Crossover

Bokhøsten er i full gang og barne- og ungdomsbøkene strømmer på. Vi starter med et par bøker som passer for eldre ungdom. Først en

E-POSTROMAN

Det blir pinlig uansett av Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland er en E-post-roman. Elias, som nettopp har flyttet til byen og bor sammen med sin mor i en trang leilighet på Tøyen kommer ved en tilfeldighet over mailadressen til Susanne, han tar sjansen på å sende en mail, dette setter i gang en mailkorrespondanse, i starten noe forsiktig og famlende men etter hvert med mer temperatur.

Det er altså to av våre beste forfattere som barker sammen her, én svært etablert og én av våre nye håpefulle. Forfatterne møtte ikke hverandre i løpet av den tida boka ble skrevet, og teksten ble ferdig etter 13 dager. Og volia: en bok! Begge personene kommer godt fram i teksten, både den godhjertede og selvironiske Elias og Susanne som ikke tør å stole på at noen kan like henne. Ungdommens sårbarhet tatt på kornet kan man vel si. Boka har – ikke forbausende for dem som kjenner Sortland bøker – noen kunstreferanser. Et gjennomgående mantra i boka er enigheten om at de ikke skal treffes. Hvordan akkurat det går kan dere jo gjette selv.

LONESOME SUZIE

Mens både Sortland og Tronstad ( den sistnevnte i hvert fall SÅ langt i løpet av sitt korte forfatterskap) er svært produktive forfattere, kan det ta år mellom hver gang Synne Sun Løes kommer med ny bok. Og da er det alltid grunn til å få forventninger. 18 år gamle Tove Blad i boka  Stille, stille, stille er svært ensom. Hun bor sammen med sin far. Og det er virkelig bare de to. Hun omgåes ingen annen, er redd for å leve og vil helst slutte på skolen. Faren er bekymret over situasjonen og ønsker at Tove skal gå til psykolog.

”Jeg vil ikke at du skal bli som meg”.

Det nære forholdet mellom far og datter er fint skildret og med mye nerve, stilen er poetisk på en uaffektert måte som jeg liker. For eksempel avsnittet som skildrer noe så hverdagslig som at faren  pusser jobbskoene.  Gidder ikke å sitere alt, men sekvensen avsluttes slik:

”Jeg hører på pappa som pusser. En rytme, en myk melodi. Ønsker at den aldri skal slutte. ” s. 23.

Boka handler også om døden, som var et enda mer fremtredende tema i Sun Løes forrige bok, brevromanen ”Tilstrekkelig vakkert”.

Et vendepunkt og en utfordring for Tove kommer når Julian begynner i klassen. Han har også sitt å slite med, men har mer stayerevne enn Tove. Enda en viktig person for Tove blir Julians alkoholiserte mor, som har gitt ut flere diktsamlinger.

Bør kanskje avslutte med at boka-  tross alt -  har en optimistisk slutt. 

En utmerket bok på alle måter ( det er tre år siden forrige roman kom ut) og man kan ikke si annet enn at forfatteren har brukt tida godt. Så da får man bare bære over med denne bibliotekarklisjeen som jeg selvfølgeig ikke kan unnslå meg for å sitere:

"En gråhåret bibliotekardame i lilla strikkekjole sitter bak en skranke. Stabler bøker i høye, rette tårn. Rundt halsen henger et par briller i en solsikkegul tråd. Hun ser opp på oss, smalt og litt skeptisk."

Til slutt en passende sang.



Ja, jeg veit at det er The Band som opprinnelig laget denne låta, men det er Blood, Sweat og Tears coverlåt jeg husker fra min egen ungdom. Så da blir det den i dag.

Konstaterer forresten at Synne Sun Løes har skiftet forlag siden sist. Sikkert ikke noe dramatisk i det.

PS: for å feie all eventuell misforståelse til side : det er IKKE gæernt å være en produktiv forfatter.

