Da skaen kom til Norge uten at noen oppdaget det.

I 1964 fikk Millie Small en hit som slo igjennom over hele den vestlige verden, også i Norge.



Her har en link til videoen for leselistbrukere. (Leselister ikke takler altså ikke embedded videoer men det kan i hvert fall ikke Millie Small ta skylda for).

Skaen fikk ikke det helt store løftet i Norge selv etter denne landeplagen, det var vel helst etter at reggaeen slo igjennom i slutten av 70 – åra at man ble oppmerksom på denne musikksjangeren.

Filmen er ikke så helt prima, men lyden er det ingen ting å si på.

PS: Wikipedia da!!! Leselister er da ikke ”Medisinsk utstyr”!!

En litt merkelig bok

I anledning det store jubileet neste år blir det nok skrevet mange bøker om Louis Braille, blindeskriftens far. Og selvfølgelig kommer også denne bloggen til å bli litt prega av begivenheten. Følg med, følg med som det heter.

Her ei bok skrevet for barn utgitt på Lunde forlag. Boka er oversatt fra tysk, forfatteren er Jakob Streit og undertittelen er Gutten som oppfant blindeskriften.

Forfatteren har dessverre falt for fristelsen til å blande inn ikke så reint lite kristen forkynning, og vår unge helt blir framstilt som en skikkelig prektiggris som får selv lille Lord Fauntleroy til å framstå som en skikkelig dævelunge! Regner med at unga – som i utgangspunktet når sant skal sies neppe er SÅ opptatt av ”blindeskriftens far”, det være seg blinde eller seende – i hvert fall ikke får mer interesse for Louis etter dette. Tvert i mot får de vel hele fyren i vrangstrupen.

Dessuten er oversettelsen også for prega av at opprinnelsesspråket er tysk.

Forfatteren har valgt en skjønnlitterær form, og LB’s liv skulle inneholde nok dramatikk for å kunne lage en fengende fortelling. Men dette var så trist og traurig så for å trøste meg sjæl må jeg nesten dra fram denne låta fra YouTube. Og da letta i hvert fall humøret mitt en god del hakk! Bare skru opp volumet! En helt prima dagen derpå-låt for dem som for eksempel allerede har starta lutefisksesongen. (Klarte ikke å holde forsettet om bare to akevitt til maten, nei! )

Hvis jeg spør Deichman ser det ut som at det bare er kommet en norsk bok om LB før, fra 1952 (!) som attpå til er forkortet. (De lesende fingre av Jean Roblin). Og ingen av norske forfattere.

Hvis du søker på google finner du at Blindeforbundet har laget et hefte i PDF. (Litt underlig at de har valgt dette formatet, neppe særlig enkelt for blinde?

Men heldigvis og oh lykke! Til neste år kommer det ut en faktabarnebok om Louis Braille fra et seriøst forlag, skrevet av en norsk forfatter, og den folkens kommer til å bli god! Men dette kommer vi tilbake til. Med brask og bram!!!

PS: Til slutt kan jeg henvise forsamlingen til en aldri så liten illustrert "reisereportasje" fra min private (men forhåpentlig ikke for privat) ”pilegrimsreise” i LB’s fotspor. Selvfølgelig med billedbeskrivelser for binde. Hvor vi til slutt ender opp på Pantheon om ikke i bokstavlig forstand.

PS 2: Dere skulle bare ha visst hvor mye jobb det har vært å lage denne ”billedreportasjen”, dere !!

PS 3 : det er nesten så jeg fortjener en "Pantheonisering" for innsatsen!

Og så en debutant igjen!

I hvert fall på det skjønnlitterature området. Forfatteren har nemlig skrevet en fagbok før som heter Håndbok i homsing. Men siden han nå har skrevet en bok i en annen sjanger ( altså skjønnlitterær) blir han regnet som debutant (igjen). Og hvis han hadde skrevet en barne- eller ungdomsroman før denne boka hadde også sannsynligheten vært stor for at han ville ha blitt kalt debutant. Hvis rekkefølgen hadde vært omvendt derimot... men akkurat dette har jeg jo vært inne på før. Nok om det. Tilbake til

• Debuten;
• Skjønnlitteratur
• For
• Voksne

De som er med :

• Morten, ung journalist i tabloidavisa Dagsposten, rundt de 30, med et imponerende forbruk av kosmetikk , skaphomse, – årsaken til akkurat det skjønner man bedre etter en tur til det fiktive stedet Sillvik på Ospøy på Vestlandet, hvor moren er leder for en antihomobevegelse (!) på bedehuset - svak for champagne (nei, ikke mora!) og dessuten en skikkelig tåreperse som får selv Synnøve Solbakken til å framstå som reineste muntergjøken. (Som kjent?) kom også hun fra et strengt pietistisk miljø, men hadde noe sunnere drikkevaner,
• Skuespilleren Anders Madsen, tidligere familiemann, som har ”krysset seksualitetens flod” som det så poetisk blir skrevet, (plagsomt) forelsket i vår unge venn,
• Andreas, pressefotograf, som Morten er desperat og ulykkelig forlesket i,
• Det gamle paret Jean og Gunnar, nære naboer til Morten, nærmest som reservepappaer å regne, skildret med mye varme,
• kan jo ta med dragartisten/ samepiken Laila også,
• diverse journalister fra sladderpressa,
• Og noen til.

