torsdag, september 09, 2010

Livet på Manhattan

Akkurat som Jasper Jones er en av de beste ungdomsbøkene jeg har lest på lang tid er En nøkkel, en gåte og fire brev av Rebecca Stead en av de beste barnebøkene jeg har lest på lenge, så så langt har jeg jo all grunn til å være fornøyd med bokhøsten. Boka har en original blanding av det gjenkjennelige; venninneintriger, litt forelskelse, litt mobbing , etc etc - og magi; i den grad tidsreiser kan kalles magisk og det kan det vel. Men forfatteren har også en helt særegen evne til å tilføre noe magisk i skildringa av hverdagslige hendelser. Vi møter Miranda, 12 år, vennen Sal, og andre jevnaldrende, noen slemme gutter, moren, hennes kjæreste og venninner og ikke å forglemme den leende mannen, en forvirra uteligger.

De derre tidsreisegreiene kan kanskje være litt intrikate men forfatteren hjelper oss litt – uten at det går utover den litterære kvaliteten - så selv de treigeste av oss (for eksempel meg) får med poenget. (Hadde jeg hatt tid hadde jeg lest hele boka en gang til, men det ser ut som at alt går opp til slutt. )

Boka minner meg om en annen forfatter, nemlig den amerikanske forfatteren Patricia MacLachlan (siste bok på norsk er fra 1993). Også hun klarer dette med å heve det hverdagslige fra den trivielle gørra. (Kunne sikkert ha nevn noen andre også, men det var henne jeg kom på i farta.)

Bokas originaltittel er When you reach me og hvorfor det norske forlaget har valgt en såpass annerledes tittel er litt ubegripelig. Jeg stusser også over det norske forlagets valg av omslag.

Det originale er mer stilisert, mens det norske ser ut som en banal filmplakat og er egentlig ganske håpløst.

Jeg har aldri vært i New York og Manhattan men føler at jeg i hvert fall litterært ikke kan komme nærmere. Så kan vi jo også høre på The mountains of Manhattan av Wille De Ville. Riktig nok har sangen lite for ikke å si ingen ting med boka å gjøre, men også denne har en særegen magi, slik som det meste av denne artisten som dessverre døde i fjor. Vi kan jo ta med åpningsscenen i Woody Allens film Manhattan også, kanskje?

Litt tilbake til boka; kan jo benytte anledningen til også å minne om Rødhette på Manhattan av Carmen Martín Gaite som kom ut på norsk i 2000. Dessverre er det ikke kommet ut flere bøker av denne spanske forfatteren på norsk.

2 kommentarer:

bentebing sa...

Åja, jeg husker Rødhette på Manhattan! Synd at den kom ut i denne 10:12 serien, mistet sikkert mange lesere av den grunn. Jeg pusha den så ofte det lot seg gjøre på diverse lesere - de var takknemlig i ettertid (skulle bare mangle)

elis lesebabbel sa...

En bok som er ( eller i hvert fall burde) blitt stående!