Waiting for the summer rain

En gang da jeg jobbet her kom en jente fra denne skolen og spurte om vi hadde bøker i denne serien. Hun hadde vært på sommerferie hos bestemor og der hadde hun funnet en bok i serien.

• Var det på Sørlandet?
• I et stort hvitt Sørlandshus?
• Regnet det?
• Var det oppe på loftet jentungen fant disse bøkene?
• Satt hun der forslukt i boka mens regnet trommet på taket?
• Dette får vi aldri vite.

Men bøkene hadde vi! I magasinet. Og jenta snudde godstolen med ryggen mot avdelinga og med nesa i boka var hun borte for denne verden.

Og nå kommer jeg endelig til poenget.Dette er en typisk bok som tida har løpt i fra. Som ikke hører hjemme på bibliotekhylla og knapt nok i magasinet. De litt sånn fare out bøkene.

Men først en liste over bøker som fremdeles forsvarer sin plass på hylla.

• Anne og Emely-bøkene
• Nybyggerbøkene av Laura Ingalls Wilder. Glem denne TV-serien!!! Norge har ikke oversatt den siste boka i serien og det er en skam og skandale!
• Denne boka også. Men her er jeg mer i tvil.
• Ja jeg gidder nå ikke å ramse opp all verdens bøker heller men disse bøkene er nå fremdels morsomme, da! Nei noen utviklingsroman er det ikke akkurat.
• Men hva med Sidsel Sidserk??? Alt for mange "sånne" bøker på hylla vil nok skremme vekk unga. Rasmus Løland? Og denne karen for den delen! (Er dette fremdeles en diskusjon blant barnebibliotekarer?)

Bøker som bør parkeres i magasinet for godt:

• Anniken Prestegaren av Dickens Zwilgmeyer. Ikke var hun vakker og svært beskjeden men hun hadde et hjerte av gull. Og så endte det jo ganske trist. En skjønn bok som fremdeles beveger men altså litt avlegs. Men som sikkert ville blitt elsket av mange ”unge piker” også i dag. Kan jo ta med Inger Johanne-bøkene i samme slengen.
• Og fremdeles er det de som elsker denne boka. Ikke helt up to date i dag, nei! ”Pollyanna” er jo også blitt et eget begrep i dag.
• Barbra Ring: herregud! Slipp nå ikke dette løs på unga da! Selv om hun var en aldri så fremragende barneskildrer.
• En av mine sterkeste litterære opplevelser som barn var denne boka. Det var første gangen jeg ble introdusert for ondskapen. Antakelig en skjellsettende opplevelse i mitt liv. Men nå har tida så avgjort løpt i fra den. Selv om denne forkortede norske barneutgaven er mindre rasistisk enn den opprinnelige utgaven.Og selv om forfatteren hadde de beste intensjoner var hun uunngåelig barn av sin tid og boka er ikke uten rasistiske undertoner. For å si det mildt. Det er ikke uten grunn at Uncle Tom var/ er et skjellsord blant svarte aktivister i USA.
• Og så var det jo disse bøkene da. Som Gyldendal ga ut på nytt i forbindelse med bryllupet. Attegåran!

Og nå kommer jeg til nok et poeng. (To poeng i samme bloggpost! Slå den!) Alle barn burde ha tilgang til et loft hvor de finner disse avlegse gammeldagse utdaterte bøkene. Parolen må bli: unga ut i magasinene!

PS: For vi KAN bare ikke ha dem framme på hylla!
PS 2: Stilig dame denne fru L.M.Montgomery!
PS 3: Stompa hadde en revival i 90-åra: Gud så stygge omslag! Bøkene skal være de gamle gode gule de! Får vel ta med denne Stompa-nostalgiske sida.
PS 4: Hvis du mener at jeg angriper noen av din barnsoms yndlingsbøker så les dem på nytt igjen!
PS 5 : Her et moderert alternativ til å slippe unga ut i selveste Magasinet. (Grøss og gru, ja!) Lag en bestemors loft-avdeling i biblioteket. Med lydeffekter? Nei forresten : ikke bare regnværslyder. Det ER lov å sitte inne å lese i all slags vær. En ide for nye Deichman? Idéen er i hvert fall gratis!
PS 6: En gang hadde vi en utstilling på barneavdelingen med gamle ungpikebøker. Svært populært!
PS 7: Apropos Mette Marit- bøkene. Revivalen ble aldri noen suksess på Deichman i hvert fall. Annerledes på landet kanskje...
PS 8: i en ikke alltfor fjern fortid hadde bøker av afrokamerikanere emneordet negerlitteratur i kortkatalogen på bibliotekene. (Eller var det bare Deichman?)
PS 9 : Takk til Tonita som inspirerte meg til å skrive denne bloggposten.