Da har også jeg

- antakelig som den siste i landet - lest denne boka. Av denne forfatteren.
Jeg går rett på FAQ-en:

1)Er det en bok man MÅ lese?
Nei

2) Er det en bok jeg kan gi til min mor?
Ja, bestemora di også.

3) Gir det noe særlig prestisje å ha lest denne boka?
Nei. (Se over.)

4) Så man blir ikke akkurat selskapets midtpunkt hvis man sier at man har lest boka?
Svært tvilsomt.

5) Kan man score noen poeng på rett og slett å kritisere boka?
Nei. Det blir for billig. Bare les kritikken i Dagbladet og VG. Dessuten kan du rett og slett risikere å skape litt misstemning på festen.

6) Blir man et bedre menneske av å lese boka?
Neppe, men ikke dårligere heller.

7) Får man utdypet sine kunnskaper om Afghanistan ?
Tja... utdypet og utdypet. Men boka sier noe om klassesamfunnet i Afghanistan i 60 og 70-åra. Og så sier boka noe om hvordan det er for afghanistanere å leve i exil i USA. Og om dagens sitasjon. Ganske rystende faktisk.

8) Er den selvbiografisk?
Nei det bare virker sånn.

9) Hva er bokas styrke?
Far- sønn forholdet er kanskje det beste med boka. Og forholdet mellom de to guttene. Overklassegutten og tjeneren. Blant annet.

10) Blir ikke boka litt sentimental ? Og melodramatisk i følge Dagbladet? Og litt søtladen som VG sier? Den kan rett og slett tippe litt over iblant?
Joa. Ikke så rent lite heller. Og så da???

11) Ble du berørt av å lese den?
Ja. Mange ganger. Intet øye var tørt.

12) Men du er kanskje litt sentimentalt anlagt?
Ja.

13) Du vil da ikke på fullt alvor si at du brukte hele helvetes (unnskyld uttrykket)
søndagsettermiddagen på å lese denne boka?
Jo. Og en del av natta også.

14) Tror du boka kommer til å bli filmet?
Skulle ikke forundre meg!

15) Men du sier vel som vanlig at boka er bedre?
Jepp!