I put a spell on you

Nå når nettene blir lange og kulda setter inn kan det være på sin plass med en smektende love song. En av min ungdoms store idoler var Nina Simone og her slipper vi damen til med den kjente sangen I put a spell on you. Det ser ikke ut som Nina hadde helt dagen på denne youtubevideon, derfor slipper vi også til opphavsmannen Screamin Jay Hawkins mer humørfylte versjon.



Han var kjent for sine spektakulære opptredener og på denne videoen fornekter han seg ikke! Klærne er afroinspirerte. Legg også merke til de påmonterte villsvintennene på overleppa. Kan ikke garantere at dette er det sikreste sjekketrikset men kanskje verdt å prøve ut. Noen vil muligens reagere på at sigaretten til den medbrakte dødningsskallen er tent. Antakelig var opptaket fra noen år før røykeloven. På en annen side : hvem tør å kødde med Screamin Jay Hawkins!

Og så har man vært på kino igjen

I går så vi Maria Larssons eviga ögonblick av Jan Troell på kino. Filmen baserer seg på boka Att människan levde av Agneta Ulfsäter-Troell, som selv er i slekt med Maria og som det burde framgå av navnet kona til den kjente filmregissøren. Boka baserer seg på flere års intervjuer med i hovedsak Maja, datteren til Maria Larsson. Kan jo også ta med at den svenske forfatteren Niklas Rådström har vært med på å skrive manuset.

Dette er vel kanskje ikke den beste filmen av Jan Troell, og vi har vel sett noen bedre filmer om arbeiderklassen i arbeid og kamp i begynnelsen av det forrige århundre og dessuten ble jeg fryktelig irritert over fargene som var sånn brunlig neddempet. Jålete og nesten litt klaustrofobisk. Filmen var dvelende, kanskje til tider litt treig, men pytt, det er befriende for en gangs skyld å se en film uten ståk og støy.

Det filmen virkelig har fått fram er Maria og hennes samtidiges fascinasjonen av fotografi. Ingen mobilkameraer og photoshops den gangen, nei. Jeg har faktisk selv stått på mørkerom og fått fram sort – hvitt – bilder fra fremkallingsvæska, og den måten fotografen har fått fram akkurat denne prosessen hvor Maria står konsentrert over karet og bildene sakte kommer fram er et høydepunkt verdt hele billetten for å si det litt klisjéaktig. Men det som gjør aller størst inntrykk på meg er når Maria med ærefrykt bøyer seg over kameraet i dyp konsentrasjon før hun trykker på knappen.

En av de sterkeste scenene er da hun ***** en aldri så liten spoiler kanskje?**** fotograferer en død jente slik at moren skal få et minne. Heretter kommer jeg alltid til å tenke på Maria Larsson når jeg tar fram mitt digitale kamera for å knipse, noe jeg jo gjør både titt og ofte. Jeg har prøvd å søke på nettet, men har ikke greid å finne noen bilder tatt av Maria Larsson. Ikke hadde hun noen blogg heller bare for å komme eventuelle muntergjøker i forkjøpet. Vi får bare håpe at noen av bildene er bevart.

Kunne kanskje ha skrevet om skuespillerprestasjonene også, men dette er jo tross alt ingen filmanmeldelse.

Forrige lørdag så jeg denne filmen, om Bader- Meinhof. Filmen går på ingen måte i dybden – har sett bedre filmer før om samme tema – den må vel mer betraktes som en billedbok med levende bilder. Et slags ”Husker du” for oss som har levd en stund. Nå var det jo også flere unge i kinosalen. Lurer litt på hva de forventet seg eller fikk ut av filmen. Burde kanskje ha spurt noen. Filmen fikk i hvert fall fram at det dreide seg om unge med et desperat ønske (om enn med noe mangelfull dømmekraft) om å gjøre noe mot all forjævligseringa!

Rudi Dutschke var også så vidt med i filmen, og jeg ble temmelig overraska over at han deltok i Holger Meins begravelse. Men man må anta at det stemmer. Siden har jo Rudi – som så mange andre ”røde” - tatt avstand fra flere av sine tidligere standpunkter. Og hvem pokker har vel ikke gjort det forresten. Alle har vel vært unge en gang og de som ikke har vært kommer til å bli ha vært.

Litt mer om ”Røde Rudi”
Han har vært i Oslo i hvert fall ved to anledninger

• 12 mars 1968 hvor han holdt et foredrag på Blindern.
• I 1977 (eller 1976?) hvor han holdt et foredrag på Universitetet i sentrum om Berufsverbot. Denne begivenheten fikk jeg med meg og jeg glemmer det aldri. Ikke bare på grunn av hans utstråling (man ble jo ikke akkurat forbausa seg over at akkurat han ble en høyprofilert studentleder) men fordi han sa at ”Sosialismus ist ja auch musikk” da noen fra salen klaget over at Brechtensemblets opptreden ble noe langdryg. Ellers gjorde han et sympatisk inntrykk. Men nå nærmer jeg meg farlig mimrestadiet igjen.

