Spenningen stiger!

Og nå snakker jeg selvfølgelig om hvem som får Brageprisen i klassen barne- og ungdomslitteratur i år. Nominasjonene blir offentliggjort 2 november og jeg tipper – med forbehold om at jeg ikke har fått lest absolutt alle av årets bøker - at det blir noen av disse :

• Foten veit av Marry Prinsesse av Europa og Helena Ohlsson. En heftig bok!
• Mor og far i himmelen av Kjetil Walgermo. Eller går ikke det siden han sitter i juryen for skjønnlitteratur? Skjønt kanskje holder jeg heller en knapp på
• Forteljingar om Jolver av Rune Belsvik som går enda mer i dybden. (Tidligere blogget om begge her)
• Personlig håper jeg jo på Super av Endre Lund Eriksen, siden jeg var ”fødselshjelper” for denne boka! Dette er en av svært få bøker med blinde ungdommer i hovedrollen, om ei jente som er tøffere en toget. Og dessuten er boka skrevet med synshemmede ungdommer som konsulenter slik at den skulle være riktig også fra blindes synsvinkel. Hører dere Bragejuryen! (Eller har dere allerede tatt avgjørelsen, kanskje? IKKE for seint å ombestemme seg!)
• Akkurat nå leser jeg Landet under isen av Lars Mæhle, boka er en skikkelig fantasy-murstein, jeg blir ikke forbausa hvis den blir nominert. Ellers hadde jeg jo stor sans for
• Ingen som røyker hopper strikk av Linde Hagerup
• og Dummedagen av Tone Kjærnli.
• Jeg elsker deg av Hilde Hagerup skulle vel også ligge bra an.
• Og jeg hadde jo blitt skikkelig forundra for ikke å si sjokkert hvis ikke Maria Parr blir nominert for Tonje Glimmerdalen. (Maria Parr ble skandaløst forbigått sist gang hun ble nominert til Brageprisen, da var det Arn... eller glem det, jeg GIDDER ikke rippe oppi det igjen nå).

Og så var det billedboka, da. Jeg har lest SVÆRT få av årets billedbøker så her blir det hørrrm ... kvalifisert gjetning. Men kanskje det blir Gravenstein av Øyvind Torseter . En dødlekker liten sak med kreativt fargebruk. Omtalt på utmerket fransk her.

Ellers fikk nå jeg sansen for Det hjertet husker av Bjørn Sortland og Hilde Kramer. Denne boka lå på pulten min etter at jeg hadde landet fra hmmm... en foretningsreise. Boka handler i korthet om ei lita jentes møte med den dødssyke Frida Kahlo. Dette er en bok om sykdom, død og sorg men også om glede. Og om at sorgen er en del av gleden og omvendt. Og om vennskap. Dessuten er det kunstformidling av første klasse! Muligens forfatterens beste bok til nå i hans kunstformidlingsprosjekt. Hilde Kramer må vi heller ikke glemme! Illustrasjonene er fremragende, basert på Kahlos egen kunst og dessuten så vidt jeg kan skjønne fotografier. Det siste oppslaget i boka viser gleden på en SÅ genial måte! Egentlig burde jeg vel ha viet en egen bloggpost om denne boka, men det er grenser for hva man har tid til. Kan bare si som man sier i boligannonsene: den må sees! ( Jeg har også sett denne filmen om Frida Kahlo. Den kunne vel ha vært både bedre og verre. Og - jippie : Her fant jeg den sangen som gjorde slikt inntrykk i filmen! Sangerinnen er Fridas landsmanninne Chavela Vargas og da blei jeg jo frista til å legge ut enda en sang men nå, NÅ, kom jeg jo helt ute på viddene igjen!)

Så : Hvis jeg skal gjette hvilke fire bøker som blir nominert og som det konkurransemennesket jeg er så skal jeg jo det, blir det disse :

• Tonje Glimmerdalen (Den skulle vel være bankers)
• Forteljingar om Jolver
• Jeg elsker deg av av Hilde Hagerup eller ... nei for resten : jeg tipper Foten veit!
• Og antakelig en billedbok. Og da tror jeg at jeg gjetter på Det hjertet husker.

Og hvilken bok som vinner til slutt?
Tonje Glimmerdalen! (Hvem ellers?)

Men EGENTLIG så driter jeg i hele Brageprisen.
EGENTLIG driter (beklager det uakademiske uttrykket) jeg i litteraturpriser i det hele tatt!
Det går da for pokker ikke an å konkurrere i kunst og litteratur!


Men LITT morro er det likevel...

Ingen kyss är som den första ...