PS 2: når man snakker om E-postromaner kan man jo dra fram Svart kalv@kvit snø av Hans Sande som er en artig samtale mellom mor og sønn, en ku og kalven som har rømt hjemmefra, fordi han har oppdaget en del ting som moren kua ikke vil ta innover seg. Boka handler blant annet om frihet kontra trygghet. Dessverre utsolgt men finnes på et hvert velutstyrt folkebibliotek. Kan jo også benytte anledningen til å minne om brevromanen Glødende hjerters liga bind 1 og 2 av Tande P og Klaus Hagerup, som begge går tilbake til sin egen tenåringstid i 60 – åra. (Gyldendal 1993). En fin blanding av humor og sårhet.

Mursteinsommer

HARRY HOLE IS BACK IN TOWN

Og hva har jeg lest denne sommeren, da? Jo, altså: i forbindelse med en viss utgivelse av siste bok til en viss krimforfatter hadde den alltid like oppfinnsomme festkomitéen på jobben funnet ut at den faglige delen av årets sommerfest skulle være en guidet tur i Jo Nesbøs fotspor med en av byens Oslo-guider. Egentlig en riktig så god idé, og turen ble avsluttet med et besøk på hovedpersonen Harry Holes stamsted Schröder, et utested jeg varmt anbefaler – uavhengig av omtalte litterære person. Et riktig koselig såkalt brunt sted på St Hanshaugen – selv om ikke prisene er så ”brune” lenger. Det er da også en god stund siden de var.

Mindre kjennskap  hadde jeg med Nesbøs krimbøker, men nå har altså også jeg gjort min bibliotekariske borgerplikt og lest én av bøkene om Harry Hole, nemlig Rødstrupe. En skikkelig pocketmurstein innkjøpt til en svært fordelaktig pris på NOK 49,- . Og hva synes jeg om denne boka da? Mulig jeg er den eneste i dette landet som ennå ikke hadde dekket dette hull i min litterære dannelse, men for sikkerhets skyld: Harry Hole er en forfylla og ukonvensjonell etterforsker som går sine egne veier på tvers av normer og regler, men har et bankende hjerte for dem som fortjener det. Joa. Kjenner jo typen fra før. Boka var spennende og HH passe trivelig og i det hele tatt en helt OK krim, muligens over gjennomsnittet.

JOHN IRWING

Ellers har jeg da endelig fått John Irvings siste i hus; I en og samme person. En bok jeg har hatt lyst til å lese i lange tider. Mitt eksemplar er i hardback og egnet seg derfor dårlig som reiselektyre, så denne boka har jeg lest litt sånn innimellom. Men så begynte jeg  å irritere meg litt over all ORDRIKHETEN hos denne forfatteren. Det er liksom ikke grenser for utbroderinger, eller fortellerglede vil vel noen kalle det. Nå har jeg kommet til side 122 ( av 482) men har ennå ikke gitt opp. Selv om litteraturdjevelen altså lurer litt truende i bakgrunnen.

JUDITH HERMANN

Da var det jo en sann lise å lese bøker som Alice av den tyske forfatteren Judith Hermann, en for meg – til nå - ukjent forfatter. Korte konsise noveller - som innbyrdes henger sammen – om en ung kvinne og fem menn som hun på forskjellige måter har hatt forhold til – og som alle dør. (Uavhengig av henne må vi vel legge til, og for sikkerhets skyld, ingen krimbok dette. Ikke på noen måte! ) Ikke ett unødvendig ord, alle valgt med omhu.

BIRGITTA STENBERG

Ellers har det vært forholdsvis lite lesning i denne ferien, dette fordi vi droppet den sedvanlige ferihusferien. Feriereisenes litterære reisefølge har i hovedsak vært Birgitta Stenberg. (Endelig fant jeg et par pocketbøker av henne i et antikvariat på den sedvanlige senilturen til Göteborg i påska!)

