Også i år får jeg vel skrive litt

om det salige Else Granheim en gang i tida kalte vårens vakreste eventyr, nemlig Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur. Den gangen var jo dette noen heller traurige greier, lenge før Mette Helfjord bestemte at også fotfolket skulle få ta del av festen etter arrangementet. Som vanlig var det nok til alle. Hvis jeg nå SKULLE klage på noe, må det være at heller ikke denne gangen var det noen kjekk partyklype å feste vinglasset til tallerkenen med, men likevel var det forbausende få vinglass – om i det hele tatt noen – som gikk i gulvet.

Men først var det prisutdeling.

Denne gangen var det kulturminister Hadia Tajik som kastet glans over begivenheten. Hun leverte varene på en utmerket måte. Først en helt grei tale;

• Barne- og ungdomslitteratur er like viktig som voksenlitteraturen ( ha ha det hadde jo tatt seg ut hvis hun hadde sagt noen annet)
• Unger er framtidas lesere men også dagens ( hvis jeg oppfattet det riktig)
• Tradisjoner
• Innkjøpsordningen
• Den kulturelle skolesekken
• Boklov ( ha ha, ikke direkte sjokkerende det heller)
• Leseferdighet
• Leseglede
• Leseløft
• Kvalitet
• Nordisk råd ( som endelig skal dele ut en barnelitteraturpris)
• Etc
• Etc
• Dessuten nevnte hun både Anne-Cath Vestly, Astrid Lindgren og Tove Jansson. Utmerkede forfattere alle sammen.

Hun klarte også å uttale navnene på prisvinnere og nominerte riktig, det eneste jeg lurer på er om ikke e-en i Tor Fretheim ble litt lang. Hvis jeg nå SKAL pirke på noe.

Som i fjor ble prisvinnerne heller ikke denne gangen røpet på forhånd, men vi som veit hvordan forfatterne ser ut fikk jo ingen større overraskelser da vi først hadde kommet inn i salen. For helt Brage- for ikke å si Oscar - har denne prisutdelinga - i hvert fall foreløpig - ikke blitt.

Og så kan man jo lure litt på hvorfor det bare er Litteraturprisvinneren som får 50.000 mens alle de andre må nøye seg med 35.000. For jeg kan jo tenke meg at det kan ta like lang tid å skrive en faktabok ( med research og greier) som å skrive en skjønnlitterær bok. Men akkurat dette er ikke av de slag jeg måtte ta her i livet  jeg vil prioritere. Gratulerer alle som en!

Etterpå var det prisvinnernes taler, alle takket de man kunne forvente at de ville takke, ingen pinligheter, ingen dramatiske scener ala Halle Berry, alle var alminnelig pent kledd uten noe ekstragavanse, men jeg merket meg at et par av jentene matchet omslaget på sine respektive bøker på lekkert vis, tilfeldig eller ikke.

Her et bilde av årets velfortjente debutantprisvinner, Marianne Kaurin.

Jeg må spesielt  fremheve Kenneth Steven (forfatteren til ”Historia om korleis hunden fekk våt snute” som takket en bibliotekar på Volda bibliotek for all hjelpen han hadde fått da han skrev teksten til boka. Mer skal det ikke til for å få oss bibbliser til å stråle! SOM om ikke gratis børst skulle være nok! Og ALT dette på en og samme dag!

Den beste talen – ingen bombe det heller – var ved Guri Vesaas, som vant oversetterprisen for den fine boka om Rosa Parks.

Her nok et paparazzia-aktig foto tatt fra andre rad. Denne gangen altså av Guri Vesaas.

Hun greide fint ut om å oversette og om oversetterens dilemmaer. Kanskje som en kommentar til juryleder Tone Birkelands forøvrig flotte tale ( som jeg anbefaler alle å lese) hvor spesielt oversettelsene (helt berettiget, det må sies ) fikk gjennomgå. (Med klar adresse til forlagene som jo sitter med ansvaret. )

Og alle var enige om at det var en fin seremoni, selv om noen jeg hadde ventet å møte glimret med sitt fravær, men de kommer forhåpentlig neste gang!