• Stedet er (antar jeg) ett eller annet sted på Sørlandskysten og da er det som de fleste sikkert allerede har gjettet
• sommer, eller for å være helt nøyaktig , juli, som også er bokas tittel .
• Her møter vi Elin 15, good girl og ukysset,
• Sara, venninnen, bad girl,
• Kato, 16, hvis
• mor, Henny, er alkoholiker. Dessuten
• Georg, 25, tilbakesatt, og dennes far,
• den sindige Edmund Dal, dessuten
• noen andre bipersoner, som
• Håvard, Elins yngre bro, en artig kar. (I det hele tatt forekommer det meg at yngre brødre et flittig brukt "krydder" i ungdomslitteraturen.)

Jeg sier det med en gang, det er lenge siden jeg har lest en ungdomsbok hvor kjærlighet og forelskelse er så fint skildret som i denne boka. Med få virkemidler (upps unnskyld klisjéen, 45.800 treff på google) klarer forfatteren å få fram den gryende kjærligheten (uups!) og spenningen mellom Elin og Kato.

Et annet tema i boka er altså Katos forhold til sin alkoholiserte mor, og hvordan han som alkoholikerbarn flest må påta seg urimelig mye ansvar og hvordan dette også hemmer ham sosialt.

"Men Henny kommer først. Hun kommer alltid først" (92)

Forfatteren får også fint fram smerten og Elins hjelpeløshet når hun konfronteres med den stupfulle Henny.

Og til slutt vil jeg nevne skildringa av den tilbakesatte Georg og hvordan Kato klarer å ta ham på den rette måten og farens (Georgs) kjærlighet og omsorg for sønnen er bare nydelig beskrevet.

"Han (Kato) ler av Georgs barnslige iver. Men det gjør godt, han har ikke særlig mye å le av ellers. Han føler av og til at han er den tenkende delen av Grorg, at summen av de to nesten blir et helt menneske. At han trenger Georg like mye som Georg trenger ham" (118)

Dette er rett og slett en god ungdomsbok! Uten å ta munnen for full (uups igjen!) ; en av årets beste norske!

Så over til litt musikk: Forfatteren vil gjerne slå et slag for Monica Zetterlund, så da kan vi jo høre litt på sangen "Att angöra en brygga" som altså er favorittsangen til Edmund Dal. Om kidsa nå vil løpe til platesjappa eller laste låta ned - enten lovlig eller ulovlig dagens ungdom asså - er vel heller tvilsomt. Selv jeg syntes nok at dette var til overmål "satt" i min grønne ungdom, men uansett er sangen vel verdt å høre på.

En annen sang som rant meg i hu da jeg leste boka var "Ingen kyss är som den första, i ungdomsvåren" framført av Else-Britt Boström men dessverre har ennå ikke svenskene greid å legge ut denne en gang så populære schlageren på YouTube. I stället kann vi ju lyssna til denna songen! Pokker ikke noe dårlig alternativ!

PS: Att angöra en brygga er en film av Hans Alfredson og Tage Danielsson fra 1965. Dette var radarparets andre film. Slike filmer lages ikke lengre. Dessverre.

På fantasiens vinger

Og så har man lest litt fantasy igjen!
Den første boka heter Fjellprinsessen av Shannon Hale. Hvordan forfatteren kan ha mottatt Newberry ærespris for dette mølet er ubegripelig for meg. Handlinga går i korthet ut på ... eller les heller forlagsomtalen. Boka er blottet for magi men småripsen vil muligens kunne identifisere seg med hovedpersonen, den særdeles kloke og prektige Miri.

Hvis noen av mine lesere ser noe i denne boka som jeg ikke har sett så la meg få vite det! Jeg melder rett og slett pass!

Bare en ting til : spiste man virkelig squash, cherrytomater og babygulrøtter i fantasy-tida?

Nå veit jo alle som har holdt ut med denne bloggen noen år hva slags forhold jeg har til fantasy, men da likte jeg atskillig bedre Golak som er første boka i serien Det døde landet av den danske forfatteren Josefine Ottersen.

Handlinga kanskje ikke så original; vi befinner oss altså i en tid etter den store katastrofen, i en landsby med et særdeles patriarkalsk og autoritært styre eller råd, som holder befolkningen følelsesmessig og intellektuelt nede for å forhindre en ny teknologisk utvikling med påfølgende katastrofale følger . Blant annet er det bare rådets medlemmer som får lov til å lære seg å lese. Et annet virkemiddel for å holde kustus er religion.