Den selvbiografiske Kärlek i Europa, også  en bok av mursteinformat,  kom første gang ut i 1981 og skal ha forårsaket et ”smärre ramaskri” i Sverige – uten at jeg nå kan peke på akkurat hva i denne boka som har skapt slik røre i nabolandet. Eldar och is som var den første boka jeg leste av denne forfatteren omhandler tida før handlinga i Kärlek i Europa men kom ut nesten 30 år seinere; i 2010. Alla vilda som jeg leser akkurat nå ( og som er mindre omfangsrik ) kom ut i 2004. Den forteller hva som skjedde etter Kärlek i Europa. Så langt om kronologien.

Tilbake til Kärlek i Europa. Dette er en handlingsmettet fortelling om Birgittas opplevelser fra hun er 18 – 20 år. Hun forlater Sverige og frister tilværelsen blant andre bohemer og outsidere i blant annet Paris og i Roma. Det er ei ung jente med en utømmelig og hemningsløs appetitt på livet vi har med å gjøre. Hennes dumdristighet setter henne i flere farlige situasjoner og det er egentlig et under at hun i det hele tatt overlever. Boka skildrer vold og flere brutale overgrep – og voldtekter. Hun er konstant blakk, og bruker medikamenter for å stille sulten. Alkoholforbruket er stort og hun går heller ikke av veien for andre stoffer.

Først bruker hun menn som middel til å komme til penger og posisjon, men velger siden å leve lesbisk, blant annet for å frigjøre seg fra mennenes undertrykking av kvinner. Hun har flere forhold – noen temmelig destruktive. I dokumentarfilmen ”Alla vilda” ( 2012) møter hun igjen flere av sine tidligere elskere.

Boka gjennomsyres av en sterk drøm om å bli forfatter. Fast følgesvenn er notisboka, hvor hun samler erfaringer og historier til det ”heliga som kallades litteratur”. Hun går langt for å overskride grenser, alt fort å samle erfaringer til sitt framtidige forfatterskap. Hennes frihetstrang er også sterkt fremtredende, hun velger alltid friheten og uavhengigheten på bekostning av tryggheten.

Med andre ord: dette er ei dame som har levd et innholdsrikt – og til tider - hardt liv. At hun fremdeles – nå 81 år gammel - er en sterk personlighet vel verdt å lytte til viser denne ferske Youtubevideoen fra sommerens Stockholm Pride hvor hun blant annet forteller om homokampen både før og nå.



Den som ikke får klump i halsen av dette er en hard nøtt. Artisten Alexander Bard følger opp med et sterkt angrep på Putins homofobe politikk.

Og når jeg først er inne på DET temaet : De forstokkede IOC-lederne med Heiberg i spissen
vil ikke godta selv en liten regnbuepin i OL i Sotsji, fordi det er POLITIKK må vite!  For at vi ikke skal forgå i totalt humørhavari kan jeg anbefale Anne Holts flammende innlegg mot Heiberg og resten av IOC-kostebinderiet i Dagsavisa i dag.

Litt tilbake til Stenberg igjen: ja, det ER hun som har laget teksten til de artige billedbøkene om Billy. Så vidt jeg kan se er det bare én av voksenbøkene i hennes store produksjon som er kommet på norsk, den heter Rapport og handler om amfetaminbruk inspirert av hennes eget liv.

OG DET VAR DEN SOMMEREN

Så er høsten kommet for fullt, ferien er over og det er vel på tide å begynne å lese barne- og ungdomsbøker igjen. Av bøker som venter på lesning akkurat nå er blant annet "Det blir pinlig uansett" av Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland, og den boka har jeg jo visse forventninger til. Og i følge Samlagets høstkatalog ser det ut som at Hovlands lenge bebudete ungdomsbok også er i kjømda.

Og derr erklærer vi høsten for åpnet! TAAARAAA!

11 august

There will be a light

Så har man vært på litterær vandring igjen

Man kan jo fnyse foraktfullt over litteraturturismen, og det er det da også blitt gjort, men fankern heller, dette er uskyldig moro. Og man plager jo ingen. Guiden får sin mer eller mindre hardt tiltrengte inntekt og resten av selskapet har samme interesser som deg sjæl.

