Se, jeg drysser!

I går kveld sivet plutselig opp i mitt hode bruddstykker av noe jeg husket fra en bok jeg har vært borti i en litt fjern fortid. Og det jeg husket var dette:

”eg drysser”

Og så begynte jeg å scanne huet mitt på beste bibliotekarvis. Kunne det være Sissel Bjugn? Kunne det være Hans Sande? Eller Jon Fosse, kanskje. (Nei, det var jeg sikker på. Hundemanuskripta var det ikke). Arnt Birkedal, da? Folkens! Et sant MARERITT for oss bibliotekarer.

Men SÅ fikk jeg en lys idé! Hva med å prøve Nasjonalbibliotekets nyvinning Bokhylla.no?

• Et søk på ”drysser” fikk vel mange treff.
• ”eg drysser” Sorry : Ingen treff for søket: '"eg drysser"'
• KUNNE boka ha vært på bokmål likevel? OK, da! Jeg får prøve meg på ”Jeg drysser”! Voila! Jeg FANT boka. Det er denne! Hund får besøk av Cecilie Løveid og Marek Woloszyn, Gyldendal 1992. En HERLIG bok. Og man kan altså BLA i boka. (Jeg sier det med en gang, tilgjengelighet for alle på nett gjelder ikke her.)

...Nei! Kom! Skal vi ule sammen? Det er farlig! skriker Sofie og Emilie i munnen p?? hverandre Ta imot meg! Se, jeg drysser! (????????????) ?? Gyldendal Norsk Forlag A/S 1992 Omslag og illustrasjoner: Marek Woloszyn ISBN 82...

En annen bok jeg fikk fram da jeg søkte ”jeg drysser” var Harry Potter og de vises stein.

..hun var desperat etter å bevise at hun ikke var et kålhode. «Potter!» sa Slur plutselig. «Hva får jeg hvis jeg drysser pul verisert asfodelus-rot oppi et avkok av malurt? » Pulverisert hvaforno-rot oppi et avkok av hva da? Harry skot...

Som kjent er Harry Potterbøkene ganske omfangsrike, i motsetning til Løveid og Mareks bok, så for å slippe å bla gjennom hele boka : på hvilken side står denne frasen? Jeg klikker på tittelen : men sorry! "IKKE TILGANG".

Lettere desperat nå klikker jeg på tittelen under; Engelen på det sjuende trinn. Heller ikke her er det noen tilgang. Antakelig fordi de er utenlandske.

Derimot hadde jeg hellet med meg med hensyn til Dikt i samling av Georg Johannesen.

..fugl Fredag Jeg gjør steinen til lærer for min sønn: Uforanderlig er jorden Jeg lærer min datter å ligge med hoggorm Jeg drysser DDT over min mor Jeg gir rotten hemmelige tenner Jeg lærer bjørnen å skjule labbene Jeg lærer tyven å skjule tyvegodset: Legg...

Hvis vi er litt tålmodige nå så kommer snart boka opp. Og – så kan man klikke på det gule bokmerket. Der har vi diktet!

Jeg drysser DDT over min mor
Jeg gir rotten hemmelige tenner
Jeg lærer bjørnen å skjule labbene

(Fra diktet Hvileuke)

At sidene er litt treige nå betyr sikkert at det er flere enn meg som vil teste ut disse sidene!

Takk og PRIS at Løveid og Woloszyns bok kom ut på 1990 – tallet! Ellers hadde jeg aldri fått fred i min sjel!

På tide å ta seg en joggetur. Tenker at svetten vil DRYSSE rundt meg. Eller : jeg drysser svette! Eller : enda bedre : jeg drysser!

Vi ha’kke fått no ennå

Men akkurat det ser ikke til å ta humøret fra gutta i Blues Magoos!



Billedkvaliteten er kanskje ikke den beste på denne 40 år gamle YouTube-vidoen men innsatsviljen er det ingenting å si på. Typisk for tida har gutta langt flagrende hår og dressjakker. Skal vi unne oss gruppas fantastiske versjon av Gloria også, kanskje! Ja, jeg veit at også andre har spilt inn denne sangen, (ja hvem er det som IKKE har spilt den inn) men nå er det Blues Magoos som gjelder!

