Men hesteboka først. Berit Bertling debuterer som barnebokforfatter i serien om Milla og vennene hennes i stallen. Forfatteren er selv ridelærer og har før skrevet fagstoff mens det ser ut som at dette er forfatterens første skjønnlitterære forsøk. Språklig sett kan man ikke si at det tar av, men regner med at det ”hestefaglige” er etterrettelig. En del spenningsmomenter;
- En vanskjøttet hest,
- Og dens stygge, uflidde og slemme eier,
- ting som forsvinner i stallen, hvem er tyven
- hva er det med den lite velkledde Eline, hva slags hemmeligheter skjuler mon hun?
- og hva er det med Oda, fortsettelse følger i neste bok.
- Det er til nå kommet ut to bøker i denne serien og mer er det vel egentlig ikke å si.
Myriam H Bjerkli er med Mickel i mål ute med sin andre barne- og ungdomsbok, en helt grei fotballbok. Her er helten 14, keepertalent (sikkert bra at keeperne får litt oppmerksomhet, kan ikke huske å ha lest om keepere som hovedpersoner før, men kan jo huske feil). I tillegg til stoff relatert til fotball er det også litt kjærlighet, vennskap, dessuten en moralsk historie; Mickel skammer seg over stemora si som er helt OK men svært overvektig. Et annet budskap er at det er helt greit å være homofil (bestekameraten) og det er det jo ikke vanskelig å være enig i.
Så endelig en bok om fotballjenter. Det ER ikke første gangen vi møter jenter som spiller fotball i barnelitteraturen men dette er utrolig nok første fotballboka hvor jenter spiller alene og ikke sammen med gutter! Nå snakker jeg om Taklinger av den svenske forfatteren Mikael Törnqvist. Den svenske tittelen er litt mer "jentete"; Fotboll och kyssar.
Hovedpersonen, Emma, er 11-12 år, har nettopp begynt med fotball. Boka har en lun humor med en trygg grunntone, treneren er helt OK, foreldrene er greie, det samme er lærerne, litt venninneintriger er ikke til å unngå, men til å leve med. I tillegg til fotball litt kjærestehistorier, klassefester etc. En bihistorie er om en klassevenninne som den voksne leser fort skjønner er utsatt for grov omsorgssvikt. Muligens tatt med for å gi handlinga litt ”edge”. Heller ikke denne forfatteren briljerer med den store litterære spensten, innimellom BLIR det mye trivialiteter, men boka har også partier som det svinger litt mer av. Som scenen der Emma oppdager blåmerkene på klassevenninnens legger. Og skildringa av første kampen hvor Emma er livredd for ballen er ganske morsom og tatt på kornet. Det virker også på meg – med forbehold om noe begrensede fotballkunnskaper – at forfatteren har litt peiling på hva han skriver om. Det ser ut som at dette er første bok i en serie.
Til slutt kan man jo i det vide og det breie lure på hvorfor hestesporten fremdeles er forbeholdt jenter mens jentene forlengst har erobret fotballbanen. (Om enn med noe mindre oppmerksomhet enn gutta, i hvert fall på elitenivå!) Og DETTE skulle kanskje oppfordre til å fortsatt holde gutta vekk fra stallen.
PS: Om ALLE gutter liker fotballbøker? Nei. Kanskje til og med færre enn noen tror. ER det noe gæernt med dem som ikke gjør det? Nei.
2 kommentarer:
En kollega som er hekta på hest, leste boka og var godt fornøyd, mye bra hestestoff her, ja! I vårt område hvor hest er tingen, så er slike bøker gull verdt. Litterær kvalitet! Hvem bryr seg om det når forfatteren vet hva som foregår i en stall!
Nei pokker heller! DER har du vel et poeng!
Legg inn en kommentar