A social blockhead from Denmark

Etter å ha besøkt diverse dikterhjem tilhørende litterære storheter som Undset, Bjørnson og Fröding måtte de dannede litterære fruerne Lande og Frisvold legge sine hoder i bløt for å finne et reisemål som kunne toppe disse! Men så kom Fru Lande på den aldeles geniale idé å besøke fødebyen til den store danske dikter ... ja dere gjetter riktig ... H.C. Andersen! Men denne gangen måtte fru Landes utmerkede Toyota Yaris være igjen hjemme, til fordel for fly og tog! Og etter en reise på 5-6 timer var fruerne framme ved de H.C. Andersenske herligheter.

Her sitter en forventningsfull fru Lande før flyavgang. Kaffe og pillede rejer for å holde seg til det danske.

Som vel de fleste veit, tilbragte H.C. Andersen sine første år i kummerlige kår i Odense. Han ble også utsatt for mobbing og trakassering av verste sort. 14 år gammel forlot han byen, etter å ha mottatt hjelp fra noen som må ha sett hans begavelse. Akkurat dette grunnet de to fruerne Lande og Frisvold litt over. Utseendet var alt annet en fordelaktig og han skal heller ikke ha hatt et direkte vinnende vesen. Men noe må det ha vært ved denne gutten som fikk gode velgjørere til å åpne hjerter og pengepunger.

Men nå har byen – som bildene vil vise - gjort det maksimale ut av sitt verdenskjente bysbarn.

Vel framme i Odense bar det rett til en av byens beste restauranter, Den Gamle kro, hvor de dannede fruer inntok en bedre middag.

Dagen etter gikk kursen først til H. C. Andersens hus, et utmerket museum over den store dikters liv. Det lå vakkert til i grønne omgivelser.

Siden det var såpass grunnt var det ingen svaner i den lille dammen, men desto flere fine andunger. Her har fotografen greid å fange et par av dem før de dukker under vannflaten.

Men før vi gikk inn i museet ble vi anbefalt å se på en "mææææet charmerende" parade relatert til H. C. Andersens eventyr. Riktig så idyllisk,  men siden de to relativt sofistikerte fruer raskt så tegninga overlot vi resten av den smukke forestillingen til de søde små og deres besteforeldre etc.

H.C. Andersen var  etter datidens mål en svært høy mann på 1.85 m. Her til sammenlikning fru Lande som er 1.70. 

Og her sammenlikner fru Frisvold en av sine føtter i størrelse 39 med dikterens som var noe større uten at jeg akkurat husker nøyaktig hvilket skonummer han hadde.

Og selvfølgelig kunne heller ikke fotografen unnslå seg for å fotografere H. C. Andersens gebiss!

Selv om H.C. Andersen selv ikke kunne vedkjenne seg det var han født i enkle kår, og fødehjemmet

er på snedig vis bygget sammen med museet.

Alt møblementet fra den gangen er borte, men museet har funnet inventar etter gamle beskrivelser. 

Vi får vel også ta med en modell av det kjente og kjære eventyret om den stygge andungen. Riktig så stemningsfult!

H.C. Andersen besøkte Charles Dickens ved flere anledninger, dette dessverre ikke til gjensidig glede.  Datteren mente han  "was a bony bore, and stayed on and on" og kalte ham "a social blockhead" .

Vi kunne jo ikke fotografere alt i dette innholdsrike museet, men noen av papirklippene - som H.C. også er kjent for - må vi nesten ta med.

Til venstre et maleri av intet mindre enn Andy Warhol, inspirert av papirklippet til høyre.

Til slutt et papirklipp av sola. (?) Dette er brukt som "landemerke" for severdigheter i byen tilknyttet H.C. Andersens liv.

Etter museumsbesøket gikk vi med faste skritt til H.C.Andersens barndomshjem, i dag inneklemt mellom mer moderne bygninger. Her bodde han altså til han 14 år gammel forlot byen.

Denne slagbenken skal han ha sovet i

og her er kjøkkenbordet og diverse skomakerutstyr - siden faren var skomaker.

