Please Mr. Postman

På grunn av nær sagt både det ene og det andre har jeg hatt lite tid til blogging i det siste. Sånn er det bare noen ganger.

Endelig ble det da min tur til å låne Leve posthornet av Vigdis Hjort. Den likte jeg svært godt og skulle inderlig ønsket at jeg hadde hatt tid til å gi denne siste boka av de 8 nominerte til Ungdommens kritikerpris litt mer omtale på bloggen. På en annen side; det er det da flere en nok andre som har gjort! Men ikke ante jeg at Vigdis Hjort kunne være SÅ morsom, og attpå til om noe så prosaisk som EUs tredje postdirektiv.

Som vel de fleste har fått med seg nå var det Eivind Hofstad Evjemo som stakk av med prisen, og det med en bok på over 300 sider! Det er bare å bøye seg i støvet og gratulere, og dessuten for ørtende gang dra fram det gamle munhellet: ungdommen er bedre enn sitt rykte! Og samtidig benytter jeg anledningen til å ta farvel med en av juryklassene, Klasse 2 STC i Drammen. Nok en gang er det bevist at Ungdommens Kritikerpris er et sabla bra konsept og at ”ungdommens råskap” og udiskrete sjarme er en frisk pust i den litterære ( og til tider temmelig høytidelige på grensa til selvhøytidelige) norske andedammen.


Og apropos brevpost ( disse gammeldagse analoge greiene i konvolutt og med frimerke you know) kan vi spille en god gammel klassiker, her med Joe Cocker fra hans yngre dager!

Men vi må heller ikke glemme de postansatte, som sørger for at brevene kommer fram til rett person til rett tid. (I tidligere tider også med fare for sine liv!)


Så da slipper vi også til The Carpenters med nok en klassiker fra populærmusikken, her i noe eksotiske omgivelser.

Jeg har også lest en bunke norske spennings- og fantasybøker for barn og unge igjen, men det får jeg heller komme tilbake til.

En gang jeg får tid.

Når nå det måtte bli.