Filgudd

I serien ”Nå har også jeg lest en bok som alle andre har lest for lengst” har jeg kommet til Nu vill jag sjunga dig milda sånger av Linda Olsson. Egentlig ble jeg ikke så betatt men bestemte meg for å prøve å komme meg gjennom de 100 første sidene. Hvilket jeg greide uten for mye skumming. Og jammen tok jeg meg ikke bryderiet med å råskumme resten også. Dette ble for mye ”følerifallera” og ”bla bla bla” for meg i hvert fall. Og alle diktene som blir sitert kan du jo finne andre steder. Siden jeg regner med å være den siste i landet som har lest boka er det sikkert unødvendig å si hva boka handler om men hovedpersonene er altså

• 1 ung kvinne, 31, forfatter med skrivevegring, opplevd stor sorg
• 1 gammel kvinne, opplevd mye fælt

de møtes, forteller hverandre sin livshistorie, spesielt den eldre har virkelig ikke hatt det greit, de spiser god mat sammen, i hovedsak svensk husmannskost. Dessuten får vi utførlige beskrivelser av borddekningen. Og så får vi vite at kjærlighet er bra saker og det er det vel vanskelig å ikke være enig i.

Til slutt *** SPOILER*** ... eller dere kan vel tenke dere sjæl... Jeg veit at mange eeeelsker denne boka, så det KAN være jeg som er

• følelseløs
• hatt en dårlig dag
• begynner å bli farlig gammel og gretten
• rett og slett ikke har forstand på god litteratur.
• Eller var det rett og slett tittelen som påvirket hele resepsjonen av boka for å si det litt litteraturvitenskapelig?

For å sjekke om det bare var meg googlet jeg litt. Dagbladet syntes boka var ”Vakker og mollstemt” og de som mot all formodning IKKE skulle ha lest boka og heller ikke har TID til å lese boka kan lese denne anmeldelsen for den forteller det meste av hva som skjer.

PS: ha ha, jeg trodde jeg leste boka på originalspråket men boka er oversatt fra engelsk!

PS 2 : Nei, det er IKKE noe gæernt med feelgood. Det er ikke gæernt å

• føle seg bra,
• bli varm om hjertet,
• være på godt humør,
• gjenvinne troen på godheten,
• det GÅR an å skrive god feelgood-litteratur også, kommer bare ikke på noen bøker i farta men så har jeg jo sittet og sløvet på verandaen i solsteika mesteparten av dagen også da, så hjernen går litt treigt,
• men Saman er vi mindre aleine av Anna Gavalda er i hvert fall et eksempel selv om den kanskje tippa litt over på slutten,
• og når jeg tenker meg riktig godt om så handler jo også den om en eldre og en yngre kvinne.
• Så hvis du bare skal lese EN feelgood-bok i år om en ung og en eldre kvinne foreslår jeg heller den.

PS 3 : Begynte plutselig å lure på : KAN man bare av boktittelen si noe om bokas litterære kvalitet? På en annen side : ”Jeg forbanner tidens elv” fikk jo Nordisk råds litteraturpris. Så det kan man nok ikke.

NÅ leser jeg denne boka mens vi venter på barmarkssesongen. (Og siden det er en SVENSK fagprosabok kommer den ikke inn under innkjøpsordningen og vil dermed ikke belemre norske folkebibliotek.)