Heimstaddiktning

Og nå er det Dan Turèll det gjelder. (Jada, jeg veit at jeg heller burde lese nye barne- og ungdomsbøker akkurat nå men INNIMELLOM leser jeg andre ting. Det er vel greit at jeg bevarer vettet og forstanden også).

Vangede billeder kom ut i 1975. Da var Dan Turèll 29 år. Vangede ligger utenfor København og er et mer proletært strøk enn nabokommunen Gentofte, på andre siden av Gentofte Sø. I boka Onkel Danny fortæller skriver Dan blant annet om da han var mælkebud i Gentofte. Sist jeg bodde på Gentofte hotell hadde jeg tenkt å blogge litt om forfatteren, men siden jeg nå vet hvordan Dan så på sin nabokommune er jeg bare glad til. Dessuten kosta det 10 kr minuttet å bruke internett på hotellet.

Vangede billeder er en bok det svinger av, her bodde (bor?) en særdeles variert befolkning. Dessuten en utmerket innimellom andre bøker-bok siden den er ganske fragmentarisk oppbygd. Kommunen er svært stolt av sitt berømte bysbarn. Bare sjekk denne linken. Og derfra kan du klikke deg til enda mer Turell-stoff.

Og mer om boka kan du finne her. Mitt eksemplar er en billigutgave fra 2005. Borgen forlag. Ellers er det bare krimbøkene til Dan Turèll som er oversatt til norsk.

Men kanskje passer boka best på dansk.

Har vi noe tilsvarende på norsk? Det nærmeste jeg kommer er Arild Nyqvist. Og han skriver fra Røa. Et kvarters gange fra min heimstad. Men dette kommer jeg tilbake til en gang.

Dritkjedelig fra Schibsted

En bok på billigsalg? Får Schibsted det de andre forlagene vraker? Bendel Sneip og dødskakerlakken av Ian Ogilvy er en bok med litt blanding av humor (ikke spesielt morsom) og skrekk og eventyr (ikke spesielt skummelt). Mer her. Typisk engelsk fortellertradisjon men det finnes altså bedre bøker i denne tradisjonen. (Og ikke bare Roald Dahl). Fort glemt!

Forfatteren er i følge Wikipedia en britisk film og TV-skuespiller. Det var han som erstattet Roger Moore i Helgenen-serien. Så da skal han liksom kunne skrive også? Det ser ut til at han har skrevet flere bøker om denne figuren. (På engelsk heter han Measle). Men dette er den første boka av forfatteren på norsk.

Omslaget er litt spesielt; irrgrønn plast (skulle tro det var en felthåndbok) og den vil antakelig skille seg en del ut fra andre bøker. For eksempel i bokhandelen.

Om ungene vil like det? Jammenforfaendetkandavelhende! Unger!

9 september

I serien Slik musikk lages ikke lengre fyfaenfornodrittungdommenhørerpånåtildags
davardetnoeannetdajegvarung har vi kommet til Otis Redding, som døde i en flyulykke 10 desember1967. Han ble født i 1941 og hadde blitt 65 år i dag. Da han døde var han 26 år gammel, altså like gammel som Buddy Holly ble. Klikker du på den offisielle hjemmesida får du høre denne sangen.

Dette er vel ikke akkurat den beste sangen av artisten, men unektelig den mest kjente. Her kan du downloade smakebiter på flere av sangene hans. William Bell laget denne sangen : A Tribute to a King etter at O.R. døde. Du kan høre på sangen her. (Og flere andre av DENNE fantastiske musikeren)

Merkelig forresten. To store musikere som hadde bursdag nesten samtidig og som begge døde i flyulykke bare 26 år gamle. Er september en dårlig måned for gode musikere? (Carola ble forresten 40 i går! Det kan man vel også trekke noen konklusjoner av!)

Nei da, dette er ikke blitt noen musikkblogg. Det er fremdeles en leseblogg med muligheter for sidesprang.

I dag var forresten blogspot utrolig grei. Kanskje jeg skulle benytte anledningen til å skrive livshistoria mi? Kødda....

Heart beat

Buddy Holly hadde vært 70 år i dag, men han ble ikke eldre enn 26. Det er halvparten så gammel som jeg er nå minus (eller pluss?) ett år. (Her fikk jeg problemer med logikken) Buddy Holly døde i en småflyulykke i februar i 1959 etter et spilleoppdrag. I det samme flyet satt Ritchie Valens. Mer om dette kan du lese her. Ritchie Valens var også en fantastisk musiker og hans liv ble filmet i 1987. Med Lou Diamond Phillips i hovedrollen.

