To lettleste

TØFFE GUTTER

Flukt av Atle Hansen er en spenningsroman med ”nogo attåt” siden også asylbarn flettes inn som tema. Location er et fraflytta gammelt hus ved fjæra.

Hovedpersonene er to unge gutter som er akkurat så dumdristige som sjangeren krever. Intrigen er godt bygd opp med det sideantallet en lettlestbok tillater, og språket er godt,  innafor lettlestkravene. Asylbarns skjebne kommer også godt fram.

Forfatteren får også plass til en gryende forelskelse mellom de to gutta. Dette er også med på å gi boka det lille ekstra. Kred!

OG ENDA TØFFERE GUTTER

Årets lettlestbok av den særdeles produktive forfatteren Jon Ewo er også i sjangeren spenningslitteratur. Dette er nok en bok i serien Skumring. Her det ikke plass for følerier, her er det de VIRKELIG tøffe gutta som er in action. Vi møter to lærlinger, Tom og Kick, som jobber på et bilverksted som neppe hadde blitt godkjent av det norske videregående skoleverket, men litt dikterisk frihet kan vel tillates.

De oppdager en ikke helt ubetydelig pengesum i en råstilig bil og fristelsen blir for stor. Dessverre viser det seg at bilen tilhører en verkstedseieren selv og dennes bror som er torpedo. Vi følger begivenhetens gang sett fra vekselvis guttas og skurkenes synsvinkel, og dette blir faktisk skikkelig spennende.

Den omtalte bilen er for resten en LEXUS. Den ser slik ut.

Det er slossing så blodet spruter, og slutten KAN diskuteres. Og nå legger jeg for sikkerhets skyld ut en ****SPOILER**** varsel, men altså, hvor mye KAN man tillate seg i en ungdomsbok? Det finnes ungdomsbøker hvor barn eller ungdom dreper, men da er dette som regel satt inn i en sammenheng, slik som for eksempel Dødsengler av Matt Wyman (Damm 2005) som handler om trettenåringer som blir brukt av gangstere for å begå drap i slummen i Mexico. Et annet eksempel er Hunger games av Suzanne Collins, hvor hovedpersonene føler kvaler på en helt annen måte enn i Ewos bok.  

Er årsaken at den knappe stilen i en spenningsbok ikke gir plass til nyanseringer? Kan man si at hensikten (behovet for spennende lettlestbøker) helliger middelet? Jeg er ikke så sikker, men så begynner jeg jo å bli farlig gammel også, da!

Begge bøkene er utgitt med støtte fra Leser søker bok.

PS: ser at Ewos bok har fått en del mer spalteplass enn Hansens, selv om jeg likte sistnevntes bok best. Sånn er det jo bare noen ganger! 

Barnebøker

er som jeg har vært inne på et visst antall ganger før en vanskelig sjanger. Boka skal helst være litt pedagogisk slik at unga får med seg innholdet, og siden barn har mindre svingrom enn ungdom krever det en del av forfatteren for at han/ hun skal få noe spenstig ut av det.

IN PAINT WE TRUST

Brune, med undertittel ”En annerledes superheltfortelling” er skrevet av Håkon Øvreås. Han har  tidligere skrevet et par diktsamlinger, noe også denne boka bærer litt preg av.

Da Brune får vite at bestefaren er død svarer han ikke annet enn ”OK”. Dette bør neppe tolkes som at vi har med et spesielt følelseskaldt barn å gjøre. Boka viser hvilke strategier denne gutten bruker for å bearbeide savn og sorg.

Et annet tema er slemme gutter som ødelegger ei plankehytte for Rune ( alias) Brune og vennene hans, Åsa og Atle – og hvordan de takler dette. Om natta tar ungene igjen mot overmakten ( de slemme gutta altså) ved å male syklene deres i ulike farger. Boka egner seg kanskje mest til høytlesning, men kan nok by på en del utfordringer for formidleren som skal prøve å forklare hva som er drøm og hva som er virkelighet. Teksten er poetisk, og noen replikkvekslinger ungene imellom er ganske underfundige, men jeg tror unge lesere kan slite litt med å få tak på personene. De blir litt fjerne. Boka har god drahjelp hos illustratøren som er Øyvind Torseter.

