Årets siste musikalske høydepunkt

Siden dette blir årets siste musikalske høydepunkt fra mitt surrete rotehue smeller vi til med en riktig godbit: This Wheel's On Fire framført av Julie Driscoll & Brian Auger Trinity



Linken til videoen her!
Jeg vil spesielt fremheve de ekstravagante klærne typisk for denne tida, dog uten fjærboa og bredbremmet hatt denne gangen. Det helt korte håret var derimot ikke så vanlig for jenter selv om Driscoll ikke var den eneste med denne frisyren. Sminken med de markerte øynene og den svært lyse leppestiften gikk rett inn i motebildet i 1968. Julie var 21 år gammel på denne videoen.

Gutta var heller ikke helt borte med rysjer og blonder på skjorta.

Og med disse heftige toner ønsker jeg mine lesere et godt nytt år med nye muligheter og nye musikalske highlights fra mitt umusikalske roteloft!

Please mrs Rowling!

Nei!!!


Nok er nok...

Litt mer om Claes Hylinger

For de som ikke har lest noe av denne forfatteren som mange mener er en egen sjanger i seg selv, ingen av bøkene er oversatt til norsk, kanskje han rett og slett er uoversettelig:
Jeg anbefaler å begynne med Det hemliga sällskapet som er første bind i en triologi. Finnes også som samlingsvolym som svenskene sier.
Hva boka handler om?
Nææmenherregudda!

Den siste boka til nå heter Hotell Erfarenheten og dette er en sjarmerende bok basert på forfatterens egne notater gjennom et forfatterliv.

Färdaminnen er den andre boka han skrev, og kom altså ut i 1973 da forfatteren var 30 år. (Nettopp blogget om her. Til gangs kan man vel si.)
Mer om forfatteren her
Eller hvorfor ikke denne web-sida.
Ta med deg denne ABC-en også du, som er en kortversjon. Har ikke funnet ut om det er han som har skrevet det men rimelig Hylingersk.

Og nå har i hvert fall jeg gjort mitt for å gjøre denne forfatteren mer kjent i vårt land!

En Göteborgforfatter på reise i Norge anno 1971

Som det ble gjort et visst nummer av i den forrige bloggposten har jeg nettopp lånt (og nå lest) Færdaminnen; bland norska diktare, fiskare och bönder av Claes Hylinger.

Svenskene kaller boka en minor classic og har gitt ut boka på nytt. (Ganske rørende at de utgir en bok om den norske Profilkretsen i begynnelsen av 70-åra!) Men det er jo unektelig noe eget med et bibliotekeksemplar av førsteutgaven fra 1973. Deichman : hold meg underretta hvis boka går på loppis. Men dere vil vel beholde de to eksemplarene dere har og det holder jeg med dere i! Ser for resten ikke ut som at boka er så veldig mye lest bortsett fra noen små eselører. (Ikke meg!)

De som er med

• Vår venn "resenären"
• Tor Obrestad (som forfatteren møter både på Grorud og siden på Jæren), de vil gjerne ta en joggetur sammen men først er det den ene så den andre som er litt förkyld,
• Kjell Heggelund og
• Jan Erik Vold, som forfatteren treffer i Oslo men også i Haugesund blant annet,
• Olav H. Hauge, som forfatteren besøker i Ulvik,
• Arild Nyquist som forfatteren besøker i Stamsund,
• Magnar Mikkelsen i Vadsø og
• Einar Økland på Vestlandet, dessuten
• flere bønder, fiskere og andre som han treffer på Hurtigruta hvor han bor i en firemannslugar. Her konsumeres den klassiske drikken hvit rom og coca-cola.

  ”Storleken på groggarna öker ju längre mot norr man kommer, det är en lag som gäller både i Norge och Sverige”.

Når det gjelder forfatterne lever alle fremdeles bortsett fra Arild Nyquist Og Olav H. Hauge.

Handlinga starter 17 mai om morgenen i Oslo hvor han vekkes av lyder som gir ham assosiasjoner til krig. Siden tar han seg en øl på Karl Johan og skriver et (av flere) dikt. Første verset her. (I boka er jo også dikt av de omtalte lyrikerne). Så går ferden fra Vestbanen (nå nedlagt) på ”den berömda Bergensbanen” vestover, han er innom Bergen hvor han opplever et såkalt Buekorps

”jag begrep ingenting men tyckte det hela var minst sagt en sorglig syn”

deretter med Hurtigruta nordover. Han synes at alle ”flickorna” i Ålesund er vakre, antakelig på grunn av all fisken de spiser, og at de ”talade en charmerande dialekt”.

