Skulle det dukke opp flere lik, er det bare å ringe …

Hodeløs av Kjetil Johnsen er første bok i serien Velkommen til helvete. (Direkte sofistikerte titler kan man vel ikke si at dette er!)

På de 180 sidene skjer det i hvert fall ( må med skam bekjenne at jeg mista tellinga) 7 drap og ett som ble begått like før handlinga starter. Og enda et lik dukker opp i noe redusert tilstand. I tillegg en avrevet hånd. Joa! Det er den sterkestes rett som gjelder, og jammen er det tøft der ute for dem som våger seg ut av gutte – eller pikerommet.

Handlinga skjer i et nedrivingshus med en skranglete heis. Flere ungdommer ( alder videregående skole) har uavhengig av hverandre samme ærend, de skal kjøpe dop. I det samme huset befinner det seg en morder, en ung mann, som altså dreper over en lav sko. Uuuu huuu!

Jeg kan ikke huske at jeg har lest noe mer voldelig noensinne. Dette er action for alle penga, og en skikkelig pageturner. Selv om det er en barndomstragedie som forårsaker mordertrangen, kan man ikke akkurat si at forfatteren går så veldig i dybden i menneskesinnet – for å si det mildt – noe som antakelig heller ikke er hensikten.

Dette er vold som underholdning, og ville med all sannsynlighet ha opprørt et samlet barnebokmøte på Deichman i hine hårde dager ( det vil si for mer enn 30 år siden da jeg begynte å jobbe der).

Det KAN kanskje være naturlig å sammenlikne med en bok jeg har lest i en annen actionpreget serie, nemlig Spille død av Tim Bowler, men så vidt jeg husker var det i den boka gitt rom for litt mer varme og litt lettere å få sympati for hovedpersonen Blade – som slik som heltinnen i Johnsens bok – også er en habil fighter.

Og så kan man jo spørre om hensikten helliger midlet i lesemotivasjonens tjeneste. Akkurat dette kommer jeg litt tilbake til om ikke så lenge. I hvert fall er det planen.

Kan unge lesere ta skade av dette? Eller bli følelsemessig avstumpet? Neppe ( med alle forbehold om at jeg verken er psykolog eller voldsforsker), men hvis de leser bare slike serier kan man jo lure på om de ikke vil få en litt merkelig virkelighetsoppfatning.


Kanskje vi også kan legge ut linken til den klassiske komedien fra 1970 som bloggeren har lånt tittelen fra.

Også i boka 1920 av den utrettelig ( i hvert fall 7 bøker i år) Jon Ewo går det voldsomt for seg. Men her er ikke vold og drap det vesentlige. Hovedpersonen er bokser, og det er jo litt vanskelig å skrive om boksing uten at det deles ut noen slag! Det er også vanskelig å unngå skildringer av voldsbruk i forbindelse med for bankran, hard tortur eller slossing for livet.

”... Jeg kommer meg opp i stående og kjører kneet mitt opp i fjeset hans. Brutalt og nådeløst. Jeg veit det. Men tida er knapp.”S 169

I denne boka blir ikke volden spekulativ men en nødvendig del av handlinga.

Og handlinga? Her dreier det seg om en tenkt framtid. (Mulig dette er en egen sjanger? SF? Historisk SF?) Norge kom ikke ut av unionen med Sverige i 1905 likevel, tvert i mot hardner svenskene grepet og danner SP ( spesialpolitiet) og nåde den som ypper seg. Oslo heter fremdeles Kristiania og oljeboring er i full gang, ca 50 år før i virkeligheten. Noe av intrigen er at hovedpersonen, ved navn Håkon Lie (!), 16 år, trenger penger for å skaffe medisiner til sin eldre søster som sitter som politisk fange på Akershus festning. For å skaffe gryna prøver han å vinne en boksekamp, siden havner han i trøbbel og blir sendt som ***mulig spoiler?* eller forresten jeg tror vi slutter der. Andre personer vi møter er Rudolf Nilsen også kalt Rulle (!) og Otto von Porat (!).

Her et fotografi av den kjente norske bokseren, Otto von Porat

Heller ikke denne boka er så tykk, ca 175 sider, og også her skjer det noe hele tiden, men det er også plass for litt mer varme. Og at undertrykking er fæle greier er det jo ikke vanskelig å være enig i. Det skjer også en utvikling med hovedpersonen. Noe tyder på at det også her kan kommer en fortsettelse.

Til slutt en litt småpussig sak, som også er en spenningsbok. Atskillig mindre vold om i det hele tatt noe ( med alle mulige forbehold siden jeg har lest bare halvparten av den 389 sider lange boka og det er en stund siden) men med desto høyere chiclitfaktor. Også her er det en kvinnelig helt, men som bruker mer hjernen enn harde slag. Vi snakker om Se meg inn i øynene av Lauren Child, første boka i enda en ny serie med samme navn som hovedpersonen Ruby Redford. Vi beveger oss i overklassemiljø med både husholderske og butler. Ruby er 13 år, og en verbalt slagkraftig jente, humorfaktoren er høy og stemningen er trivelig. Og fullstendig urealistisk!

Til slutt et hjertesukk! Her har vi altså 3 bøker, alle starten på nye serier. Disse seriene er en pest og en plage! De kveler bokbudsjettene i et hvert bibliotek!