Det var Buddy Holly som skrev sangen Heart Beat. Blant andre. Det er kanskje ikke så mange som hører på Buddy Holly lengre? Verst for dem, for det svinger fremdeles bra av disse sangene. Også ypperlig følge på joggeturen hvis du driver med slike sysler, det spesielle soundet er både ledig og lett. Hvis du ikke tror meg, så hør sjæl! (Sånne download-greier er jammen en fin oppfinnelse!)

Leseløve-serien

En stor kommersiell suksess! Hele den norske lærerstanden har lagt seg langflate for denne serien. Men det er ikke gull alt som brøler. (Denne formuleringen er jeg skikkelig stolt av altså). Andre alternativer :
Det er ikke løver alt som brøler!
Bedre med en løve i hånda enn ti på savannen!
En skikkelig løvebrøler! (Da mener jeg selvfølgelig en dårlig leseløve)
En god leseløve:
Løven brøler igjen!
Slutt å sløve; les en løve (Nå aspirerer jeg snart til jobb på markedsavdelingen hos Damm&sønn!)

”Leseløvene er lette å lese, med korte linjer og stor skrift. Bøkene passer for barn fra syv år som kan få oppleve gleden ved å lese en hel bok selv” sier forlaget selv. Nå er det ingenting som tilsier at det er lettere å lese store bokstaver, men antakelig er det motiverende. Faren er jo at enkelte siden må gjennom et avvenningsprogram for å kunne lese mindre typer. Hva med å lage en ny overgangsserie. Overgangsløver? Flinktilåleseløver? Flinktilålesemenkanbliendafllinkereløver? Skikkeligflinktilåleseløver?

Nå skal jeg gjøre et eksperiment. Kan disse bøkene brukes på svaksynte? Svaksynte bør ha en skriftstørrelse på rundt arial 22:
5 minutter seinere:
Har printet ut tekster på arial 20, 22 og 24 og fant ut at typene i en leseløve er LITT mindre enn arial 20. Det var dumt... (Dessuten er ikke typene arial men med seriffer).

Den første leseløven så dagens lys i 1987. (I følge Deichmans base). Ideen er adoptert fra Tyskland og noen av de samme bøkene er oversatt fra tyske leseløver. (Lesenløwe). Et søk i samme basen viser at det har kommet ca 250 bøker titler i denne serien. (Noen færre titler grunnet nyutgivelser). Har ikke giddet å fintelle).
Andre avarter eller utarter av serien er:
Klassikerløve (nå utgått, det ble ingen suksess med Tarjei Viken på løvespråket?)
Faktaløver
Fotballøver
Lydløver

Andre mulige varianter:
Høvleløver (Lærebøker i snekring).
Kjøreløver (Nettopp! Lærebøker i bilkjøring).
Sjøløver (Riktig! Lærebøker om svømming).
Seileløver
Danseløver (Sikkert populært!)
Sangløver
Kaninløver, katteløver, undulatløver, hundeløver, hesteløver... (Bøker om kjæledyr, altså)
Kjærlighetsløver

Eller hva med
Sløveløver
Snøvleløver
Støveløver
Støvleløver
Øreløver
(Stavekontrollen godtok alt unntatt ”øreløver” så jeg kan ikke være helt ute på jord... unnskyld savannen)
Hver mann sin løve! (Herreløver)
Og hver dame sin løve! (Dameløver)
OG kjønnsnøytrale løver. (Kjønnsløver)

Damm! Dere får ideene gratis!
Nok digresjoner! Jeg å pense meg inn på det saklige sporet igjen. Forresten, hva med
Sporløver (Yezz, riktig: Orientering - eller kanskje jaktbøker?).

Som jeg innledningsvis skriver noe om: Den litterære kvaliteten er høyst variabel. Men her er en løve som ikke trenger å gå å gjemme seg (i jungelen?) :
Kaptein Kråkes hevn av Eoin Colfer. En ganske spenstig og småmorsom liten sak av Artemis Fowl-forfatteren.
Hadde det bare ikke vært for illustrasjonene. De er rett og slett dårlige. Det er greit å tegne i en naivistisk stil, hvis du KAN tegne, men en naivistisk stil kan ikke skjule dårlige tegneferdigheter! Damm skulle da tjene såpass mye på Harry Potter at forlaget skulle ha råd til bedre illustratører. Eller bedre konsulenter.

En illustratør som behersker den naivistiske stilen er derimot Maria Jönsson som illustrerer Thomas Halling’s bøker. (Også leseløver)