Crossover

Bokhøsten er i full gang og barne- og ungdomsbøkene strømmer på. Vi starter med et par bøker som passer for eldre ungdom. Først en

E-POSTROMAN

Det blir pinlig uansett av Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland er en E-post-roman. Elias, som nettopp har flyttet til byen og bor sammen med sin mor i en trang leilighet på Tøyen kommer ved en tilfeldighet over mailadressen til Susanne, han tar sjansen på å sende en mail, dette setter i gang en mailkorrespondanse, i starten noe forsiktig og famlende men etter hvert med mer temperatur.

Det er altså to av våre beste forfattere som barker sammen her, én svært etablert og én av våre nye håpefulle. Forfatterne møtte ikke hverandre i løpet av den tida boka ble skrevet, og teksten ble ferdig etter 13 dager. Og volia: en bok! Begge personene kommer godt fram i teksten, både den godhjertede og selvironiske Elias og Susanne som ikke tør å stole på at noen kan like henne. Ungdommens sårbarhet tatt på kornet kan man vel si. Boka har – ikke forbausende for dem som kjenner Sortland bøker – noen kunstreferanser. Et gjennomgående mantra i boka er enigheten om at de ikke skal treffes. Hvordan akkurat det går kan dere jo gjette selv.

LONESOME SUZIE

Mens både Sortland og Tronstad ( den sistnevnte i hvert fall SÅ langt i løpet av sitt korte forfatterskap) er svært produktive forfattere, kan det ta år mellom hver gang Synne Sun Løes kommer med ny bok. Og da er det alltid grunn til å få forventninger. 18 år gamle Tove Blad i boka  Stille, stille, stille er svært ensom. Hun bor sammen med sin far. Og det er virkelig bare de to. Hun omgåes ingen annen, er redd for å leve og vil helst slutte på skolen. Faren er bekymret over situasjonen og ønsker at Tove skal gå til psykolog.

”Jeg vil ikke at du skal bli som meg”.

Det nære forholdet mellom far og datter er fint skildret og med mye nerve, stilen er poetisk på en uaffektert måte som jeg liker. For eksempel avsnittet som skildrer noe så hverdagslig som at faren  pusser jobbskoene.  Gidder ikke å sitere alt, men sekvensen avsluttes slik:

”Jeg hører på pappa som pusser. En rytme, en myk melodi. Ønsker at den aldri skal slutte. ” s. 23.

Boka handler også om døden, som var et enda mer fremtredende tema i Sun Løes forrige bok, brevromanen ”Tilstrekkelig vakkert”.

Et vendepunkt og en utfordring for Tove kommer når Julian begynner i klassen. Han har også sitt å slite med, men har mer stayerevne enn Tove. Enda en viktig person for Tove blir Julians alkoholiserte mor, som har gitt ut flere diktsamlinger.

Bør kanskje avslutte med at boka-  tross alt -  har en optimistisk slutt. 

En utmerket bok på alle måter ( det er tre år siden forrige roman kom ut) og man kan ikke si annet enn at forfatteren har brukt tida godt. Så da får man bare bære over med denne bibliotekarklisjeen som jeg selvfølgeig ikke kan unnslå meg for å sitere:

"En gråhåret bibliotekardame i lilla strikkekjole sitter bak en skranke. Stabler bøker i høye, rette tårn. Rundt halsen henger et par briller i en solsikkegul tråd. Hun ser opp på oss, smalt og litt skeptisk."

Til slutt en passende sang.



Ja, jeg veit at det er The Band som opprinnelig laget denne låta, men det er Blood, Sweat og Tears coverlåt jeg husker fra min egen ungdom. Så da blir det den i dag.

Konstaterer forresten at Synne Sun Løes har skiftet forlag siden sist. Sikkert ikke noe dramatisk i det.

PS: for å feie all eventuell misforståelse til side : det er IKKE gæernt å være en produktiv forfatter.

PS 2: når man snakker om E-postromaner kan man jo dra fram Svart kalv@kvit snø av Hans Sande som er en artig samtale mellom mor og sønn, en ku og kalven som har rømt hjemmefra, fordi han har oppdaget en del ting som moren kua ikke vil ta innover seg. Boka handler blant annet om frihet kontra trygghet. Dessverre utsolgt men finnes på et hvert velutstyrt folkebibliotek. Kan jo også benytte anledningen til å minne om brevromanen Glødende hjerters liga bind 1 og 2 av Tande P og Klaus Hagerup, som begge går tilbake til sin egen tenåringstid i 60 – åra. (Gyldendal 1993). En fin blanding av humor og sårhet.