Østkant møter vestkant eller omvendt

I rekken av alle krimforfattere som for tida har begynt å skrive for barn og unge - for å presse sitronen enda litt til – er det nå Tom Kristensens tur. Mientologene er første bok i serien World of Spycraft.

Heltene er to ungdommer fra hver sin kant av byen:
Eric 16 år, bor i velutstyrt villa på Ullern med svømmebasseng i hagen. Erics far driver butikken World of Spycraft hvor han selger diverse elektronikk og avansert spionutstyr, noen på kanten av loven.
Live, 14, gother, bor hos fosterforeldre på Grønland. (I tilfelle noen nå lurer på hvordan to ungdommer med så ulik bakgrunn kan ha blitt venner kan dette forklares med at de møtes på en fest via slektninger.)

På en tur i Maridalen på Erics scooter finner vennene et nedslitt hus hvor det skjer noe muffens. Ungdommene bestemmer seg for å undersøke nærmere, blant annet med hjelp av spionutstyr ”lånt” av Erics far. De overnatter også i telt i nærheten av huset.

Etter hvert avsløres en sekt som minner ikke så rent lite om scientologene og som utnytter ungdom på groveste vis. Forlagsredaktør Steffen Sørum tror at Tom Kristensen fort kan ”havne i trøbbel når han peker på virkeligheten”, og han ønsker ”eventuelle debatter velkommen”. Tror nok at det skal mer til. Tom Kristensen er jo ikke akkurat den første som skriver om slike sekter, verken hva voksen – eller ungdomsbøker angår. Den ungdomsboka det er mest nærliggende å sammenlikne med er jo Sannhet til salgs av Ingvar Ambjørnsen ( i Pelle og Proffen-serien) som kom ut første gang i 1990, og foreløpig siste gang i 2006.

Det er en stund siden jeg leste Ambjørnsens nå, men det er få spenningsforfattere som når opp til hans nivå hva humor, personskildringer og ikke minst varme angår. Dette er en forfatter som virkelig viser at han engasjerer seg i målgruppa og at han er på ungdommens side.

Tom Kristensens bok mangler derimot både humor og varme, språket er flatt og han gjør heller ikke særlig mye ut av personskildringene, selv om det er to svært forskjellige hovedpersoner vi har med å gjøre. Det blir – som ofte for sjangeren – mer typer enn kjøtt og blod. Og spennende? Tjaaa...

Eric kan godt lure seg inn i ei rønne uten å vite hva skjuler seg bak døra, men på Grønland føler han seg uttrygg. Mens Pelle og Proffen vanker i Oslo indre by øst og opererer mye i området rundt Sagene og Grünerløkka, og gutta i spenningsboka Jakten av Baroch Tendler ( hvor blir det forresten av fortsettelsen som skulle komme) (Cappelen Damm 2009) bor på Grønland, kan Eric fra Ullern ikke komme seg fort nok ut av  denne bydelen hvis han må ta turen hit. Ungdomsgjenger ”skråler og snakker høyt”, og ”flere fester blikket på ham”. Men verre enn silkerampen i Holmenkollåsen en helgekveld er de da neppe!

I motsetning til Kristensens mannlige hovedperson liker jeg meg godt på Grønland. Her et bilde av Grønlandsleiret i vinterskrud.

Og her et bilde til, muligens fra Urtegata.