Boka er en underholdningsroman og må vurderes deretter. Innimellom er boka hylende morsom mens den andre ganger kan bli noe langdryg. Røper vel ikke for mye når jeg skriver at boka – slik sjangerens tilsier - har happy ending. Noe vi gjerne unner vår trivelige om dog litt utsvevende helt. Noen anmeldere liker ikke slutten men akkurat den ble en opptur for meg. Muligens fordi jeg da satt på flyet på vei til Paris. Heldigvis finnes det i hvert fall ett flyselskap som fremdeles spanderer gratis vin. Vive La France!

Boka burde passe for mange lesere. Kanskje spesielt unge homser og forøvrig alle andre som er møkka lei det ”overveldende heterostyret” man blir utsatt for hvor man enn snur og vender seg. Dessuten har den en god porsjon sunn moral, hvor (mulig **** spoiler****?? ) de gode får sin belønning og de slemme bare kan ha det så godt! Boka har også verdi som rein folkeopplysning (nei, det er IKKE det overveldende antall merkevarer jeg tenker på nå).

Så over til musikkreferansene. Hvis jeg ikke har talt helt gæernt er det i hvert fall 17 musikalske referanser i boka. Deriblant David Bowie, Diana Ross, Madonna og Celine Dion. Litt mer overraskende er det kanskje at denne sangen som var Norges bidrag til Melodi Grand Prix i begynnelsen av 80 – åra er omtalt. Skitt au, skal vi ta med enda en YouTube-video kanskje? Så kan du jo heller finne fram Oh You Pretty Things med David Bowie sjæl!

Vi får håpe at forfatteren kommer med flere bøker, som kjent vokser ikke homselitteratur på trær, og spesielt ikke av norske forfattere. For ikke å snakke om morsomme. I rein og skjær glede og begeistring fikk jeg faktisk lyst til å sprette sjampisen. Hvis jeg hadde hatt noen.

PS: Et julegavetips til han som har alt : nesehårfjerner!

PS 2 : Skråmestø : Altså Sigrun-Bergskjerf finnes ikke lengre! Møllspiste alle som ett.

PS 3 : Skråmestø, da! Potetgull, pils, cola, ølpølser, lomper, brød og potetsalat er ”lesbisk mat”!!?

PS 4 : Nei, det er ikke det at jeg ikke kan betale vinen min sjæl, men det ER jo hyggelig med alt som er gratis. Regner med at det er derfor ”La Morta” lurer seg til gratisprøver i parfymeavdelinga på Steen&Strøm. Tabloidjournalister kan da ikke være så dårlig betalt?

PS 5 : Oj! Holdt nesten på å glemme å skrive hva boka heter: men som de fleste sikkert har skjønt snakker jeg om Tårer i champagnen.

Og så har man vært i Paris igjen

Siden vi er lokalisert ved siden av Mairie de 15. arondissementet har vi strålende internettforbindelse. Mercie beaucop!!

Og hva har man så gjort i denne verdensmetropolen? Tja... Det vanlige formoder jeg. Bortsett fra at vi tok en utflukt til Louis Brailles fødested Coupvrai. En mer utførlig reportasje kommer snart på en blogg nær deg. Det vil si Elis Billedbabbel. (Gidder ikke å legge ut noen link, arbeidsforholdene er tross alt ikke de beste).

Regner med at alle opplyste lesere av denne bloggen har fått med seg at det til neste år er 200 år siden denne grand franske homme ble født

Det eneste som mangler er å trosse fotoforbudet og ta et bilde av Louis Brailles sarkofag her på Phanteon like i nærheten! Hvis det ikke kommer noen flere oppdateringer på bloggen er jeg antakelig tauet inn av det franske gendarmeriet.

I tilfelle noen lurer : jeg HAR også praktisert mine nyervervede franskkunnskaper uten at noen så direkte imponerte ut.

Siden det nærmer seg utsjekking er det bare å trykke på publiserknappen!

Og så har man lest et par barne- og ungdomsbøker igjen.

Houdinis elefant av Lars Mæhle er enda en av disse bøkene om en gutt i tenårene som prøver å finne seg sjæl og som dessuten har en fraværende far. Som han faktisk ikke møter før på selveste dødsleiet. Kjekk å ha en del slike bøker parat hvis noen en eller annen gang skulle klare å få gutta til å lese noe annet enn fagbøker som de altså foretrekker å lese men som nedprioriteres og glemmes. Så i mellomtida får vel jentene som oftest (og nesten alltid) ”velger den skjønnlitterære romanen” lese dem.
Boka handler om

• Fotball
• Død
• Kjærlighet
• Forsoning
• Og om å bli stor gutt.

