løpet av noen få dager! Det er vel kanskje de "ikke-så-vesentlige" tingene som er de viktigste! Ellers har jeg stor sans for bildet av bokbussen, det er ikke ofte man får slik i pose og sekk (seg selv og foto-objektet).

elis lesebabbel sa...

Takk for skryt og takk for sist! Og du kom deg vel hjem skjønner jeg!

Bente Bing Kleiva sa...

I like måte, takk for sist! Det tok sin tid å komme hjem, tåke på Gardermoen, men jeg kom "bare" en og en halvtime forsinka... da var det kjekt at eldste sønn med samboer hadde tatt ansvar og laget pizza til hele folket! Noen goder skal man jo ha for år med oppdragergjerning!