Hagen var et fristed for den lille dreng, og faren laget flere leker til ham. Det er egentlig bemerkelsesverdig at gutten slapp å jobbe, slik som andre fattige barn på denne tida var nødt til.

Her er Skt. Knuds kirke, hvor H.C. Andersen ble konfirmert og hvor faren ble begravet, bare 33 år gammel.

Ved åen var vaskeplassen hvor moren vasket klær og drakk brennevin for å holde ut kulden. Hun ble med tida svært alkoholisert og døde av delirium. Vaskeplassen var ikke akkurat her, men litt lengre oppover åen.

Her er skolen hvor H.C. Andersen "løb om med træskoe paa og gik i fattigskole".

Og her  Odense slott hvor moren vasket og H.C.Andersen ofte ble tatt med. Antakelig fikk han hjelp av en tidligere amme av prins Ferdinant til å komme seg til København.

Så kan vi jo ta med litt av bebyggelsen, slik den må ha sett ut på H.C. Andersens tid, nå uten fattigdom og elendighet.

Til slutt kan vi vise noen av de mange statuer basert på HC Andersens liv og eventyr. Her den tapre tinnsoldat.

Tommelise

Den tapre tinnsoldatens båt

Denne modernistiske skulpturen utenfor jernbanener er inspirert av "Skyggen", "Rejsekameraten" og "Improvisatøren" .

 H.C. Andersenstatuen i Eventyrparken,

og ellers ble jo fruerne svært begeistret for denne skulpturen, hvor vi

måtte posere etter tur!

Til slutt tar de litterære fruer en velfortjent skål i særdeles H.C. Andersenske omgivelser før vi inntar en bedre middag på Restaurant Under Lindetræet, som vi også anbefaler varmt.

Dagen etter går turen igjen til København, og som seg hør og bør måtte vi fotografere denne statuen i Kongens Have, hvor den store dikter sitter evig vinkende til folket.

Vi tok oss ikke tid til å besøke den mest berømte statuen av dem alle men kan jo ta med en reportasje hvor reporteren prøver å finne ut av hvorfor akkurat denne statuen er så populær.




Og så kan vi nok en gang minne om at det IKKE var Jørgen Nash som skar hodet av Den lille havfrue i 1968. 



For å lage en feiende avslutning denne dikteren verdig kan vi helt til slutt spille I Danmark er jeg født med tekst av den folkekjære dikter. Denne framføringa er i anledningen Dronningens fødselsdag. Mer danskt enn dette blir det ikke!

PS: Hvis noen lurer på hvorfor skrifta ble så stor kan jeg opplyse om at jeg gikk litt i spinn i  html- helvetet. Av alle de fortredeligheter H.C. måtte gjennom slapp han i hvert fall sånt! 

PS 2: minner om at hvis du vil ha større bilder kan du klikke på dem! 

Den intense lyden av 15 tastaturer

har stilnet. Skrivestua er tømt, og nok en skriveleir er gått inn i historien.

Men Skriveleirbloggen er still going strong!

Og så har jeg lest og jeg har også lest

”Jeg skal bli den første mannen som bare nesten har sex på månen.”

Sprengt monster av Christian Valeur først. For en stund siden hadde jeg en samtale med en av våre innlesere, som leste inn en bok om en forelsket gutt i tenårene. Han forundret seg over at det ble lagt såpass mye vekt på romantikk i boka, og mindre på sexen. Selv hadde han ståpikk (unnskyld uttrykket, men jeg må jo sitere riktig) gjennom hele puberteten. Og her kommer altså DEN boka, hvor vi møter en sprengkåt tenåring. Her er det sex, onanering og ”runde ord” over en lav sko. (Og nå kan jeg vel regne med noen ekstra treff på bloggen, og kanskje også enda flere spammailer med tilbud på viagra hvis jeg er riktig "heldig".) Alle kvinner i alle aldre blir objekter for hans seksuelle fantasier.

”Jeg har en sykdom. Jeg blir forelsket i alle jeg møter. De siste fire årene har jeg prøvd å debutere seksuelt hundrevis av ganger. Det har vært en lærerik prosess” (Innledningen)

Også på andre måter har han enorm appetitt på livet:

”Jeg vil treffe alle mennesker i hele verden” s 113.