Grepet med å la den døde bestefaren vise seg for Rune opp om natta minner litt om den fantastiske billedboka i Reisen til Ugri-La-Brek av ekteparet Thomas og Anna-Clara Tidholm (Carlsen forlag, 1990), men når ikke helt opp til den hvis man skulle la seg friste til å sammenlikne.



Og apropos maling: før vi går over til neste barnebok kan vi jo finne fram en god gammel klassiker, nemlig Paint it black. Rolling Stones får ha meg unnskyldt, denne gangen er det the Animals som gjelder!


TØFFE JENTER
Krise-Kristine er en katastrofemagnet av Joanne Nadin er litt mer løssluppen i stilen. Dette er en riktig artig bok om Kristine som bor i en ganske vanlig familie og bestevennen hennes, Kosmo, som også er en riktig artig kar. Dette er ei jente full av innfall og påfunn. Persongalleriet er mangfoldig og boka er full av komiske situasjoner, blant annet fra klasserommet. Dette skal være første bok i en serie, og det er bare å takke og ta imot.

Oversetteren har valgt å fornorske en del navn. For eksempel heter Kosmo Olsen i etternavn, neppe så vanlig i England hvor forfatteren kommer fra. Kan heller ikke tenke meg at Harald Hårfagre står på timeplanen i en engelsk barneskole.

Til alle som har etterlyst tøffe jenter i barnelitteraturen; det har kommet noen nå. Andre eksempler enn denne er:

• Ella-bøkene av Tiimo Parvela
• Hedvig – bøkene av Frida Nilsson
• Pym Petterson av Heidi Linde, og for så vidt også
• Astrid i Engelen i Djevelgapet av Levi Henriksen

Dette er første bok i en serie, og vi får håpe at den selger såpass godt at det kommer flere. I motsetning til hva som skjedde med den fantastiske boka Rico og bakskyggene av den tyske forfatteren Andreas Steinhöfel som kom ut på Cappelen Damm for noen år siden. (Og som jeg har blogget om i panegyriske vendinger tidligere.) En av de beste barnebøker jeg har lest. (Og det sier jo ikke så lite om jeg skal si det sjæl! )

PS: Apropos Rico så kan jeg jo i all beskjedenhet benytte anledningen til å rette oppmerksomheten mot min facebookside ”For flere oversettelser av Rico til norsk”. Foreløpig har den bare 38 medlemmer men hvis alle gjør sitt kan dette bli en folkebevegelse for den gode barnelitteraturen.

PS 2: nei, jeg er ikke så naiv at jeg tror at facebook kan løse alle problemer, men vel verdt et forsøk. Et annen metode kunne jo være en demo utenfor Cappelen Damm i Akersgata.

PS 3: Ja, jeg HAR spurt forlaget også.

I anledning en viss 60 - årsdag

 spiller vi i dag Beatles.

Bare for  denne bloggposten syklet jeg en aldri så liten omvei ned til Arno Bergs plass for å fotografere  fontenen som - i følge forfatteren - er det geografiske sentrum i romanen Beatles. ( Nei da, det var ikke noe stort offer!) Her møttes de fire gutta gang på gang, sist i romanen Bisettelsen, etter at en av dem hadde gått bort.

Lars Saabye Christensen er liksom min generasjons forfatter, så da er det bare å gi seg over og gratulere.  Lars ( håper det er greit at vi plutselig ble på fornavn) : hvis du leser dette : måtte  60 - årsdagen bli prima og velkommen etter!

PS: Oslo kommune eller Oslo bys vel eller hvem det måtte angå: hva med et aldri så lite skilt på fontenen!

Men gutteboka var ikke død!

Boka er En flåte av gull og forfatteren er Aslak Dørum, medlem av den kjente gruppa Dumdum boys. Dette er hans første bok. Jeg skal åpent og ærlig innrømme at forventningene ikke var av de største da jeg begynte lesinga, men til min store glede og henrykkelse viste det seg at dette ikke var enda en mer eller mindre halvgod fantasy, men derimot en skikkelig ”god gammeldags” ... unnskyld uttrykket: ”guttebok”.

Vi møter Olav fra Lamertseter og Amir, opprinnelig fra Irak, men som nå bor i Norge. Mens de er på et slags skoleskip blir de utsatt for storm og havner på en øde øy. Litt sånn ala Håkon Håkonson altså. Men selvfølgelig (og heldigvis) mer politisk korrekt i henhold til dagens normer. Som i den gode gamle gutteboka er Olav foreldreløs, og bor hos en eventyrlysten onkel. Siden møter vi noen skikkelig skumle og brutale skurker av verste sort, samt de innfødte, etterkommere etter inkaindianere og - i motsetning til i eldre eventyrromaner- er disse intelligente og sympatiske og skildret som individuelle personer og ikke som en gruppe ”vilde”. Jo da, man KAN man jo riste litt på hodet over hvor raskt noen av dem lærer seg engelsk, men innafor sjangeren kan dette – sammen med enkelte andre små usannsynligheter - godtas.

Dette er godt skrudd sammen, innimellom skikkelig spennende, med en del humor, vennskapet mellom Olav og Amir ( som savner sine foreldre som var opposisjonelle i Irak og som han ikke veit om fremdeles er i live) utvikles i løpet av boka, her er mye varme og en riktig så trivelig grunntone. Også en del artige voksenpersoner krydrer handlinga.

Og selvfølgelig – slik man kan forvente av sjangeren – slutter det bra. Glemte forresten å si at en skjult skatt også er en vesentlig del av handlinga. Neppe noen overraskelse det heller.

Boka minner jo en del om Gunnar Staalesens vikingeskatt-serie på 90 - tallet, også en moderne ”guttebok” anno nåtid. I Staalesens serie var også ei jente med i handlinga. I Dørums bok er det bare en kvinnelig biperson med, til gjengjeld skikkelig tøff.

Litt tilbake til ”klassikeren” Håkon Håkonson” av Falck-Ytter. Den hadde noen skikkelige rasistiske holdninger. Siden blei jo boka filmet i 1990. Regissøren har på en meget elegant måte klart å unngå å gjøre klisjeer av de innfødte. Etterpå skrev Jon Sveinbjørn Jonsson en ny versjon av boka basert på filmen, muligens en dødssynd, men mer spiselig for dagens barn.



Til slutt litt jungelmusikk. Bob Marleys jungel må vel her oppfattes metaforisk, men uansett en bra låt.

Biblioteca Salaborsa i Bologna

Da vi var i Padavo i sommer tok vi en dagstur til Bologna. Da hastet jeg som snarest innom Biblioteca Salaborsa på Piazza Nettuno,

 

hvor de hadde en flott barne- og ungdomsavdeling.  La oss gå inn:

Veggdekorasjonene er av høy kunstnerisk kvalitet. En litt annen stil enn de standard ustansede barnebokfigurene fra Biblioteksentralen som preger mange norske barneavdelinger.

Her en fargerik passasje med sånne morsomme forvrengende speil,

og da kunne jo ikke fotografen unnslå seg for å ta et selvportrett.

Utsikt ned til ungdomsavdelinga

og her er vi nede.

Til slutt opp i barneavdelinga igjen, og hva oppdaget jeg der:

Møbler malt i den kjente kunstneren Janosch ånd!

Her den lille tigeren.

Og her skulle det vel være noen tips å hente for en hver kreativ og nevenyttig bibliotekar.