Er det bare fordi jeg ikke har lagt så mye merke til det før eller ER det en trend dette året å referere til ”gubbemusikk”. Og da mener jeg musikk fra den gangen forfatteren selv var ung. Og for ”kidsa” er jo alle over 20 mer eller mindre utgamle. For ikke å snakke om alle over 30. Etc. Jeg har i tillegg til denne i hvert fall lest to bøker til i år som referer til populærmusikken, nemlig Svart sommer av Pål Gerhard Olsen (The Wanderer med Johhny Cash og U2 (!) ) og Salme for en varslet død av Ole-Mikal Nilsen. Både Mæhle og Nilsen refererer til sangen Halleluja og Mæhle går dessuten til felts mot ”Kurtkameratenes” versjon av låta. Mens Nilsen foretrekker Jeff Buckleys versjon vil Mæhle slå et slag for originalen. Men er det så mange tenåringer som hører på Leonard Cohen i dag? Hvis da ikke foreldrene (da de litt tilårskomne, kanskje) har prakket denne for vår generasjon så populære sangeren på dem.

”Nå skal du faen fordundre meg høre på Leonard Cohen, altså! Ellers kan du bare glemme ukepenger denne uka!”

Her er for resten det intervjuet med Kurt Nilsen som Mæhle omtaler i boka. (Herregud, idolvinneren presterer faktisk å si at deres versjon er den beste! Og det sier vel det meste om røreleggere! Dyre er de også! )

Lynyrd Skynyrds Sweet Home Alabama er jammenmeg også med i Mæhles bok, og nå HADDE jeg jo egentlig tenkt å ta en pause fra YouTube, men jeg klarer simpelthen ikke å dy meg fra å linke til Leningrad Cowboys & Red Army Choirs framføring av denne kjente låta. (Min favoritt coverversjon noensinne!) (Haha, bra ikke JEG skriver ungdomsbøker). Ellers er favoritten i boka en gruppe som heter Jeff Tweedy med Ashes of the American flag som det absolutte høydepunktet. Hører ungdommen på dette i dag?

Nå er det jo slettes ikke noe nytt at ungdomsbokforfatterne henviser til musikk fra sin egen ungdom, for eksempel er foreldrene til Adam i Jon Ewos serie tidligere pønkere. Og Hans Petter Laberg bruker denne musikeren i boka Fordi det er sånn.

Og det er sikkert en risikosport å bare PRØVE å trekke inn den musikken ungdommen SELV hører på, det kunne ha blitt både krampaktig (akkurat som når forfatterne prøver å kopiere ungdomsslangen) og dessuten gått helt gæernt avsted. (Til og med i min egen ungdom var det for eksempel et stigma mellom forskjellige musikksmaker.)

Og så kommer jeg endelig til et slags poeng : vil ikke disse referansene til ”gubbemusikk” virke avskrekkende på målgruppa? Som om det ikke er vanskelig nok å få ungdom til å lese ungdomsbøker, og ikke minst etc etc.

Så har jeg lest en spenningsbok av Arne Svingen som er første bind i en serie på 3 bøker. Helten er Adrian, like under 16, som våkner en morgen og oppdager at familien; moren, faren og søstra er borte vekk. Siden han er for ung til å fly aleine ( minimumsalderen er 16 år) må han ta tog gjennom hele Europa på jakt etter ledertråder for å finne igjen sine tapte familie.

Språket er helt OK men synes kanskje ikke boka var så VANVITTIG spennende. Dette er altså første boka i en serie, og det er fremdeles en masse løse tråder som forhåpentlig nøstes opp.
Vår helt reiser til flere byer, derav Berlin og Budapest men jeg er ikke helt sikker på om de litt oppramsende faktaopplysningene om de enkelte byer fenger. Men antar at det er derfor serien kalles Adrians atlas.
En sånn helt – grei – bok.

Nå skal jeg ta meg en velfortjent pause fra barne- og ungdomslitteratur og kaste meg over "Tårer i champanje" av Børge Skråmestø. (Nei men i svarte, dette så da rart ut! Så er det da heller ikke denne drikken jeg tyller aller oftest i meg! ) Jeg får sjekke med forlaget hvordan denne drikken staves. Champagne var det ja! Boka er

” proppet med stive blikk, ditto brystvorter, hudpleie, gourmetmat, joik, sopp på badet, bedehussang, bønn, brann, brå og plutselig død og andre (nesten) ubeskrivelige redsler. Samt bøttevis med champagne”

Høres lovende ut.
Kanskje det finnes noen flere musikkreferanser i denne boka, også? Følg med! Følg med!