søndag, juni 10, 2007

Frem fra glemselen

Plutselig fikk jeg for meg at jeg skulle lese denne boka igjen. Det er en bok barne- og ungdomsbibliotekarer enten
1) har lest
2) ikke har lest men : med fare for å heve pekefingeren nå;
3) burde ha lest.
På norsk er det kommet 8 bøker i serien mens det egentlig er 14 bøker i alt.
Handlingen er fra et ikke definert sted i en ikke nærmere definert tid men i primærnæringens tidsalder med bønder, jegere, gjøglere etc.

Silas er en outsider og en uredd villstyring, 12 - 13 år i begynnelsen av serien. I denne første boka dukker han opp i et bondesamfunn av rike slemme bønder og fattige undertrykte som for eksempel gjetergutten Ben-Godik med klumpfot. Og den blinde Maria. Og så har vi oterjegeren som gjør opposisjon mot de mektige.
Etter hvert får Silas brynt seg og blir mer moden så denne serien kan også kalles en utviklingsroman. I denne fjerde boka stifter Silas et eget samfunn for de skjeve og utilpassede. Egentlig kan man også begynne å lese her men de fleste vil vel ha med seg begynnelsen. Kan forfatteren ha latt seg inspirere av denne kjente danske bydelen?

Budskapet i bøkene må være at alle har sin plass, alle er verdifulle og dessuten er det en klar samfunnskritikk i bøkene. For de undertrykte mot de privilegerte.

I Oslo ligger bøkene i stabler på hyller og i magasiner. Bare to bøker av hele serien er utlånt akkurat nå. Skoleavdelingen vurderer å kassere ett av sine i alt 21 eksemplarer av den første boka. Beslutningsvegring Skoleavdelingen?

Tid for litt guggling:

Dansk wikipedia: ikke mye om denne forfatteren?
Neimen hva i svarte : passord?
Her fant jeg fandeme en blogg. Den skal jeg se mer på siden og legger den også ut her.
Her litt mer biografisk stoff og
her ser vi at boka er kanonisert. Av selveste kulturministeriet.

PS: Mitt eksemplar er en seinere utgave fra 1989. I serien Disney junior bokklubb (!). I mellomtida har oversetteren gifta seg. Og omslaget! Grøss! (Originalomslaget er laget av den fantastiske danske illustratøren Svend Otto S)

PS 2
Ser at filmatiseringen av Gummi-Tarzan ansees som den beste filmen i følge Børnekulturkanonen, men danskene har laget flere gode filmer også basert på andre av Ole Lund Kirkegaards bøker. For eksempel denne.

PS 3 : Ser her at Ole Lund Kirkegaard likevel ikke begikk selvmord slik man har trodd. Og hvis det er sant er det nu mæget godt!

PS 4 : Og så ser jeg at han er vokst opp her. Og en gang bodde jeg og min familie på dette vandrerhjemmet. Et dejlig sted!

PS 5 : Danmark er sgu et dejligt land og de siste årene har vi leid feriehus her men i år skal vi driste oss til å prøve noe helt nytt, så da leier vi feriehus her.

PS 6 : Danmark : hvorfor siger I ”film” også i flertall og ikke ”filmer”

PS 7: Cecil Bødker kommer for resten fra dette stedet. En koselig by med en spennende historie. Der har vi også bodd på et hyggelig vandrerhjem men nu har de fandeme bygget et nytt!

PS 8: Jeg kan jo ikke gi meg til å ramse opp alle vandrerhjem og feriehus vi har vært på men som alle skjønner er jeg en ekte Danmarksvenn.

Dagens siste PS : Deichman. Ikke for å gjøre et stort nummer av det men det lille heftet om Carit Etlar som jeg antar fremdeles ligger i vertikalordenen bak skranken i barneavdelinga er det jeg som har donnert. Kjøpt for 10 (danske) kroner på Bymuseet i Fredericia.

7 kommentarer:

Zenia sa...

Hej Eli
I Danmark er vi mange der er ret mugne over kulturkanonen. Og børnekulturkanonen er helt latterlig.

Jeg bor i Fredericia. Nede ved stranden. Du kigger bare ind hvis du skulle komme forbi :)

Norge: Hvorfor kalder I Anne fra Grønnebakken "Anne fra Bjørkely"?

elis lesebabbel sa...

Godt spørsmål, Zenia! Men jeg har dessverre ikke noe godt svar på det spørsmålet. Det eneste jeg kan si at den første utgaven kom ut i 1918 og den het Anne fra Birkely. Den var oversatt av Elise Horn men de senere utgavene er oversatt av Mimi Sverdrup Lunden (antakelig fra og med 1940) og nå heter boka Anne fra Bjørkely. Birk er en eldre (danskere) form for bjørk men det betyr altså det samme. Kanskje den første oversetteren syntes det hørtes bedre ut enn Anne fra Grønnebakken? Og så måtte Mimmi Sverdrup Lunden bare følge opp.