”Jeg gleder meg til julaften, jeg også, men når man går på ungdomsskolen er det mindre og mindre på sin plass å vise at man gleder seg til noe som helst. Jeg prøver å lære meg å være vanskelig å imponere, men det går ikke så bra” .

På en date overspiser han på Mr Hong, en sånn mongolsk restaurant der man kan spise så mye man orker til en svært gunstig pris.

”Skal du ha enda mer? Sier Hulda enda en gang.
Spis så mye du vil, sier jeg. Det er det som er konseptet. De skal ikke få knekke viljen min” s 261

Jeg må si at dette er en av de mest originale ungdomsbøker jeg har lest på en stund. Mons er ikke som alle andre for å si det mildt, noe han gir fullstendig blaffen i. (Han har muligens ADHD, han gjennomgår i hvert fall en slags overfladisk test i boka). Man kan ikke si annet enn at gutten har integritet, faktisk er dette en av de mest originale ungdombokskarakterer jeg har vært borti på lenge.

Som jeg har vært inne på før, er det en utfordring å skrive jegfortellinger om barn og unge slik at leseren tror på dem. Spesielt i starten kommer det da også noen svært voksne uttrykk jeg har vanskelig for å tro at en gutt i tenårene kan si. Men etter hvert svinger det mer, språket er intenst og spenstig og bidrar til å gi en god karakteristikk av denne sjarmerende, svært impulsive og noe - må man vel kunne si - kontroversielle fyren. Boka har en herlig befriende humor, men også varme, for eksempel i forholdet mellom Mons og familien hans, ikke minst hans svært overbærende men også bekymrede mor.

Fortellingen kunne klart ha vært stramma inn. I starten av boka er han for eksempel forelsket i en ung lærerinne, og gjør alt for å komme i nærkontakt. Dette blir alt for uttværet.

Det er vanskelig å si hvor mye man skal røpe av handlinga, men jeg trenger da i alle fall ikke være mer forsiktig en barnebokkritikk.no. Mons har i begynnelsen av boka en klassekamerat, Sigve, som bruker rullstol og også ellers har noen ”ekstra utfordringer”. Og så skjer det altså at Mons slipper rullestolen, er det impuls eller er det en ulykke (?), med det resultat at Sigve dør (!) Det er så man som voksen leser hopper litt i stolen. Hæ? GÅR det an! BURDE ikke denne tragiske hendelsen vært fulgt litt mer opp, med skildringer av dårlig samvittighet og all verdens kvaler. Eller er dette også tatt med for å underbygge personens spesiell karakter? Boka hopper ett og ett år framover i tid, fra  hovedpersonen er 12 til han er 16 i slutten av boka, så det KAN jo være en årsak til at forfatteren ikke dveler allverdens ved denne episoden.

Og hvordan slutter boka? Blir det endelig noe på ham? Dette skal jeg jo ikke røpe, men kanskje boka handler like mye om fascinasjon av sex enn om selve sexen. Akkurat som forventningene til pakkene julaften er bedre enn selve innholdet i pakkene? Og det er jo kanskje litt pussig at en person med så enorm appetitt på livet vegrer seg for å ”ta den helt ut” for å si det slik.

Boka har en noe åpen men svært optimistisk slutt helt i hovedpersonenes ånd.

En passende illustrasjon kan være dette fotografiet av en erigert penis i en noe forstørret utgave. Dette er - hvis jeg ikke husker helt feil - en dekorasjon på en gresk vase fra oldtida, fotografert sist gang jeg var på Altes Museum i Berlin.

Jeg har også lest 

Man kan trygt si at Sommerhuset av Cecilie Treimo er mer forutsigelig enn Valeurs bok, i hvert fall for den voksne leser. Her møter vi to søstre ( den eldste er 12 år) som tilbringer sommerferien hos besteforeldre i et gammelt hus på landet. Dette er en helt grei fortelling om skjulte familiehemmeligheter og hvilke konsekvenser det får hvis ikke disse kommer fram i dagen. Hvori også opptatt en spøkelseshistorie. Dette er Cecilies Treimos andre barnebok. Christian Valeur har skrevet to voksenbøker, mens Sprengt monster er hans første ungdomsbok.