Så: endelig fikk jeg anledning til å følge en vandring i Per Anders Fogelströms spor. Denne med vekt på boka Mina drömmars stad, første del av Stadserien. Som altså er på 5 bind. Før denne serien begynner kommer 3 bøker i en annen serie, og alle sammen følger 8 generasjoner hvis jeg ikke husker guiden feil. Og handlinga durer og går over 200 år! Fogelström har satt seg grundig inn i Stockholmhistorien, så serien er også et historisk dokument.

Sentralt i handlinga i Mina drömmars stad er Henning og Lotten, som når sant skal sies framstår som et til overmål prektig par, men ellers er romanene befolket av et særdeles mangfoldig og brokete persongalleri. 

Her er Nytorget slik det ser ut i dag. Det er atskillig mer vegetasjon enn på den tida romanen skildrer. Da var forholdene mildest talt bedrøvelige;  sykdom, sult  og fattigdom florerte.

 Helt bortest i denne i dag så idylliske husrekka ( kan vel legge til at husene er fra 1700-tallet)

finner vi Nytorget 7, hvor Lotten vokste opp. Da Henning døde i ung alder, flyttet hun tilbake hit sammen med sine barn. Siden guiden hadde fått koden

kunne vi også få komme inn i bakgården. Nå kun herlighet og idyll, i motsetning til 1800-talles trangboddhet og elendige sanitære forhold. (Fotografiene er kanskje ikke så prima, men jeg kunne jo ikke forsinke omvisninga!)

Litt lengre borti gata Tvätterskagården, hvor Lotten og Henning traff hverandre første gang i et bryllup.

Og her en  Malongen, som har en lang historie. I boka var det skole her, hvor også Henning og Lottens barn gikk. (Og faktisk var det også en i vårt følge som kunne fortelle at han hadde vært elev på denne skolen! )

Og her har vi den såkalte Malmgården, hvor de rike kunne dyrke grønnsaker og ha husdyr. (Dessverre var denne fine hagen stengt denne søndagen, så vi får nøye oss med en titt over plankegjerdet, akkurat som de fattige og upriviligerte måtte på 1800-tallet!)

 Her ser vi hagen gjennom en port fra den andre siden,

og her en statue av Elsa Borg, leder  av "bibelkvinnene". Hun kjøpte Malmgården og hjalp de fattigste, blant dem de prostituerte. (Også hun er omtalt i Fogelströms roman.)

Så gikk ferden opp til det som kalles Kåkar ved Vita Bergen. Her er Bergsprängargränd hvor blant annet "tvätterskan" Sofia bodde sammen med styrmannen Nils Ekberg. Begge har en sentral rolle i romanene.

Og her et "hyreshus" hvor det den gangen bodde flere tallrike familier, men som i årenes løp har fått stadig færre beboere. I bakgrunnen ser vi Sofia Kyrka. (Kan vel legge til at hele området er fredet. Beboerne må stå på venteliste for å få bo her, med andre ord er det ikke etter markedstakst slik man kanskje kunne frykte i disse gentrifiseringstider. )

 Til slutt et oversiktsbilde til av dette i dag svært idylliske Maihaugen-alike området.

 Så har vi beveget oss i et annet trehusområde litt lenger nordover på Søder.

 Her finner vi det huset som forfatteren lar være Henning og Lottens første bolig.

Vi passerer også  Per Anders Fogelströms første barndomshjem, en leiegård som var opprettet for enslige mødre, og hvor Per Anders syntes det var en forsmedelse å bo.

 Sine siste år tilbrakte han i Fjällgatan ytterst på Søder

 hvor han hadde en fantastisk utsikt over byen.