Winnie the Pooh er også oversatt flere ganger til norsk.

Så heldig du er som bor i denne smukke byen og attpå til nede ved stranden!

Anonym sa...

Den første danske udgave hed også Anne fra Birkely.
Man ved aldrig hvad oversættere tænker...

Ole Brumm kalder vi jo Peter Plys. Det har han heddet hele tiden. men har jeres Ole heddet noget andet?

Jo, det er dejligt at bo i en by som Fredericia med masser af natur. Vi har dog også mange snegle!!!!

Jeg tillader mig at henlede opmærksomheden på dette indlæg - apropos Anne fra Grønnebakken/Bjørkely/Birkely/Green Gables : http://www.fortaellingen.dk/blog/?p=330

elis lesebabbel sa...

Hei igjen Zenia
Har ikke lest Anne fra Bjørkely i seinere tid (etter at jeg ble voksen) men derimot Emily-bøkene av samme forfatter. Først en for å se hva det var og deretter måtte jeg jo lese resten også. De har kvaliteter som holder ennå i dag. Og det kan man ikke si om alle klassikere. Dette skal jeg jammen blogge om en gang. Ole Brumm har alltid hett Ole Brumm på norsk uansett oversettelse. Den nest siste oversettelsen var ved Torbjørn Egner (eller var det med H? Gidder ikke å sjekke i sommervarmen). Og da ble de veldig Egnersk. Så det var nok på høy tid at bøkene ble oversatt på nytt, da av Tor Åge Bringsværd og Marianne Koch Knudsen. Du kjenner måske hans Brumm-side?

Har lest din bloggpost men hvorfor skal man ”træde varsomt når det gælder smag” . Men du mener måske barn. Da er jeg enig. Men vi voksne må kunne diskutere litteratur og være uenige og kunne si hva vi mener uten å gå på silkeføtter. Dessverre er det ikke alltid slik og det er jeg drit lei av!

Og hvordan er badetemperaturene i Fredericia nå. Bra antar jeg? Og tobakkplantene er vel i full blomst nu.

PS: min sønn (23) er oppflasket på Egners Ole Brumm og han nektet noen andre utgaver. Så da jeg jobbet her på barneavdelingen pleide jeg alltid å si til foreldrene at de måtte avgjøre en gang for alle hvilken utgave de skulle introdusere for sine barn.

Zenia sa...

Hej Eli
Vi har da 20 grader i vandet og næsten 30 i luften:) Faktisk for varmt.
Jeg er helt enig i at man bør kunne sige sin mening. Jeg gør det tit og får smæk for det. Man hav ikke ondt af mig det har jeg ikke selv.

Jeg synes bare at det er ret tankevækkende at folk kan føle sig ramt på sin person når man kritiserer bøger de har læst og kan lide. Prøv feks. at læse den efterfølgende debat på dette indlæg: http://www.fortaellingen.dk/blog/?p=67

Jeg har netop ledt efter Bringsværds Brumm - årbøger. Fandt dem i norsk net-antikvariat. Hurra. Dem glæder jeg mig til at læse.
Hav en god dag i Norge :)
Zenia

elis lesebabbel sa...

Hei igjen søde Zenia!
Heftig debatt! Det jeg savner i Norge er en slikt fora (blogg) der alle som jobber med barne- og ungdomsbøker kan diskutere barnelitteratur. For her i Norge er det knapt noen debatt i det hele tatt. Foreløpig får jeg nøye meg med å anbefale bloggen din her. Nei bøkene har ikke noen "skadelig virkning". Det er ikke det som er problemet. De er bare skide dårlige! I Norge har debatten bølget litt fram og tilbake gjennom årene. Og nå får vi en ny runde med Nancy Drew. Og – ja – i tilfelle du lurer : Noen av Jan-bøkene er også oversatt til norsk.

Zenia sa...

Ja men kære Eli, det laver vi da bare. Altså en blog for nordisk debat om børnelitteratur. Men hvad nu hvis vi er de eneste der sådan rigtig gider diskuterer det :)

Min mand (som også er bibliotekar)og jeg har faktisk diskuteret det før. At man burde lave nogle faglige blogs hvor man kunne sprælle med erfarings/meningsudveksling.
Mulighederne er legio.

Men nu skal jeg drikke kaffe og se Charlottes Web (hvad mon den hedder i Norge?) på film. Det har jeg glædet mig til. Holder meget af bogen.
Bedste hilsner
Zenia