Oversatte bøker

som jeg burde ha blogget litt mer om, hvis jeg hadde hatt tid. Det har jeg ikke men de fortjener oppmerksomhet.

OG SÅ EN BOK OM SJUKDOM OG DØD IGJEN
Faen ta skjebnen av John Green er en usedvanlig velskrevet bok om et kjærlighetsforhold mellom to unge mennesker – hun 16, han 17 – som begge lider av uhelbredelig kreft. Det er jenta, Hazel, som er fortelleren, og stilen er røff og usentimental og innimellom er hun temmelig infam. Replikkene er vittige og kanskje noen vil si litt vel dypsindige den lave alderen tatt i betraktning, men så er det jo også et noe usedvanlig par vi har med å gjøre.

Forfatteren må ha satt seg godt inn i temaet kreft og beskrivelsen av sykdommen i alle sine grelle detaljer er troverdige - men ikke spekulative. En eldre forfatter, god litterært men ufyselig som person, er også med i handlinga. En blogger som har tatt seg mer tid til å skrive om denne boka - som forøvrig bør kjøpes inn til ethvert bibliotek, hvis da ikke bokbudsjettet er HELT ribba - er Bjørn, så da tillater jeg meg å henvise til bloggen hans. Og apropos ribba bibliotekbudsjetter, vil jeg i tilfelle noen fremdeles ikke har fått med seg en artikkel av Knut Olav Åmås, som vel fortjent har gått som en farsott i alle sosiale medier, legge ut linken her. Åmås is the man!

(MER ELLER MINDRE?) FRA VIRKELIGHETEN?
Cappelen Damm har startet en helt ny serie fra ”virkeligheten” . De heter SLASH, og er kjøpt inn fra Nederland. Til nå er det kommet to bøker. Konseptet er å la en ”ekstraordinær” ung person, som har opplevd noe usedvanlig, fortelle til en forfatter.

Latino King av Bibi Dumon Tak og Castel handler om en ung manns opplevelser i diverse fengsler i den Dominikanske republikk, etter at han er tatt for narkotikasmugling. Vi har med en skikkelig tøffing med et sterkt overlevelsesinstinkt å gjøre. Og det kan trenges nok, for her er det forhold som gjør norske fengsler til feriehjem i sammenlikning. Regner med at boka fenger (he he, heldig med den!) for her skjer det noe hele tiden.

Lykkefinneren av Edward van de Vendel og Anoush Elman er den andre boka i serien, og den vil jeg gjøre spesielt oppmerksom på. Boka skal bygge på Anoush egne opplevelser, uten at vi får vite i HVOR stor grad, og det skulle jeg ønske vi fikk.

Vi møter en ung gutt, som forteller om barndommen i Afghanistan, om hvordan han ved hjelp av menneskesmuglere flykter fra Taliban, sammen med familien og noe tilfeldig havner i Nederland, et land de knapt hadde hørt om.

Bøker om asylsøkere er kanskje ikke det ungdommen først og fremst kaster seg over, dette er en virkelighet så fjernt fra deres egen, men vår venn Hamayun er en særdeles levende og sympatisk person som leseren raskt får sympati for. Kanskje den unge leseren også vil identifisere seg med Hamayuns drømmer og ambisjoner ( om å gjøre filmkarriere) og hans sterke lengsel etter bestevennen som han måtte forlate i Afghanistan. Her er ingen stakkarsliggjøring, tvert i mot framstår alle familiemedlemmene som ressurssterke og trass i den vanskelige situasjonen de befinner seg i har de overskudd for andre som har det vanskelig.

Dette er en sterk og fengende historie, om hvordan familien stadig får avslag på asylsøknaden, om sorgen og savnet etter det de måtte forlate og opprørende fakta om hvordan asylsøkere blir behandlet. Boka har to alternative avslutninger, en god og en mer åpen.

Boka kunne ha stått seg på et etterord om forholdene for asylsøkere i Norge i sammenlikning med i Nederland. Jeg skulle ønske at det kom litt mer fram hos forlaget hvor mye forankret disse bøkene er i virkeligheten. Men uansett en riktig god bok!