Sorg og død

Fluen av Martina Gaux er en bok om savn og om død. Villis kjæreste Livvi skal dø, jentene planlegger den siste avskjeden samt begravelsen og siden handler boka om hvordan Villi takler sorgen. Villi føler at hun ikke er akseptert av Livvis familie, og dessuten at deres kjærlighet ikke blir tatt på alvor. En følelse jeg regner med mange unge kan kjenne seg igjen i. Livvis familie vil ha all styringa over begravelsen og Villi blir holdt utenfor.

Forfatteren har valgt en poetisk form, noe jeg innbiller meg er ganske krevende. Boka fikk meg i så måte til å tenke på den fantastiske boka Jinx av Margaret Wild (Gyldendal 2005) men det er kanskje litt urettferdig å sammenlikne en nybegynner med en såpass dreven forfatter.

Det beste ved boka synes jeg var

• beskrivelsen av akkurat den følelsen Villi har av å bli holdt utenfor av kjærestens familie
• den positive måten begravelsesfirmaet Hermansen & Hermansen møter henne på er også litt fint skildra
• når Villi ringer til Livvi (etter døden) og bare blir møtt med stemmen hennes i mobilen er ganske gripende, og
• stillingskrigen på graven; hvor Villi fjerner alle blomstene og i stedet plasserer steiner er litt morsom, nei ikke morsom akkurat da, men litt tøff.
• Og *** spoiler*** forsoningen med Livvis mor til slutt.

Derimot synes jeg nok at den bihistorien om vennen Henrik blir litt overfladisk og noe unødvendig. Det viser seg altså at han er homofil og av redsel for å bli avslørt finner han seg i en del utpressing av klassekameratene. Overgangen fra fortvilelse, tanker om selvmord og til han ”finner seg sjæl” og får kjæreste er litt rask. Muligens er dette tatt med for å demonstrere hvor selvopptatt man (Villi) blir i sorgen.

Og så lurer jeg på om det er helt sannsynlig at en 15 – åring virkelig kan tro at hennes døde kjæreste skal dukke opp igjen? ”Når Livvi kommer tilbake, kan hun få igjen tingene sine” sa jeg (s 143). Men dette er kanskje tatt med for å beskrive hvor irrasjonell sorg kan være?

Forfatteren har sagt at grunnen til at hun skrev denne boka var at ungdom hadde etterlyst bøker om sorg.
Det finnes noen fra før; jeg anbefaler for eksempel

• Den mørke siden av månen av Tone Kjærnli
• Jeg savner deg, jeg savner deg at Peter Pohl

For ikke å snakke om

• Isslottet av Tarjei Vesaas, som Fluen kan minne en del om.
• kan jo også ta med Før jeg dør av Jenny Downham

Skal forresten si at forlaget har truffet godt med forfatterfotografiet, som på alle måter matcher det triste innholdet.

Jeg har også lest David Almonds siste bok, Fuglevarsel. Hovedpersonen er Liam, 14 – 15, fra en kunstnerfamilie. Dette er en modningshistorie, Liam tester grenser og konfronteres med ondskapen. Boka kan minne litt om de to brødrene i Øst for eden av John Steinbeck, hvor den ene ikke vil (orker) se annet enn det gode ( slik som vennen Max i denne boka) og Cal (var det ikke det han het) som konfronterer den. To viktige personer i Almonds bok er fosterhjemsjenta Crystal og Oliver, flyktning fra Afrika ( hvilket land var det igjen da, pytt pytt det var ikke det viktigste) som har opplevd mye brutalitet. Oliver har også vært .... eller glem det. Det burde jeg vel ikke røpe. Forfatteren holder som vanlig et høyt litterært nivå. Det ser ut som at han har helt forlatt fantasy – sjangeren men boka mangler likevel ikke magi

Og da var det vel på tide å gjette

hvem (eller rettere sagt hvilke bøker) som blir nominerte til - ja hva heter den i år da - Kulturdepartementet var det nå ja - sin årlige prisutdeling av barne- og ungdomslitteratur. (Lurer forresten på hva wikipedia gjør med dette litt problematiske navnet på denne viktige prisen, de kan da ikke omdirigere navnet hver gang det er et regjeringsskifte?)

Denne gangen er det etter alle solmerker Anniken som skal dele ut prisen, og man kan jo allerede nå spekulere på hva HUN kommer til å ta med i talen sin, men regner med at hun er såpass smart at hun ikke nevner den famøse boka si som i hvert fall ikke jeg gidder å rippe opp i lengre. Og hvis hun ennå ikke har greid å komme ut av nå-skal-jeg-skrive-enkelt-for-små-barn-slik- at-alle-digger-Gro-like-mye-som-jeg-moduset så får vi håpe at hun har noen habile taleskrivere. Dessuten synes hun sikkert som alle sine forgjengere at barnebøker er bra saker. Vi får også håpe at hun – i motsetning til sin partifelle – tar seg tid til å lese igjennom alle navnene et par ganger før hun skal lese dem opp på den store dagen. Og at også hun har vett til å gå før banketten og ikke drikker opp all hvitvinen for alle oss andre. Det siste var forresten en litt flau morsomhet, det har faktisk vært mer enn nok (hadde jeg nær sagt dessverre) hvitvin etter festlighetene de siste par åra. Det eneste – hvis jeg nå skulle klage på noe – er at vinen kunne ha vært litt kjøligere. Men det ække så lett med kartongvin. Men nå kom jeg jo helt bort fra det vesentlige med denne bloggposten, nemlig ... eller stopp en halv, én ting til: Giske, hvis du leser dette, du skal ha all kred for fjorårets tale! Det her var jo midt oppi det derre Cathrinekrøgerspetakkelet - ja det var vel ikke bare henne – samma søren kan det være nå - men med denne avslutningen steg din anseelse flere hakk hos meg:

