Sprengt monster av Christian Valeur først. For en stund siden hadde jeg en samtale med en av våre innlesere, som leste inn en bok om en forelsket gutt i tenårene. Han forundret seg over at det ble lagt såpass mye vekt på romantikk i boka, og mindre på sexen. Selv hadde han ståpikk (unnskyld uttrykket, men jeg må jo sitere riktig) gjennom hele puberteten. Og her kommer altså DEN boka, hvor vi møter en sprengkåt tenåring. Her er det sex, onanering og ”runde ord” over en lav sko. (Og nå kan jeg vel regne med noen ekstra treff på bloggen, og kanskje også enda flere spammailer med tilbud på viagra hvis jeg er riktig "heldig".) Alle kvinner i alle aldre blir objekter for hans seksuelle fantasier.
”Jeg har en sykdom. Jeg blir forelsket i alle jeg møter. De siste fire årene har jeg prøvd å debutere seksuelt hundrevis av ganger. Det har vært en lærerik prosess” (Innledningen)Også på andre måter har han enorm appetitt på livet:
”Jeg vil treffe alle mennesker i hele verden” s 113.
”Jeg gleder meg til julaften, jeg også, men når man går på ungdomsskolen er det mindre og mindre på sin plass å vise at man gleder seg til noe som helst. Jeg prøver å lære meg å være vanskelig å imponere, men det går ikke så bra” .På en date overspiser han på Mr Hong, en sånn mongolsk restaurant der man kan spise så mye man orker til en svært gunstig pris.
”Skal du ha enda mer? Sier Hulda enda en gang.
Spis så mye du vil, sier jeg. Det er det som er konseptet. De skal ikke få knekke viljen min” s 261
Jeg må si at dette er en av de mest originale ungdomsbøker jeg har lest på en stund. Mons er ikke som alle andre for å si det mildt, noe han gir fullstendig blaffen i. (Han har muligens ADHD, han gjennomgår i hvert fall en slags overfladisk test i boka). Man kan ikke si annet enn at gutten har integritet, faktisk er dette en av de mest originale ungdombokskarakterer jeg har vært borti på lenge.
Som jeg har vært inne på før, er det en utfordring å skrive jegfortellinger om barn og unge slik at leseren tror på dem. Spesielt i starten kommer det da også noen svært voksne uttrykk jeg har vanskelig for å tro at en gutt i tenårene kan si. Men etter hvert svinger det mer, språket er intenst og spenstig og bidrar til å gi en god karakteristikk av denne sjarmerende, svært impulsive og noe - må man vel kunne si - kontroversielle fyren. Boka har en herlig befriende humor, men også varme, for eksempel i forholdet mellom Mons og familien hans, ikke minst hans svært overbærende men også bekymrede mor.
Fortellingen kunne klart ha vært stramma inn. I starten av boka er han for eksempel forelsket i en ung lærerinne, og gjør alt for å komme i nærkontakt. Dette blir alt for uttværet.
Det er vanskelig å si hvor mye man skal røpe av handlinga, men jeg trenger da i alle fall ikke være mer forsiktig en barnebokkritikk.no. Mons har i begynnelsen av boka en klassekamerat, Sigve, som bruker rullstol og også ellers har noen ”ekstra utfordringer”. Og så skjer det altså at Mons slipper rullestolen, er det impuls eller er det en ulykke (?), med det resultat at Sigve dør (!) Det er så man som voksen leser hopper litt i stolen. Hæ? GÅR det an! BURDE ikke denne tragiske hendelsen vært fulgt litt mer opp, med skildringer av dårlig samvittighet og all verdens kvaler. Eller er dette også tatt med for å underbygge personens spesiell karakter? Boka hopper ett og ett år framover i tid, fra hovedpersonen er 12 til han er 16 i slutten av boka, så det KAN jo være en årsak til at forfatteren ikke dveler allverdens ved denne episoden.
Og hvordan slutter boka? Blir det endelig noe på ham? Dette skal jeg jo ikke røpe, men kanskje boka handler like mye om fascinasjon av sex enn om selve sexen. Akkurat som forventningene til pakkene julaften er bedre enn selve innholdet i pakkene? Og det er jo kanskje litt pussig at en person med så enorm appetitt på livet vegrer seg for å ”ta den helt ut” for å si det slik.
Boka har en noe åpen men svært optimistisk slutt helt i hovedpersonenes ånd.
 |
| En passende illustrasjon kan være dette fotografiet av en erigert penis i en noe forstørret utgave. Dette er - hvis jeg ikke husker helt feil - en dekorasjon på en gresk vase fra oldtida, fotografert sist gang jeg var på Altes Museum i Berlin. |
Man kan trygt si at Sommerhuset av Cecilie Treimo er mer forutsigelig enn Valeurs bok, i hvert fall for den voksne leser. Her møter vi to søstre ( den eldste er 12 år) som tilbringer sommerferien hos besteforeldre i et gammelt hus på landet. Dette er en helt grei fortelling om skjulte familiehemmeligheter og hvilke konsekvenser det får hvis ikke disse kommer fram i dagen. Hvori også opptatt en spøkelseshistorie. Dette er Cecilies Treimos andre barnebok. Christian Valeur har skrevet to voksenbøker, mens Sprengt monster er hans første ungdomsbok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar