Always be a good boy, don't ever play with guns

Arne Svingen har de siste åra skrevet flere bøker om barn hvis foreldre som ikke strekker til. Og det gjør han bedre enn de fleste.

Denne gangen handler det om en gutt på 12 år hvis far er kriminell. Det er ikke første gangen dette er et tema i barne- og ungdomsbøker, men sjelden så godt behandlet som her.

Fortelleren er Robin, 12 år. Dette er en svært troverdig fortellerstemme, selv om man kanskje kan stusse på noen uttrykk som i hvert fall ikke jeg ville trodd en 12- åring kunne formulert, men skitt au! Robin er en trivelig veslevoksen fyr med et oppkomme av funfacts. Stilen er humoristisk men med en sår undertone. Guttens lengsel etter et normalt liv er gjennomgående i boka.
Bestevennen ( og den eneste vennen) er Martin, en trofast kamerat,  men som ikke alltid er like god til å holde på hemmeligheter. Et mulig høydepunkt er skildringa av stemningen og samtalene mellom guttene når de ligger gjemt i baksetet i en bil under ett av de mest dramatiske høydepunktene i boka.

Faren gir inntrykk av å være en sympatisk fyr som er oppriktig glad i sønnen og som ønsker ham det aller beste, og som helst vil leve et stright liv men ikke får det til. Noe av det mest fremtredende i boka er varmen. Faren og onklene er hardbarka kriminelle karer men med stor omsorg for Robin.

Boka har tross omstendighetene, og at faren ****SPOILER**** havner i fengsel igjen, en optimistisk slutt.

Dette er barnelitteratur på sitt aller beste. Ser forresten at jeg har glemt å skrive tittelen på boka: Det er Revolvergutten.



Så litt musikk. Det finnes en god del ”fangselsmusikk”, som for eksempel Folesom prison blues med ... ja det veit dere jo, eller Jailhouse Rock, en Elvislåt som også Blues Brothers har spilt med inn med bravour men jeg tror kanskje at det er denne Everly Brothers - klassikeren som best slår an grunntonen i denne boka.

PS: ser at jeg allerede har brukt mitt flunkende nye emneord "Elis favortitter 2014" 2 ganger i år. Noe som burde love godt for det kommende bokåret.