lørdag, februar 20, 2010

Lykken er høye kinnbein og conversesko (hva nå pokker det er for noe!)

Boka heter Tråder og er skrevet av Sophia Bennet og er en noe over middels chiclit for fjortisene.

Av rollelista:
  • Nonie, opptatt av moter, kanskje til og med mer enn normalt for alderen, og turnerer alle motemerker (Gukki, Gakki, Dior, St Laurence og Versikksakk og hele kostebinderiet) med imponerende sakkunnskap, oppvokst i en sofistikert familie, mor tidligere modell etc
  • Jenny, barneskuespiller i en Hollywoodfilm, men har likevel problemer med selvtilliten, sliter med fedme.
  • Edie, vil redde verden med hjelp av en blogg, prektig, flink på skolen Alle jentene er venninner, 14 år gamle, og bor i finere strøk i London. Så dukker
  • 12 år gamle Crow opp, kommer fra konfliktfylte strøk i Uganda, dyslektiker men med USEDVANLIGE evner i søm, kan komponere de mest fantastiske haute coture kreasjoner.
  • Og i tillegg filmstjerner, fotomodeller og andre med glamorøse yrkestitler
En skikkelig turnpager for jenter, altså. Som en av blurberne (Jacqueline Wilson ) på omslaget sier: ”Jentene vil elske denne”.

Og skildringa av Crows motevisning, alle forberedelsene, planlegginga, motgangen etc ER ganske spennende lesning. Og så KAN man jo lure på hvor realistisk det er at den 14 år gamle Nonie skulle klare å få et så stort arrangement i havn. Men forfatteren makter å overbevise og få leseren til å gå med på moroa. Boka har humor, varme og for dem som EEEELSKER beskrivelser av klær, sminke og hår : gefundenes gefressen. (For det ER virkelig ikke vi hornbrillebibliotekarer som er i målgruppa!)

Forfatteren har også ambisjoner om å lure inn litt global bevissthet hos småripsen og et tema i boka er barnesoldater, dette sikkert med de beste intensjoner. (Det kommer altså etter hvert fram at Crows storebror ble kidnappet av revolusjonshæren for å bli barnesoldat.) Men HER butter det litt hos undertegnede. Jeg har problemer med miksinga av alt dette stoffet om moter, sminke etc med problematikken rundt barnesoldater. Og avslutningen på denne historien blir ***SPOILER*** litt lettvindt! Kan jo legge til at forfatteren gjør et slag for Invisible Children i etterordet.

Jeg reagere også på alt maset om Jennys ”kvapsete kroppsdeler”. Løsninga på dette ”problemet” løses med snøreliv med innsydde spiler(!) ”Det er ikke akkurat det mest behagelige her i verden, men hvis du vil endre fasongen fungerer det. Kvinner har brukt dem i århundrer” (s 103). Er dogmet å ”lide for skjønnheten” noe også dagens tenåringer skal læres opp til? Det skulle vi visst vi som tilhørte anti BH og sminkegenerasjonen i 70 - åra!

Ingen kommentarer: