Barnebøker

er som jeg har vært inne på et visst antall ganger før en vanskelig sjanger. Boka skal helst være litt pedagogisk slik at unga får med seg innholdet, og siden barn har mindre svingrom enn ungdom krever det en del av forfatteren for at han/ hun skal få noe spenstig ut av det.

IN PAINT WE TRUST

Brune, med undertittel ”En annerledes superheltfortelling” er skrevet av Håkon Øvreås. Han har  tidligere skrevet et par diktsamlinger, noe også denne boka bærer litt preg av.

Da Brune får vite at bestefaren er død svarer han ikke annet enn ”OK”. Dette bør neppe tolkes som at vi har med et spesielt følelseskaldt barn å gjøre. Boka viser hvilke strategier denne gutten bruker for å bearbeide savn og sorg.

Et annet tema er slemme gutter som ødelegger ei plankehytte for Rune ( alias) Brune og vennene hans, Åsa og Atle – og hvordan de takler dette. Om natta tar ungene igjen mot overmakten ( de slemme gutta altså) ved å male syklene deres i ulike farger. Boka egner seg kanskje mest til høytlesning, men kan nok by på en del utfordringer for formidleren som skal prøve å forklare hva som er drøm og hva som er virkelighet. Teksten er poetisk, og noen replikkvekslinger ungene imellom er ganske underfundige, men jeg tror unge lesere kan slite litt med å få tak på personene. De blir litt fjerne. Boka har god drahjelp hos illustratøren som er Øyvind Torseter.

Grepet med å la den døde bestefaren vise seg for Rune opp om natta minner litt om den fantastiske billedboka i Reisen til Ugri-La-Brek av ekteparet Thomas og Anna-Clara Tidholm (Carlsen forlag, 1990), men når ikke helt opp til den hvis man skulle la seg friste til å sammenlikne.



Og apropos maling: før vi går over til neste barnebok kan vi jo finne fram en god gammel klassiker, nemlig Paint it black. Rolling Stones får ha meg unnskyldt, denne gangen er det the Animals som gjelder!


TØFFE JENTER
Krise-Kristine er en katastrofemagnet av Joanne Nadin er litt mer løssluppen i stilen. Dette er en riktig artig bok om Kristine som bor i en ganske vanlig familie og bestevennen hennes, Kosmo, som også er en riktig artig kar. Dette er ei jente full av innfall og påfunn. Persongalleriet er mangfoldig og boka er full av komiske situasjoner, blant annet fra klasserommet. Dette skal være første bok i en serie, og det er bare å takke og ta imot.

Oversetteren har valgt å fornorske en del navn. For eksempel heter Kosmo Olsen i etternavn, neppe så vanlig i England hvor forfatteren kommer fra. Kan heller ikke tenke meg at Harald Hårfagre står på timeplanen i en engelsk barneskole.

Til alle som har etterlyst tøffe jenter i barnelitteraturen; det har kommet noen nå. Andre eksempler enn denne er:

• Ella-bøkene av Tiimo Parvela
• Hedvig – bøkene av Frida Nilsson
• Pym Petterson av Heidi Linde, og for så vidt også
• Astrid i Engelen i Djevelgapet av Levi Henriksen

Dette er første bok i en serie, og vi får håpe at den selger såpass godt at det kommer flere. I motsetning til hva som skjedde med den fantastiske boka Rico og bakskyggene av den tyske forfatteren Andreas Steinhöfel som kom ut på Cappelen Damm for noen år siden. (Og som jeg har blogget om i panegyriske vendinger tidligere.) En av de beste barnebøker jeg har lest. (Og det sier jo ikke så lite om jeg skal si det sjæl! )

PS: Apropos Rico så kan jeg jo i all beskjedenhet benytte anledningen til å rette oppmerksomheten mot min facebookside ”For flere oversettelser av Rico til norsk”. Foreløpig har den bare 38 medlemmer men hvis alle gjør sitt kan dette bli en folkebevegelse for den gode barnelitteraturen.

PS 2: nei, jeg er ikke så naiv at jeg tror at facebook kan løse alle problemer, men vel verdt et forsøk. Et annen metode kunne jo være en demo utenfor Cappelen Damm i Akersgata.

PS 3: Ja, jeg HAR spurt forlaget også.