Hon är ta mig fan den bästa författare jag någonsin läst! Sier Anders Paulrud i Aftonbladet.De som er med:
- Silver, mister sin mor ti år gammel, og vokser opp hos
- den blinde fyrvokteren Pew som får sjelsettende betydning for henne
- Presten Babel Dark og hans ulykkelige kjærlighet til den vakre
- Molly, og deres felles datter
- den blinde jahvavardetnåhunhetigjenda
- Den strikte Frøken Pinch må vel også nevnes, og
- Hund-Jim (Silvers hund)
- Og Darwin og hans utviklingslære er også med, og
- denne karen, her mest interessant for å ha skrevet denne boka. (Den boka ble faktisk filmet i 1941 med Spencer Tracy i hovedrollen og jammen var ikke Ingrid Bergman med også. Den er sikkert vært filmet flere ganger enn en men gidder ikke å sjekke det opp nå siden dette ble helt ute på viddene. Lurer forresten på hvordan livet er ute på vidda akkurat i dag med den værmeldinga men nå! Er det nok!)
Og apropos det, nei glem det: gidder ikke å legge ut noen spoilervarsel. Verken med eller uten lydfil.
Et sted i boka står det:
Berättelserna som jag vill berätta för dig kommer at lysa upp delar av mitt liv, medan de lämnar resten i mörker. Du behöver inte mena alt. Det finns inget alt. Historierna skapar mening i sig själva. (S 114 i Den svenske billigutgaven. Bazar 2005. Oversetter : Anna Troberg)Boka hopper fram og tilbake i tid (det gjør ingenting) og altså disse historiene som Silver forteller om sitt liv. Kan jo ikke la være å nevne denne historien: outsideren Silver vil så gjerne lese ut Døden i Venedig men ikke har hun råd til å kjøpe den og bibliotekaren er temmelig vrang og boka er ofte utlånt og kort sagt er det blitt en fantastisk og rørende historie av hennes bestrebelser for å få lest den. Så derfor tilgir vi forfatteren det lite kule bildet hun gir av bibliotekarer, såpass litterære friheter får vi jammen tåle. (Ja – for vi er jo ikke sånn. Skjønt jeg veit jo at på mange bibliotek godtas ikke poste restante-adresser lengre, i motsetning til i 70-åra for eksempel.)
Og så kan jeg vel si helt til slutt at Silver er født i 1959 og det er Jeanette også! Hmmm...
PS: Boka heter altså Fyrvakt på norsk (de fleste er inne på Deichman i alle fall, for dem som har fast bopel) og forfatteren er altså Jeanette Winterson.
PS 2 : Gidder ikke legge ut så mange linker akkurat nå men den engelske tittelen er altså Ligthousekeeping, så da kan man jo diskutere i det vide og det breie om det er den svenske eller den norske oversetteren som har truffet best med hensyn til tittel.
PS 3: Ikke la deg skremme (?) av at boka er poetisk, for jammen har den humor også. Og til tider ironisk. Men med medfølelse.
PS 4: Og håper ikke at all denne tulletøysefjasinga mi kommer i veien for hovedbudskapet: denne boka må du få med deg! (Eller "må" og "må", vi lever jo i et fritt land!)
PS 5 : nei det er ikke denne boka jeg blogger om nå. Kommer snart!