”Kravet om at barne- og ungdomslitteraturen skal forstå sin egen tid, fører også til at den kan være kontroversiell. Spørsmålet er om barn skal konfronteres med de store problemene i livet gjennom kunsten, eller om litteraturen kan skjerme seg mot det forferdelige som finnes der ute i virkeligheten, utenfor bokpermene og forestillingen. God kunst beskytter ikke, den byr på opplevelser og erfaring som beriker, men som også kan utfordre, bekymre og sjokkere. Tåler barn det? Det kommer an på kvaliteten. Derfor skal vi nå takke barnelitteraturens fremste utøvere i dag.”

Så over til den årlige gjettekonkurransen (så vidt jeg veit med bare en deltaker; meg).

Hvem blir nominert til selveste Litteraturprisen i år?
Blir det

• Foten veit av Marry Prinsesse av Europa. (Nå tror jeg forresten at jeg veit hvem som har skrevet denne boka. Det er IKKE illustratøren, det er IKKE noen på forlaget, dessuten er boka påmeldt Innkjøpsordningen så da er det i hvert fall ikke Erna Osland som jeg tippa en gang før (rødme rødme) siden HENNES bok også er påmeldt. Kanskje det er litt dårlig gjort å røpe hva jeg tror, siden forfatteren av en eller annen grunn har valgt å være anonym, men jeg tror at nøkkelen blant annet ligger i fornavnet. Kanskje forfatteren rett og slett blei litt fed up av alt spetakkelet i forbindelse med fjorårets bok? Eller vert det endeleg
• Rune Belsvik sin tur; Forteljingar om Jolver står ikkje noko tilbake for fjorårets bok om han Jolver.
• Tonje Glimmerdal av Maria Parr er jo i en klasse for seg, jeg ville blitt SVÆRT forundra hvis ikke hun fikk prisen, så sånn sett er det ikke så spennende i år, men nå var det nomineringene som gjaldt.
• Jeg elsker deg av Hilde Hagerup kanskje? Tjaaaa.
• Hadde ellers stor sans for Tania Kjeldsets bok Juli
• Og så må jeg jo innrømme at jeg håper aldri så lite grann på Super av Endre Lund Eriksen, siden jeg i all beskjedenhet er litt involvert i denne boka.Kan jo ta med at boka også er nominert til Litteraturkritikerprisen i år.

Så snevrer vi som vanlig inn til tre bøker:
Og de nominerte er:

• Tonje Glimmerdal
• Forteljingar om Jolver
• Foten veit (jeg GIR meg ikke med denne boka!)

Taraaa!

Så var det billedbøkene, da
Her er jeg som vanlig på litt gyngende grunn, men ”me kan jo juksa litt”. Jeg plukker rett og slett fra ”årets utvalgte billedbøker” som i år er disse:

• Beate Grimsrud/Jens Kristensen, Dinosaurene og de dansende trærne, Cappelen Damm. (Litt sukkersøte illustrasjoner etter min smak)
• Øyvind Torseter, Gravenstein, Cappelen Damm
• Ragnar Aalbu, Harry og Roger på tur, Cappelen Damm
• Henriette Nilsen, Hva liker Muskatt?, Gyldendal
• Bjørn Sortland/Hilde Kramer, Det hjertet husker, Aschehoug.

(Det er forresten et lite helvete å finne fram på Kulturrådets sider)

Og da blir det i hvert fall disse to:

• Øyvind Torseter, Gravenstein, Cappelen Damm
• Bjørn Sortland/Hilde Kramer, Det hjertet husker, Aschehoug

Og så tar vi denne vi:

• Henriette Nilsen, Hva liker Muskatt?, Gyldendal

Kanskje jeg skal jeg prøve å gjette på illustrasjonsprisen
også, når jeg nå er så godt i gang med å gynge på ustø grunn. (Når jeg leser illustrerte bøker prøver jeg – etter at jeg begynte på NLB - å konsentrere meg om teksten for å finne ut om denne har kvaliteter nok UTEN bildene, men noen illustrasjoner trenger seg jo bare fram)