Og så litt SF igjen

Vi møter Sebastian, som drømmer seg bort på morens kontor på Deichman (hmmm : en bibliotekar på Deichman med EGET kontor??) og plutselig havner i en annen verden i år 2085. Til å være under 80 år fram i tid har man kommet svært så langt med telepati ( til og med med hunder!) , tankekraft og healing.
Vannet har steget betraktelig, hele Deichman er under vann, dette grunnet et prosjekt som ble gjennomført i vår tid. Følg med nå:
Sebastian prøver å få sin far, som har en ledende stilling i Miljøverndepartementet, fra å godkjenne Futuraprosjektet, fordi Sebastian etter å ha besøkt framtida, skjønner hva dette prosjektet fører til. Og han ***SPOILER*** lykkes til slutt. Altså slik at den framtida han besøkte med de personene han der møtte ikke har eksistert likevel! Jeg innrømmer at SF ikke er det jeg har mest kompetanse på, men synes det kanskje blir litt lettvindt når det bare blir forklart i en epilog at ”han har laget et slags sidespor i tiden. Det livet de levde i 0 60 – 10 kom ikke til å bli levd likevel”.

Litt morsomt at handlinga er fra Deichman, skal ikke gjøre noe stort nummer av det men de bøkene som står oppover galleriet er ikke til utlån. ( s 34). Dette er bare hyllefyll for å unngå at det ser for tomt ut. Magasinbøkene befinner seg derimot i fire etasjer UNDER gulvet i voksenavdelingen. At personalet på Barneavdelinga på Deichman bare fant to bøker om drivhuseffekten og ozonlaget kan heller ikke stemme. Riktig nok ble Sebastian hjulpet av en praktikant, men så dårlig kan det da ikke stå til med bibliotekarutdanninga. Så dette må stå på kontoen for dikterisk frihet. Når forfatteren skriver at det er "utrolig" høyt under taket i voksenavdelinga har hun sine ord i behold, men er ikke adverbet "utrolig" litt forslitt?

Boka jeg snakker om nå heter Sebastian Land og Futuraprosjektet og boka bør først og fremst vurderes som en underholdningsroman med noggo (miljøvern) attåt. Kanskje boka burde ha vært korta litt ned. Jeg har lest de 248 første sidene av i alt 398 (!) og altså epilogen. Så med det forbehold at det er på de resterende sidene forfatteren virkelig briljerer tviler jeg på at dette blir en ”mulig debutantpris 2009”. Når kommer DEN boka for resten?

Boka, som er en bok i Ego-serien har forholdvis store typer og god avstand mellom ord og linjer. Til gjengjeld blir boka da på nærmere 400 sider. Det er ganske voldsomt til å være en barnebok og kan sikkert oppfattes som uoverkommelig for mange unge lesere. Får regne med at dette er et bevisst valg forlaget har tatt.

”Det medfødte savnet mennesket bærer med seg som en genetisk skade”

Og denne noe dystre overskriften er tatt fra Sommerfugl av Sonya Hartnett, en bok som endelig er blitt oversatt til norsk. Og skandaløst nok, bare den andre boka av denne forfatteren som er utgitt i Norge. Den forrige boka heter Hundene sover og kom ut i 1996, altså for 13 år siden. I mellomtida har forfatteren fått Astrid Lindgren-prisen.

Hundene sover skildrer en svært ”dysfunksjonell” familie (når kom for resten dette ordet inn i det norske språket). Da jeg begynte å lese Sommerfugl tenkte jeg at forfatteren hadde forlatt akkurat det temaet, men snart kommer den ene avsløringen etter den andre fram, og vi møter en familie hvor det avdekkes stor maktesløshet - og sorg.
"De kan ikke redde henne, disse foreldrene og brødrene som aldri har maktet å redde seg selv"
s 164.

• Hovedpersonen er Plomme, snart 14, med dårlig selvfølelse, i begynnelsen av boka betrakter hun seg selv i speilet, og her vil nok mange huske tilbake til sin egen ungdom og det forholdet man som ung hadde til sin egen kropp, men så ubarmhjertelig som Hartnett gjør det her er det nok aldri blitt skildret i en ungdomsbok før,
• mor og far (litt sånn outsidere og ”alternative”, ikke uvanlig tema i ungdomslitteraturen)
• to storebrødre, Justin og Cydar, begge passert 20, vakre og kjekke, etter hvert avdekkes hemmeligheter, hvor mye skal jeg røpe mon tro, nei jeg røper ingenting, begge svært glad i Plomme i den grad at spesielt Cydars ve og vel avhenger av søsterens. Denne sterke avhengigheten søsknene imellom så vi også i Hundene sover.
• Den vakre nabokona Maureen, akkurat hennes funksjon i boka kan sammenliknes med den unge mannen som kommer inn i handlinga i Hundene sover, Maureen har en noe forkvaklet virkelighetsoppfating,
• vi kan jo også ta med Maureens 4 år gamle sønn, David, som representerer barnets uskyld og renhet,
• og til slutt Plommes så kalte venninner. Aldri har jeg lest noe så hjerteskjærende om jenteintriger, utestegning og avvisning.

