mandag, mai 25, 2009

Og så litt SF igjen

Vi møter Sebastian, som drømmer seg bort på morens kontor på Deichman (hmmm : en bibliotekar på Deichman med EGET kontor??) og plutselig havner i en annen verden i år 2085. Til å være under 80 år fram i tid har man kommet svært så langt med telepati ( til og med med hunder!) , tankekraft og healing.
Vannet har steget betraktelig, hele Deichman er under vann, dette grunnet et prosjekt som ble gjennomført i vår tid. Følg med nå:
Sebastian prøver å få sin far, som har en ledende stilling i Miljøverndepartementet, fra å godkjenne Futuraprosjektet, fordi Sebastian etter å ha besøkt framtida, skjønner hva dette prosjektet fører til. Og han ***SPOILER*** lykkes til slutt. Altså slik at den framtida han besøkte med de personene han der møtte ikke har eksistert likevel! Jeg innrømmer at SF ikke er det jeg har mest kompetanse på, men synes det kanskje blir litt lettvindt når det bare blir forklart i en epilog at ”han har laget et slags sidespor i tiden. Det livet de levde i 0 60 – 10 kom ikke til å bli levd likevel”.

Litt morsomt at handlinga er fra Deichman, skal ikke gjøre noe stort nummer av det men de bøkene som står oppover galleriet er ikke til utlån. ( s 34). Dette er bare hyllefyll for å unngå at det ser for tomt ut. Magasinbøkene befinner seg derimot i fire etasjer UNDER gulvet i voksenavdelingen. At personalet på Barneavdelinga på Deichman bare fant to bøker om drivhuseffekten og ozonlaget kan heller ikke stemme. Riktig nok ble Sebastian hjulpet av en praktikant, men så dårlig kan det da ikke stå til med bibliotekarutdanninga. Så dette må stå på kontoen for dikterisk frihet. Når forfatteren skriver at det er "utrolig" høyt under taket i voksenavdelinga har hun sine ord i behold, men er ikke adverbet "utrolig" litt forslitt?

Boka jeg snakker om nå heter Sebastian Land og Futuraprosjektet og boka bør først og fremst vurderes som en underholdningsroman med noggo (miljøvern) attåt. Kanskje boka burde ha vært korta litt ned. Jeg har lest de 248 første sidene av i alt 398 (!) og altså epilogen. Så med det forbehold at det er på de resterende sidene forfatteren virkelig briljerer tviler jeg på at dette blir en ”mulig debutantpris 2009”. Når kommer DEN boka for resten?

Boka, som er en bok i Ego-serien har forholdvis store typer og god avstand mellom ord og linjer. Til gjengjeld blir boka da på nærmere 400 sider. Det er ganske voldsomt til å være en barnebok og kan sikkert oppfattes som uoverkommelig for mange unge lesere. Får regne med at dette er et bevisst valg forlaget har tatt.

1 kommentar:

Elin sa...

Litt søtt er det jo, men hun burde kanskje sjekket opp dette? Jeg liker jo egentlig SF, men denne tror jeg at jeg hopper over.

Jeg jobber med et blogginnlegg om SF-boka til hun som har skrevet Twilightbøkene. ;-)