Litt mer om ”Røde Rudi”. 2
Har prøvd å google meg fram til om det var i 1976 eller i 1977 RD var i Oslo men ga opp. Noen som leser denne bloggen som husker det? (Neppe mange. )

Litt mer om ”Røde Rudi”. 3
Folkens! Hold dere fast! I Store Norske Leksikon Den Aller Siste Papirutgaven STÅR DET INGEN TING OM Rudi Dutschke!!

Litt mer om ”Røde Rudi”. 4
Jeg er ganske fornøyd med meg sjæl for at jeg har greid å stave Rudi Dutschke riktig!

PS: hadde jeg hatt tid hadde jeg kanskje starta en ny serie. Nei ikke om manglende leksikonartikler men om film. Men det har jeg ikke. (Tid) . Og når (rettere sagt om) jeg blir ferdig med franskstudiene skal jeg jammen begynne med tysk. Så lærer jeg vel også hvordan man staver ”sosialisme” auf Deutsch.

PS 2: ikke for å skryte men jeg kan alle tyske preposisjoner som styrer dativ, akkusativ og de som styrer både dativ og akkusativ og når og hvorfor.

PS 3 : Nei, nå skal jeg i hvert fall gi meg.

PS 4 : nei, forresten : en ting til : gjett om jeg skal bestille Att människan levde av Agneta Ulfsäter-Troell til meg sjæl til jul! Og da kommer det muligens noen enda noen flere betraktninger om fotografering før og nå.

Og så har ein lese nokre nynorske bøker att

Nærare bestemt tre bøker om jenter. Og den eine med meir dritlekker design enn den andre.
Og då kan eg jo byrja med Om drittesekkar på tre måtar av Eva Jensen. Dette er noveller som mellom anna handlar om kjærleik (kjærleik i ei ungdomsbok, bombe eller kva!) , om å flytte heimanfrå som ung og byrja eit nytt liv på ein ny stad og om å stå på sitt og å seie i frå. Eller som det står i reklamen : det er ”mogleg å endre seg, eller å endre ting rundt seg”. Ei bok om sterke jenter altså. Det ser ut som at forfattaren tok seg ei pause på nokre år før denne. Og kvifor skal no forfattarane skrive ei ny bok kvart einaste år, då? Boka er så god at hadde eg hatt tid hadde eg lese ho ein gong til. Det er jo ikkje lange boka heller så kanskje eg gjer det. Eg hadde heller ikkje vorte forundra om denne boka hadde verte nominert til den der prisen dykk veit. Så labelen ”mulig barne- og ungdomsprisvinner” gjeld denne boka.

Men Blå Blondie av Linn T Sunne er no heller ikkje nokon dårleg bok. Den handlar om mellom anna heimeåleinefestar, venninner, drikking, kjærleik og om dødssjuke systrar. Altså dei vanlege ungdomsgreiene. Dette er ei lettlestbok i Kometserien, kor bøkene vert delt inn etter eit sinnrikt system. Bøkene for dei yngste (7 – 8 ) er gule, så kjem dei grøne, så dei oransje og ungdomskometane ser ut til å vere blåe. Kva desse fargane symboliserer er ikkje så lett å gjette seg til, kunne kanskje tru at grøn hadde passa best for dei aller yngste grønskollingane men gult er jo og kult.

Og så har eg lese Alle har eit sultent hjerte av Bjørn Sortland. Dette er det ein kallar ein ”Road movie” eller kanskje det kallast ”roadroman” – eller ”road novel”? Eller vegroman kan ein kanskje skrive. Eg trur vi går for den i dag, eg. Vegroman. Eg – personen, Ina, 16 år er gravid og sit på med barnefaren, Erik, over fjellet (Hardangervidda?) til Oslo der ho vonar å få støtte hos ei eldre venninne. Dette er og ein roman om å verte vaksen og alle dei greiene der. Og om å finne seg sjølv. Slutten er open. Omslaget virka litt merkeleg, men når du les boka skjønar du kvifor dette fotografiet er brukt. Det einaste eg stussar litt over er om denne jenta verkeleg kan vere 16. Men som Ina sjølv fortel : ho ser yngre ut enn alderen sin.