Plomme skal feire sin 14 års dag, venninne er invitert, og leseren aner tidlig den katastrofen som må komme. Boka skildrer også - slik for eksempel Klaus Hagerup gjør i den riktig nok atskillig muntrere boka I går var i dag i morgen fra 1992 - både forventningene og gruen over å forlate barndommen.

Jeg stiller meg litt spørrende til om utdelinga av Astrid Lindgren-prisen til Hartnett er i ”Astrid Lindgrens anda”. Hun var selv svært opptatt av at det skulle være håp i bøkene sine, og selv om slutten i Sommerfugl KAN tolkes slik at det er et lite håp for Plomme er kan vi slett ikke føle oss sikre.

Handlinga er fra like før OL i Moskva, altså helt i slutten av 70 - åra og Plommes musikalske preferanser er David Bowie og Velvet Underground. Ikke akkurat noen gladmusikk det heller! (Burde vel ha valgt noe fra YouTube men greide ikke å velge).

Til markedsavdelingen: På omslaget står det "Den beste forfatteren i hennes generasjon"
Dere mener vel egentlig "sin generasjon"?

Hva betyr forresten "medisinballer"? I gymtimene er hun "på vakt mot medisinballer som farer mot hodet hennes" S 169

Dette er ingen fjortisbok, selv om hovedpersonen er 14. Begynnelsen av fortellingen, hvor Plomme står og undersøker kroppen sin, er en voksens betraktninger skrevet for voksne.

"til og med verre enn den kvinnelige forbannelsen som vil komme en gang" s. 7

Her et par korte sitater til :

• "I den angstfylte spede begynnelsen på tenårene” s. 9
• "Nesen og munnen har fremdeles barndommens trekk" s. 217

Som det står på omslaget : ”Hartnett er en av de forfatterne som baner en ny vei for ungdomsromanens form og innhold, og bøkene hennes nærmer seg og oppløser grensene mot voksenlitteraturen”

Jeg har tidligere spurt meg hva som gjør at en ungdomsbok er en ungdomsbok mens andre bøker om ungdom i hovedrollen er voksenbøker. Som for eksempel Beatles, Mannen som elsket Yngve, Lillelord som ER voksenbøker men også leses av ungdom.
Hartnetts bøker er lansert som ungdomsbøker, og vil havne i bokhandelens og bibliotekenes ungdomshyller. Og da har jo vi som formidlere en utfordring. Å få bøker som Hartnetts ut til leserne! For – dette er bøker som bør leses av andre enn bare oss ”insidere”!

Da har Bråk som er den tredje boka av Ally Kennen en mer tydelig målgruppe, her er det ikke tvil om at det er ungdom boka er beregnet for. Boka er skrevet i første person entall, og fortelleren Lexi kommer tydelig fram. En knalltøff jente ( med et usedvanlig mot, det skal sies) som det er lett å få sympati for. Også her er det uryddige familieforhold, storebroren er i ferd med å starte en kriminell løpebane, faren er i fengsel, noe som kommer fram etter hvert så jeg burde muligens ha lagt ut en spoilervarsel, moren forlot barna da de var små og hennes samboer er en skikkelig voldelig macho av en drittsekk.

Det er SVÆRT mye action i boka, sentralt i handlinga et nedlagt asyl, og her skjer det skumle ting. Boka faller jo litt i gjennom etter å ha lest Hartnett, men jo da; Ally leverer varene!

PS: Hvis jeg nå absolutt SKULLE ta med en video med Velvet underground KUNNE jeg jo kanskje ta denne. Eller burde jeg heller ha tatt med noe med Nico? Og hva med Bowie da? Denne kanskje? (Ja jeg VEIT at det er Lou Reed som har skrevet den!)

PS 2 : Ja, jeg lurer også litt på hva den svenske kronprinsessen har med Almapriset å gjøre!

Det måtte vel komme!

I min nye serie ”Det måtte vel komme” gratulerer vi i dag Batnfjord skule med å være den første skolen som reagerer mot årets leselystprosjekt ”Bok til alle”. Skolen har sendt brev til foreldrene hvor de advarer mot to av bøkene på lista. Som første skole i denne bloggens historie får Batnfjord skule egen etikett på bloggen! Vi gratulerer!!! Hvis noen skoler nå føler seg forbigått er det bare å beklage!

Da venter vi med spenning på hvem som er først ute med å gå imot denne aksjonen i år!