Hovedpersonen er 16 år gamle Jonah, med en gåtefull fortid som holdes hemmelig også for ham selv. Han har usedvanlige ressurser og evner og er i opposisjon til resten av samfunnet. Der ute - altså utenfor den lille beskyttede og isolerte landsbyen - lurer de fæle golakene som er mislykkede produkter av genteknologiske eksperimenter.

Personskildringene og forholdet personene imellom, for eksempel mellom Jonah og søsteren som lider en mildest talt grusom skjebne, er skildret med liv og innlevelse. Kanskje noe kunne ha vært kutta litt ned og humor er jo helt fraværende men så er det jo også dystre saker det dreier seg om.

Så litt om oversettelsen: oversetter man fra dansk til norsk ER det en fordel å kunne språket såpass at man veit at "å bry seg om" betyr noe helt annet på dansk enn på norsk.

"Han var sikker på at hun ikke brydde seg om at han hadde vært vitne til hvor opptatt hun hadde vært av hva som skjedde oppe ved tårnet den natta Karl Weber forsvant". (s 87)

Her menes det nok at "hun ikke LIKTE at..."

På side 156 et annet eksempel: ”Delig harmoni du skapte med stemmen” sa Ben hviskende. ”Rådet ville nok ikke bry seg om det”.

Ut fra sammenhengen – for mye følelse i musikken aksepteres ikke i dette samfunnet – er jeg ganske sikker på at det menes at rådet ikke LIKER sangen.

Ad denne setningen : "Jeg bryr meg ikke om at oversettelser fra dansk til norsk er unøyaktige” menes på norsk at det ikke ER så nøye mens den danske betydningen av "å bry seg om" tilsier at det er pokker så irriterende.

Ellers er det vel Jon Sveinbjørn Johnsen som fremdeles innehar oversettelsesbrølerrekorden hva oversettelser fra dansk angår. I Karl Kluge og ondskapen av Louis Jensen løper Karl Kluge over mælkebøttene. (Mælkebøtte er det danske ordet for løvetann (men løvetand går også an)). Når dette oversettes direkte til melkebøtte og ikke løvetann blir det jo litt komisk.

Ellers er nordisk ikke enkelt. Jeg har nettopp vært på møte med barne- og ungdomsbibliotekarene i henholdsvis Tpb, NOTA og Celia. Hvor mange som forsto hverandre eller rettere sagt hvor mye som ble forstått er jammen ikke så lett å si, men det var som vanlig et hyggelig møte, og alle skiltes som venner, så helt gæernt kan det nok ikke ha gått denne gangen heller. Ellers var løvetennene avblomstret i Helsingfors, uten at noen BRYDDE seg noe særlig om dette botaniske faktum verken i den ene eller andre betydningen av ordet!

Ellers er jeg i gang med å lese enda en fantasybok, nemlig Landet under isen av Lars Mæhle men så fant jeg en billigbok av Herta Müller i kiosken på Arlanda, så nå tar jeg en fantasypause mens jeg tilbringer noen timer i Ceauşescus helvete i Romania.

Skam og skandale

Ingen blogposter på en hel uke! Dette nærmer seg jo den reineste galskap! (Hihi fiffig den hva, det må dere innrømme!) Vi som har levd en stund foretrekker nok å høre denne klassikeren med Odetta . Her har vi henne i en duett med Johnny Cash, men først synger den store sangerinnen Black woman alene. Vel verdt å høre på den også.



Som det kommer fram på videoen viser de to artistene gjensidig beundring og respekt for hverandre. Begge døde i dette århundredet så da KUNNE jeg jo ha liret av meg noe møl om at de sikkert synger duetter i himmelen også men det skal jeg jammen spare dere for. Dessuten er min teologiske kompetanse heller mangelfull. Opphavsmannen for sangen var calypsosangeren Sir Lancelot eller mer nøyaktig Lancelot Victor Edward Pinard. Dessverre fant jeg ikke Shame and scandal framført av Sir Lancelot på YouTube så derfor nøyer vi oss med en annen calypso av denne en gang så populære artisten.

PS: ja, det kommer mer bokstoff snart!

Living in the past

Siden jeg nettopp har vært på et evenement med høy mimrefaktor kan det passe å dra fram Living in the past med Jethro Tull.


Skal vi ta med enda en sang med denne kanskje ikke lengre så kjente men kanskje jeg kan gjøre noe med dette nå gruppa? Her en praktfull versjon fra ”Rolling Stones Rock & Roll Circus" og på tampen får vi selveste the Rolling Stones med en pur ung Mick Jagger ved micken! Schluurp! (Og dermed skulle det en gang for alle være bekreftet at all skjønnhet er forgjengelig og at det går nedover med de fleste av oss!)