Den store tomheten

I morra skal jeg gå på badet hvor jeg garantert er førstemann og etterpå spise en stille frokost på et tomt kjøkken. Jeg skal ikke stå i dusjkø, jeg veit at det er ledig på do og jeg trenger ikke hjelpe andre enn meg sjæl når jeg skal ordne meg med mat. Ingen Isabell eller Daksha eller Mirnesa holder meg i armen når jeg går over gårdsplassen. På jobben er det ingen å tulle med og ingen å fjolle med og ingen å le sammen og ingen inspirerende samtaler og bare trivialiteter å snakke om. TV-serier og servere som er oppe eller nede og vaktlister og rapporter og mappami og herremegguuuud! Der er det ingen som forlanger at jeg skal danse på bordet. Ingen Kristin å ordfjolletulle med og ingen Marius å gå ut og røyke med. Ingen Bernt som hamrer løs på klaviaturet så djevelen selv kan gå å legge seg. Ingen støyende Mirra med den herlige dialekta si som leser en dramatisk fortelling fra virkeligheten høyt for meg fordi hun gruer seg sånn til å lese den til DAISY-lydboka. Ingen å spille ALIAS med til over midnatt og vel så det under latter, skrik, skrål og full jubel. Ingen gåtefull nysgjerrig forskende Stina med sin forunderlige innviklede filosoferende tanker som er i dypeste laget for meg men jeg prøver å la være å vise det. Ingen pianospilletrilletralling nei da jeg hadde nok tålt Til Elise en gang til. Ingen vakker Martestemme og da var jo aldri Isabella med silkehåret langt unna heller med sitt yndige henførte nydelige ansikt. (Litt mange adjektiver men jeg måtte ha dem med). Ingen tålmodige Ingunner å forstyrre på datarommet når jeg skal prøve å skrive blogginlegg med innvendig mus. Ingen glade Christinaer som viser fram fangsten fra Skriveleirens obligatoriske shoppingrunde. Ingen å snakke om litteratur med under middagen, frokosten, kveldsmaten og i dusjen. Ingen flere beskjeder som skal gis om nye håndklær eller dagens program eller oppmøtetider på gårdsplassen eller andre ting. (Gudene veit om noen hører etter, men er’e så nøyea!) Jeg føler meg tom tom tom men jeg burde vel bare være glad glad glad for at det ble vellykka denne gangen også. I Idas tale til deltakerne takket hun meg også for at hun fikk oppleve dette men det er jeg som skal takke. I morra skal jeg sette meg på sykkelen, trille nedover mot gryta og sørge for at deltakerne får lønna si. Og snart skal jeg legge ut tekster på NLB-webben, sende ut DAISY-boka, slette alle mailer som jeg ikke har turt å slette for alle tilfellers skyld. Kanskje noen kommer til å spørre meg hvordan det gikk med skriveleiren også og ikke bare for å være høflige. På tide å hive skittentøyet i vaskemaskina.