Eventyr og fantasi

Suzanne Collins er back again. Gregor i Underlandet er faktisk forfatterens debutbok, og er den første i en serie på fem bøker. En helt grei fantasy, dette, og hadde forfatteren vært norsk, en av de beste norske fantasydebutanter på aldri så lenge. Ingrediensene er kjente:

• En utvalgt
• Profetier
• Kampen mot ondskapen
• Forrædere
• Etc

Det som er originalt i denne boka er at forfatteren har tatt i bruk andre vesener enn for eksempel drager, feer og annet som frekventerer denne sjangeren. Dragene er erstattet med flaggermus som er så store at mennesker kan ri på dem og som dessuten har personlig kontakt med eierne sine, akkurat som for eksempel diamondsene eller hva det nå var de het igjen i Pullmanns berømte serie.

Og for ikke å forglemme kakerlakkene da, som endelig får litt hardt tiltrengt kred. Også disse snakkende og i forstørret utgave.

Her en representant for disse ufortjent forhatte dyra. Neste gang du møter en: husk at dette er et av urdyra som har kravlet her på jorden lenge før du ble født! 

Andre medvirkende er edderkopper ( litt ala Tolkien, uten at jeg skal beskylde forfatteren for plagiat), rotter i hopetall, også de i menneskestørrelse, hvorav én ved navn Røskeren som er en riktig artig type.

Helten er 11 år gamle Gregor som bor sammen med mor, 2 søstre og bestemor i en leilighet i New York. Faren er forsvunnet på uforklarlig vis. En dag faller Georg og lillesøstra, 2 år gamle Boots, gjennom et hull i kjelleren ned i Underlandet. Litt sånn ala Alice altså. Boots er en særdeles sjarmerende ( og usedvanlig letthåndterlig, det må sies ) 2 – åring, som gir handlinga litt ekstra varme.

Boka er spennende og heller ikke uten humor. Dessuten har boka en del god moral å by på.

Moralen er enda mer framtrendende i eventyrfortellingen Noah rømmer hjemmefra av John Boyne (mest kjent for Gutten med den stripete pyjamasen, som er en særdeles velskrevet og skremmende bok om konsentrasjonsleire, så det er all grunn til å ha forventninger! ) Budskapet i Noah rømmer hjemmefra er at man ikke kan flykte fra sannheten, selv om den er aldri så vanskelig å bære. Andre temaer er svik. Boka kan minne om den fantastiske ungdomsboka Monsteret av Patrick Ness (Cappelen Damm 2012), som også handler om problemer med å takle sorg.

Noah er 8 år gammel, og møter i boka en eldre mann som altså hjelper ham å godta følelsene sine. Forfatteren bruker den klassiske fortellingen om Pinocchio på en frisk og original måte.

Her er Pinocchio tegnet av Enrico Mazzanti (1852–1910), den første Pinocchio-illustratøren. Glem Disney!

7 år for blogspot.com

Som noen sikkert har fått med seg har innsatsen vært noe laber det siste halvåret, dette fordi jeg har prioritert viktigere ting.

Og har jeg ikke også spurt meg tidligere; hvorfor gidder jeg egentlig å drive med dette år ut og år inn. Det er da jammenmeg ikke bare min oppgave å opplyse massene om barne- og ungdomslitteratur. Så EGENTLIG hadde jeg først tenkt å bare takke pent for meg og slette hele sulamitten, men SÅ kom jeg jo på at faktisk har jeg selv hatt nytte av bloggen min for å friske en og annen bok fra mitt stadig mer presenile hode.

Og -  for at ikke bloggen skal ende opp som enda en kirkegård i cyberspace, slik som for eksempel … nei, ingen nevnt- ingen glemt, men de det gjelder skjønner sikkert hvem jeg mener hæ hæ hæ – kommer nok en og annen oppdatering i ny og ne.

MEN folkens- om 7 år går jeg av med pensjon – hvis jeg da er så heldig å bevare helsa, vettet og forstanden så lenge (hvem nå som skulle ta DEN vurderinga, noen kan jo gi meg et hint) og

DA

DA

kan jeg endelig si

THE END!