• Skal si at Øyvind Torseter er en aktiv herremann, spør vi Deichman ser det ut som at han er involvert i ikke mindre enn fire bøker i 2009. Jeg tipper på Mor og far i himmelen av Alf Kjetil Walgermo.
• Og så skal vi ikke se bort fra at Helena Ohlsson (garantert riktig stava) blir nominert for illustrasjonene til Foten veit. (Og dermed KAN det teoretisk skje at en og samme bok får to priser. Så vidt jeg veit har det aldri hendt før i forbindelse med denne prisen). Men jeg holder også en knapp på
• Åshild Irgens for hennes livfulle Bjørn Berg-liknende-men- ikke-plagiat illustrasjoner til boka Tonje Glimmerdal. Uuups! Da ville jo det samme være tilfelle med denne boka! Og dermed har sjansene for at dette helt sensasjonelle skulle inntreffe at en og samme bok får to priser øke med 100%! Jeg hadde også litt sansen for
• Lisa Aisato N'jie Solbergs stemningsfulle og litt eventyrlige illustrasjoner til Sølvrevene av Julia Kahrs. (Hvis så skulle skje Anniken, du har en utfordring der! GÅ nå ikke i samme fella som din forgjenger!)

Men jeg tipper nok de tre første.

Og debutantprisen?
Hmmm! Har vel egentlig ikke funnet noen som utmerker seg så veldig i år, men hvis jeg må gjette på noen, så kan det være

• Alt kan reparerast av Eivor Vidnes, som har et godt og lekende språk
• Henriette Nilsens billedbok Hva liker Muskatt? er også en debut, og så hadde jeg jo litt sans for
• Victoria vil fly av John Rørdam. Men han får jo god drahjelp i illustrasjonene, det skal sies. Og så VAR det jo det der med hoppsporten. Der ER jeg jo litt inhabil for å si det slik.
• Baroch Tendlers Jakten, kanskje, som jo viste gode takter.

Ja det blei visst fire men gidder ikke å eliminere vekk noen.

Til slutt fagbøkene:
Tjaaa. DET var jammen ikke enkelt! Men holder en liten knapp på

• Harald Henmos Che Guevara i Gyldendals IKON-serie. Synes vel heller ikke at
• Livet, en kort reise gjennom fire milliarder år av Dag O Hessen var så ille. Og så HÅPER jeg jo på
• Lise Männikkös bok om Louis Braille; Skriften i mørket
• Skal jeg krøste ut en tittel til så kan vi jo ta med Stein Erik Lundes Biografien om Amalie Skram

Og dermed var gjettinga unnagjort for denne gangen. Nå gidder jeg ikke å gjette på NOENTING mer. Slutt for i dag!

PS: Egentlig skulle jeg vel ha lagt ut litt flere linker men så blei jeg plutselig litt lei. Det hadde jo også vært uforholdsvis mye jobb å linke til hver bidige bok. Men kan si såpass at jeg har blogget om de fleste bøkene!

Men hornbrillebibliotekaren var ikke død!

På bibliotekarpostlista i dag ble vi gjort oppmerksomme på et intervju i Ukeavisa Ledelse med ”bibliotekets supersjef, 26 år gamle Heikki Knutsen”, som nettopp har fått jobben som biblioteksjef i Bærum.

Han kunne fastslå at

”De stramme damene med oppsatt hår og hornbriller er heldigvis borte fra de fleste bibliotekene”

Og hermed skulle denne påstanden være motbevist:

(Dessverre lot det seg ikke gjøre å sette opp håret på en forskriftsmessig måte med de hjelpemidler jeg hadde til rådighet; syltestrikker og binderser. Men hornbrillene er på plass. Det litt stramme uttrykket sammen med den manende pekefingeren skulle vel sette støkk i enhver dævelunge som pønsker på faenskap i biblioteket! )

Et trist jubileum

I følge lørdagens utgave av Dagsavisen – som vanlig finnes ikke artikkelen på nett – forteller Tove Janssons niese Sophia Jansson, direktør i Oy Moomin Characters, Ltd. at Puffin i forbindelse med at Mummitrollet blir 65 år i år, skal utgi flere bøker basert på de originale tegningene - men med ny tekst. Siden skal elendigheten spres til flere land.

Mens Astrid Lindgrens etterkommere er opptatt av å ”förvalta författarens verk i den anda som hon själv skulle ha gjort” tenker Tove Janssons etterkommere mest på penga! Og dermed skulle det gamle ordtaket frende er frende verst nok en gang være bekrefta!

Tove Jansson snur seg antakelig i graven og Snusmumriken ler foraktelig. Måtte den store oversvømmelsen ta både Puffin og Oy Moomin Characters, Ltd!

Dette trenger vi virkelig ikke!

Ikke gå fra meg!

Først en særdeles uttrykksfull tolkning av le grand chanseur Jacques Brel, en til nå stor forsømmelse på denne bloggen! Pardon monsieur Brel!


Dessverre er det litt skraping på lyden så her en konsertversjon for de med litt mer følsomme ører. Første gang jeg hørte denne sangen var det med Nina Simone. Ikke dårlig hun heller. Kan vi unngå å ta med Edith Piaf? Nei, det kan vi nok ikke! Og til slutt Marlene Dietrich, auf deutsch: Bitte Geh Nicht Fort!