2 barnebøker på tampen av året

Vindeltorn av Tone Almhjell har jo allerede fått en masse oppmerksomhet, så hva mer har jeg å bidra med? Boka går i korthet ut på at Lin, 11 år, via en nøkkel og en sprekk i kjelleren kommer til en annen verden, Sylveros, hvor hun får ( er forutbestemt til) en viktig og farefull oppgave som må løses for at denne verdenen ikke skal gå under. En dash Narnia – og vel så det, litt Tolkien, (den vandringa på sletta og orkene you know ) etc. Ikke spesielt originalt dette, men den beste norske fantasyboka på mange år, språket er godt og humoren er lun. Kanskje det kunne vært litt mer ”stake” som svenskene sier, det rekker heller aldri å bli så skrekkelig skummelt før redningen kommer.

I denne fantasyverdenen har alle døde kjæledyr ( fra vår verden men det skjønte dere kanskje) gjenoppstått ( akkurat dette kan jeg ikke huske å ha vært borti før), nå i en forstørret tilstand, og vår heltinne gjenforenes med sin kjære mus Rufus og det er først og fremst dette forholdet, som er skildret med humor og varme, som bærer boka. Personskildringene er gode, og vi finner mange fine typer.

Intrigen kunne ha vært forenklet noe, den ble noe komplisert og litt tung etter min smak.

Dagbladet skriver at alt klaffer i denne boka, mens Dagsavisen sier at det er en ”perfekt cupcake, lekker men veldig søtt og pent” , med en del ”gotisk skvip”. Freske fraspark, Dagsavisen! Sånt liker vi.

Jeg har også lest Kule Kidz gråter ikke av den nederlandske forfatteren Jacques Vriens. I motsetning til en annen bok jeg nettopp har blogget om, av landsmannen Guus Kuijer, finner man i Kule Kidz ingenting mellom linjene. Ingen ting overlates til leseren. Det er helt påfallende hvor få sjanser forfatteren tar. Årsaken KAN muligens være at han er lærer, og har funnet ut at ikke noe kan gjøres tydelig nok for barn. Og i motsetning til Kuijers bok som kan gi noe til lesere i alle aldre er dette en bok med en adressat, barn.

Men boka har humor, varme og en trygg grunntone, trass i en del krangling er klassemiljøet godt, med en tydelig litt eldre lærer. I fokus er to venninner, Elise og den tøffere og gutteaktige Akkie, som viser seg å få en uhelbredelig sykdom. Handlinga dreier seg i stor del om Akkies sykdomsutvikling, hennes sterke ønske om å kunne delta på lik linje sammen med resten av, og hvordan klassen takler det. Synsvinkelen skifter hele tiden.

Boka bygger på en faktisk hendelse, og den er filmet og kommer på norske kinoer i (dubbet!) tilstand til neste år.

Og DETT var de siste barne- og ungdomsbøkene for i år. Nå skal jeg begynne på den sedvanlige optimistiske bunken av julelektyre.