Så nokre musikkreferansar att.
The Jesus & Mary Chain er ei gamal 80-tallsgruppe som Ina likar. (Berre ho, ho kjenner ingen andre som høyrer på denne gruppa). Eg har no heller aldri høyrt om dei, men så var eg no og litt i småbarnståka på den tida. Her har dykk ein live versjon frå YouTube med den låta ho Ina høyrer på i boka. Tøffe saker.

No reknar eg med at dei fleste skjønar at tittelen ”Alle har eit sultent hjerte” av Bjørn Sortland er inspirert av Hungry Heart av Bruse Springsteen. Her ein Youtubevideo for dei som orkar å høyre denne songen ein gong til.
Han Erik kjøper ein CD av Bruce Springsteen som kom ut for eit halvt år sidan, og då dei spelar han så er det dette refrenget som dunkar i kroppen hennar Ina : ”I just wanna feel your rhytm, I just wanna feel your rhytm, I just wanna feel your rhytm (Eigentleg stavast det slik Aschehoug: rhythm. Dykk lyt stramme opp manusvaskaren dykkar! ) Songen er altså – nei eg visste det ikkje, eg måtte google - Radio Nowhere. Frå albumet Magic som kom ut i 2007. Og her kjem denne songen dersom dykk ikkje har høyrt den nok gonger før.

Kva alt dette har med boka å gjere? Eigentleg ingen ting. Og ikkje gidd eg å mase meir om ”gubbemusikk”i ungdomsbøkene og desse greiene meir heller. Ein ting som i kvert fall er bra : The Boss har – så vidt eg veit – aldri spela inn Hallelujah. (Og hallelujah for det).

Litt attende til boka att. Boka er ein såkalla punktroman og nok litt krevjande for unge lesarar? (Ikkje at det gjer noko, jammen kan dei få noko å bryne seg på, latsabbane!) Eg likte den førre boka hans betre (blogga om her) men noe var jo ikkje humøret det beste då eg las denne siste boka heller då, og det kan jo og spele inn. Har eg for resten ikkje blogga noko om dette før og, då?

PS: Den nynorske stavekontrollen protesterar på ”sultent”. Den vil berre godta ”svolte”. Word altså! Rimeleg arkaisk, ja!

PS: nei det er IKKJE noko gale med Bruce! Det vert berre litt mykje nokre gonger.

PS Haha : Ina kallar seg ”bygdis”. Dette var eit nytt ord eg aldri har sett før!

Gratulerer USA!

Ja, jeg veit at jeg er naiv!
Men det er lov å være optimist!

Og giiid så er det snart Braaaageprisutdeling igjen, da dere!

De nominerte barne- og ungdomsbøkene i år er

• Onkel Arne; Moderne fiskerier av Bjørn Arne Ersland. (Gratulerer Anne og Marit med nok en ny fagboknominasjon!)
• Støv. En bok om Henrik Wergeland av Ivo de Figueiredo. (To Wergelandbiografier for ungdom i løpet av ett og samme år, jammen er ungdommen heldige om dagen! )
• Darlah av Johan Harstad (En tjukkas av en SF) (Forøvrig prima blogget om her)
• Nok en billedbok av Stian Hole.

Bare så det er sagt. Jeg har ikke lest noen av disse bøkene, men sikkert utmerkede bøker alle som en. Skal heller ikke lage noe nummer av hvorfor ikke noen av mine favoritter er nominert, men jeg kan ikke begripe hvordan det er mulig å sette

• En faktabok for barn
• En faktabok for ungdom
• En ungdomsbok,
• Og en billedbok
• opp mot hverandre
• Mens det altså er tre klasser for voksenbøker.

Og det skulle nok en gang demonstrerer at

• Barne- og ungdomslitteratur blir betraktet som annenrangs litteratur
• Barne- og ungdomsbokforfattere som annenrangs forfattere
• Barne- og ungdomsbibliotekarer som annenrangs bibliotekarer
• Barn og ungdom som annenrangs
• Og Brageprisutdelinga som en ganske håpløs farse.

Brage : gjør noe med den websida deres , ”æ”, ”å” og ”å” funker ikke i dag.

PS: Egentlig så skjønner jeg ikke at det er mulig å konkurrere i litteratur. Eller musikk eller andre kulturformer for den delen.

PS 2 Avskaff hele dritten!

PS 3 Ad passusen : ”Gratulerer Anne og Marit med nok en ny fagboknominasjon!” I tilfelle noen lurer : nei da : dette er ikke ironi, jeg unner disse flinke jentene suksessen. Håper dere har litt sjampis igjen etter jubileet jenter, ellers er det jo ikke lange veien til polet!

PS 4 : nei, ikke noe gæernt med Wergeland. men hvor mange ungdomsbiografier om denne dikteren trenger denne nasjonen?