Per Anders Fogelströms Terass er like nedenfor. (Det finnes forresten flere "anspråkslösa" serveringessteder her oppe. For de som er på Fotografiska museet: hvis du gidder å klatre opp utallige trappetrinn kan du ta lunsjen her istedet for den overprisede på museet!)

Det passet jo fint at vi også passerte Klippgatan hvor Slas bodde. (Guiden var litt usikker, men jeg har googlet meg fram til at det med all sannsynlighet er huset helt til venstre, i den grad det har noen betydning.) Per Anders var en viktig person for den noe yngre Stig under oppveksten, selv om den eldre Stig ikke skal ha vært så begeistret for bøkene hans.

Også denne forfatteren har selvfølgelig fått sin rettmessige plass på Söder.

Litt tilbake til vandringen igjen; man kan vel si såpass at jeg ikke trakk ned gjennomsnittsalderen hos publikum, men heller ikke påfallende opp! Og selv om temperaturen strengt tatt var i høyeste laget for stadvandringar den dagen var det 19 personer som deltok. Og det skulle vel si litt om denne populære forfatteren posisjon også i dag!

A social blockhead from Denmark

Etter å ha besøkt diverse dikterhjem tilhørende litterære storheter som Undset, Bjørnson og Fröding måtte de dannede litterære fruerne Lande og Frisvold legge sine hoder i bløt for å finne et reisemål som kunne toppe disse! Men så kom Fru Lande på den aldeles geniale idé å besøke fødebyen til den store danske dikter ... ja dere gjetter riktig ... H.C. Andersen! Men denne gangen måtte fru Landes utmerkede Toyota Yaris være igjen hjemme, til fordel for fly og tog! Og etter en reise på 5-6 timer var fruerne framme ved de H.C. Andersenske herligheter.

Her sitter en forventningsfull fru Lande før flyavgang. Kaffe og pillede rejer for å holde seg til det danske.

Som vel de fleste veit, tilbragte H.C. Andersen sine første år i kummerlige kår i Odense. Han ble også utsatt for mobbing og trakassering av verste sort. 14 år gammel forlot han byen, etter å ha mottatt hjelp fra noen som må ha sett hans begavelse. Akkurat dette grunnet de to fruerne Lande og Frisvold litt over. Utseendet var alt annet en fordelaktig og han skal heller ikke ha hatt et direkte vinnende vesen. Men noe må det ha vært ved denne gutten som fikk gode velgjørere til å åpne hjerter og pengepunger.

Men nå har byen – som bildene vil vise - gjort det maksimale ut av sitt verdenskjente bysbarn.

Vel framme i Odense bar det rett til en av byens beste restauranter, Den Gamle kro, hvor de dannede fruer inntok en bedre middag.

Dagen etter gikk kursen først til H. C. Andersens hus, et utmerket museum over den store dikters liv. Det lå vakkert til i grønne omgivelser.

Siden det var såpass grunnt var det ingen svaner i den lille dammen, men desto flere fine andunger. Her har fotografen greid å fange et par av dem før de dukker under vannflaten.

Men før vi gikk inn i museet ble vi anbefalt å se på en "mææææet charmerende" parade relatert til H. C. Andersens eventyr. Riktig så idyllisk,  men siden de to relativt sofistikerte fruer raskt så tegninga overlot vi resten av den smukke forestillingen til de søde små og deres besteforeldre etc.

H.C. Andersen var  etter datidens mål en svært høy mann på 1.85 m. Her til sammenlikning fru Lande som er 1.70. 

Og her sammenlikner fru Frisvold en av sine føtter i størrelse 39 med dikterens som var noe større uten at jeg akkurat husker nøyaktig hvilket skonummer han hadde.

Og selvfølgelig kunne heller ikke fotografen unnslå seg for å fotografere H. C. Andersens gebiss!

Selv om H.C. Andersen selv ikke kunne vedkjenne seg det var han født i enkle kår, og fødehjemmet

er på snedig vis bygget sammen med museet.

Alt møblementet fra den gangen er borte, men museet har funnet inventar etter gamle beskrivelser. 