”Även den övriga befolkningen i Ålesund verkade godmodig och vänlig, utenom bokhandelsbiträdena som uppträdde förvirrat och hade dåligt reda på sig”.

Vår venn tar også en tur innom Vise og lyrikkfestivalen i Haugesund hvor han selv leser dikt.
Resten får du lese sjæl, noe jeg absolutt anbefaler! Handlinga er fra 1971, året etter at Arild Nyqvist ga ut Dexter & Dodater

OBS! OBS! ADVARSEL! HER KOMMER ET AVSNITT MED HØY MIMREFAKTOR!!!
Dette er snadder for oss som var unge den gangen og unge har jo alle vært en gang, og de som ikke har vært kommer til å ha vært i hvert fall etter at de har blitt...

• Den gangen Vise- og lyrikkbølgen herjet vårt land. I 80-åra var parolen skyt alle koselige visesangere, men det var altså i 80-åra, vi leste lyrikk så det sto etter eller hørte på andre som leste sine dikt, for eksempel Jan Erik Vold eller denne karen som ofte opptrådde sammen med denne,
• Det var kamp mot EEC og dyrtid,
• Kamp mot utbygging av Vøringsfossen og andre vassdrag,
• ”oljeeventyret” sto for døra, flere var jo skeptiske og det kan man jo si de kunne ha god grunn til,
• målrørsla (bak i boka er det ordforklaringer på flere nynorske ord, litt pussig siden nynorsk ikke er mer ulikt svensk enn bokmål),
• ellers overnatter vår venn på Agder folkehøgskole den gangen de holdt til på den gamle militærforlegningen på Møvik, og møtte rektoren, Dagfinn og det er litt morsomt siden jeg selv gikk på Agder folkehøgskole første året skolen hadde fått nye bygninger i Søgne. Det var i 1973.
• Hurtigruta er heller ikke den samme lengre.

MIMRING SLUTT!

I min forrige bloggpost gjorde jeg jo også et lite nummer av Deweynummeret. Det er nok mer korrekt å sette boka på 839.7 slik det er har gjort på dette biblioteket. (Altså under undergruppa for litteratur for uinnvidde). Ellers er det jo ikke så mange biblioteker i Norge som har Färdaminnen av Claes Hylinger i det hele tatt. (Thank God for fjernlån!).

De fleste bibliotek som HAR boka har brukt samme deweynummer som Deichman. Stavanger har satt boka på 948.1 som er nummeret for Norge – historie. Ikke helt dekkende det heller.

PS : Ad undertittelen ”bland norska diktare, fiskare och bönder”. Denne undertittelen står bare på omslaget så hvis du får en granitolutgave uten at omslaget er tatt med forrest i boka begynner du vel å lure. Omslaget har en tegning av akkurat Olav. H. Hauge i kjente omgivelser. Det kommer ikke fram hvem som har laget tegningen og signaturen er uleselig.

PS 2: Litt tilbake til lyrikken. Hva skal vi gjøre for å få folk til å lese lyrikk igjen? Hvorfor leser man ikke lyrikk i dag? Er tida for heseblesende i forhold til for rundt 40 år siden? For mye underholdning og annen dritt som forstyrrer? Dataspill og internett og youtube og dusteserier på DVD og annet åndelig forfall?

Gode gamle Dewey

Siden jeg har litt dilla på den svenske forfatteren Claes Hylinger akkurat nå sjekket jeg i Deichmans base om forfatteren er oversatt til norsk. Det er han ikke men oppdaget boka Färdaminnen (Bland norska diktare, fiskare och bönder) fra 1973.

Jeg hiver meg på banen og strener inn på Hovedutlånet på Deichman, eller Utlåns- og referansetjenesten som det heter nå. Dette søket viser at boka har hyllesignatur 914.81 Hyl. (914.81 er deweynummeret for Norge, geografi og reisehåndbøker og Hyl altså for HYLinger, Claes).