Vi får vel også ta med en modell av det kjente og kjære eventyret om den stygge andungen. Riktig så stemningsfult!

H.C. Andersen besøkte Charles Dickens ved flere anledninger, dette dessverre ikke til gjensidig glede.  Datteren mente han  "was a bony bore, and stayed on and on" og kalte ham "a social blockhead" .

Vi kunne jo ikke fotografere alt i dette innholdsrike museet, men noen av papirklippene - som H.C. også er kjent for - må vi nesten ta med.

Til venstre et maleri av intet mindre enn Andy Warhol, inspirert av papirklippet til høyre.

Til slutt et papirklipp av sola. (?) Dette er brukt som "landemerke" for severdigheter i byen tilknyttet H.C. Andersens liv.

Etter museumsbesøket gikk vi med faste skritt til H.C.Andersens barndomshjem, i dag inneklemt mellom mer moderne bygninger. Her bodde han altså til han 14 år gammel forlot byen.

Denne slagbenken skal han ha sovet i

og her er kjøkkenbordet og diverse skomakerutstyr - siden faren var skomaker.

Hagen var et fristed for den lille dreng, og faren laget flere leker til ham. Det er egentlig bemerkelsesverdig at gutten slapp å jobbe, slik som andre fattige barn på denne tida var nødt til.

Her er Skt. Knuds kirke, hvor H.C. Andersen ble konfirmert og hvor faren ble begravet, bare 33 år gammel.

Ved åen var vaskeplassen hvor moren vasket klær og drakk brennevin for å holde ut kulden. Hun ble med tida svært alkoholisert og døde av delirium. Vaskeplassen var ikke akkurat her, men litt lengre oppover åen.

Her er skolen hvor H.C. Andersen "løb om med træskoe paa og gik i fattigskole".

Og her  Odense slott hvor moren vasket og H.C.Andersen ofte ble tatt med. Antakelig fikk han hjelp av en tidligere amme av prins Ferdinant til å komme seg til København.

Så kan vi jo ta med litt av bebyggelsen, slik den må ha sett ut på H.C. Andersens tid, nå uten fattigdom og elendighet.

Til slutt kan vi vise noen av de mange statuer basert på HC Andersens liv og eventyr. Her den tapre tinnsoldat.

Tommelise

Den tapre tinnsoldatens båt

Denne modernistiske skulpturen utenfor jernbanener er inspirert av "Skyggen", "Rejsekameraten" og "Improvisatøren" .

 H.C. Andersenstatuen i Eventyrparken,

og ellers ble jo fruerne svært begeistret for denne skulpturen, hvor vi

måtte posere etter tur!

Til slutt tar de litterære fruer en velfortjent skål i særdeles H.C. Andersenske omgivelser før vi inntar en bedre middag på Restaurant Under Lindetræet, som vi også anbefaler varmt.

Dagen etter går turen igjen til København, og som seg hør og bør måtte vi fotografere denne statuen i Kongens Have, hvor den store dikter sitter evig vinkende til folket.

Vi tok oss ikke tid til å besøke den mest berømte statuen av dem alle men kan jo ta med en reportasje hvor reporteren prøver å finne ut av hvorfor akkurat denne statuen er så populær.




Og så kan vi nok en gang minne om at det IKKE var Jørgen Nash som skar hodet av Den lille havfrue i 1968. 



For å lage en feiende avslutning denne dikteren verdig kan vi helt til slutt spille I Danmark er jeg født med tekst av den folkekjære dikter. Denne framføringa er i anledningen Dronningens fødselsdag. Mer danskt enn dette blir det ikke!

PS: Hvis noen lurer på hvorfor skrifta ble så stor kan jeg opplyse om at jeg gikk litt i spinn i  html- helvetet. Av alle de fortredeligheter H.C. måtte gjennom slapp han i hvert fall sånt! 

PS 2: minner om at hvis du vil ha større bilder kan du klikke på dem!