Hovedutlånet eller unnskyld Utlåns- og referansetjenesten er på tre store rom men finner etter litt hjelp ut hvor 914.81 – bøkene befinner seg. Hyllene er forsynt med et skilt pålydende

910-919
GEOGRAFI OG REISEHÅNDBØKER

(Og for sikkerhets skyld : )

914.81 Norge

Deilig at i hvert fall noe er uforanderlig! Gode gamle Dewey! Gode gamle Deichman! Det samme kunne man si om juletreet som sto like ved. Jeg var veldig påpasselig med å unngå å røre på det for da hadde muligens resten av de få nålene som fremdeles hang på treet løsna! Så : hvis alle nålene har løsna i morgen : det er ikke meg! Slik har det alltid vært med juletrærne i romjula på Deichman. (Ja den dama med den ukule kåpa som måtte fram med lommetørkle og tørke en tåre VAR meg!)

(Deweynummeret for trær er 582 og muligens - avhengig av hvor grundig katalogavdelinga er - med noen desimaler i tillegg. Juletre er 394 (Under skikker) og juletredyrking er antakelig 635 under hagebruk).

Ikke helt uventa befant boka seg i magasinet. Skal ikke gjøre noe stort nummer av at den første bibliotekaren som prøvde å finne boka måtte spørre en eldre kollega som selvfølgelig fant boka med en gang. Herregud! Jeg har da selv gjort det samme i begynnelsen av min bibliotekarkarriere. Dessuten viste hun en profesjonell holdning ved å spørre en kollega om hjelp og ikke bare late som at boka ikke var på plass. (Litt vanskelig kanskje siden boka i følge søkesida skulle være inne i to eksemplarer).

Boka var da også en liten uanselig sak i mørkeblå granitol. Dessuten begynner det vel nå å bli så stappa tjåka fullt i magasinet eller ”lageret” som det så publikumsvennlig sto på en plakat at det er et under at man finner noe som helst der nede.

Og da kom jeg jo til et viktig poeng : NÅR SKAL DEICHMAN FÅ NYE LOKALER!

Litt tilbake til Dewey og hans egentlig geniale men i dag dessverre noe forelda klassifikasjonssystem. Litt rart å finne den da 30 år gamle forfatterens opplevelser i Norge i 1973 på geografihylla? Jammenaltså : ett sted måtte de jo plassere boka!!! Og den er jo havnet i godt selskap. Riktignok med halve alfabetet i mellom! De som derimot søker på Forfattere, norske : norsk litteratur får 56 treff å velge mellom - i tillegg til Hylingers Färdaminnen. Hva verre er : søker man på FORFATTEREN Claes Hylinger i Deichmans base får man bare to treff! Deichman da : skjerp dere!

Melvin Dewey nok en gang : denne norske websiden forteller levende om vår man og konkluderer med følgende:
Hadde Dewey levd i dag, ville han elsket EDB!

PS: Det er alltid hyggelig å komme tilbake på gamle tomter, og attpå til bli gjenkjent, men det ER irriterende å finne ”ikke til utlån-bøker” innimellom det andre bøkene. Og hvor SKAL man egentlig sitte hvis man skal lese ”ikke til utlån-bøkene?”. Foreslår at dere får tilbake den gode gamle referansesalen når dere får nye lokaler. Ikke særlig hippt kanskje men en god oppfinnelse som var flittig brukt.

Det derre ”skipet” derimot som var beregna for skoleelever (oppretta i R97-tida) trenger dere kanskje ikke å ta med til de nye lokalene? Kan finne mer hensiktsmessige steder for nettsørferne?

Gratulerer med nye fine utstillingshyller men den adventsutstillingen kan dere ta ned nå. (Regner med at det blir mer tid til utstillinger og annet når dere slipper å løpe ned i magasinet for hver bidige bok).

Og barne- og ungdomsavdelinga VIL ikke bytte ut den litt slitte mummitroll-figuren de har festa på en brosjyreholder på skranken! Bare ikke prøv dere! Den har affeksjonsverdi og om hundre år blir den antikvarisk!

Bortsett fra disse småtingene, kan jo også nevne ... eller nei det gidder jeg ikke... lenge leve Deichman!

Boka får jeg komme tilbake til!