Og så litt spenning, fantasy etc igjen

Enda en av våre mest folkekjære forfattere har forsøkt seg udi barne- og ungdomsboksjangeren. Denne gangen er det Tom Egeland. (Tidligere har jeg omtalt bøker av Jørn Lier Horst og Stein Morten Lier.) Heller ikke Egeland briljerer med de store personskildringene men dette er en helt grei røverroman i den samme sjangeren han har holdt seg til når han skriver voksenlitteratur. (Med noe forbehold om at dette er den første boka jeg leser av denne forfatteren.)

Boka heter Katakombens hemmelighet og handlinga er blant annet fra katakombene under Roma hvori opptatt litt okkultisme, reinkarnasjon, arkeologi, spådommer, munkeordener ( med overvåking og datahakking som spesialitet), litt dikteriske friheter i forhold til middelalderhistorien, symboler og annen moro. I fokus er Robert 14 år, hvis mor er arkeolog. Med i handlinga er også Roberts venn Svein, som har en del andre interesser enn Robert. Samtalene dem imellom skal med all sannsynlighet bidra til at det hele ikke blir for høyttravende. På slutten kommer Robert med en løsning på noe som jeg selv hadde skjønt for lengst. Kanskje jeg er mer intelligent enn jeg trodde.

Og så har jo Jostein Gaarder kommet ut med sin første ungdomsbok siden Appelsinpiken i 2003. Noe som ikke har gått upåakta hen. Det er ikke vanskelig å være enig i budskapet i Anna; en fabel om klodens klima og miljø, men rammehistorien synes jeg ikke fungerer så godt. Hovedpersonene er altså Anna, en 16 åring med noe spesielle egenskaper, og hennes kjæreste Jonas, og dessuten oldemoren, Nova. Forfatteren leker seg med tidsforskyvinger, drømmer og magi, eventyrsjangeren og apokalyptiske fantasier. Kabalmysteriet fra 1990 er fremdeles denne forfatterens beste bok. Den har en friskhet som årets bok mangler.

Enda mer innfløkt er Bian Shen av debutanten Torbjørn Øverland Amundsen. Boka er på rundt regna 500 sider, men etter å ha lest 244 av dem måtte jeg skam å bekjenne melde pass. Vi møter Arthur som det viser seg har den egenskapen at etter at han har fylt 14 år begynner å leve livet sitt på nytt samtidig som han husker alt fra alle sine tidligere liv. Men denne gangen fortsetter altså Arthur – til sin store forskrekkelse – å leve videre. Hvorfor? Vi møter også en forsker, som har funnet fram til alle medlemmer av det samme nettverket som Arthur er en del av. Det viser seg at en av dem har onde hensikter som må stoppes. Med i handlinga er også ”Vokteren” som er av en ikke menneskelig karakter. Innimellom er det noen ”småkapitler” med hvit skrift på sort bunn som jeg ærlig talt ikke skjønte bæret av. Her har forfatteren i forordet en slags ”bruksanvisning” for hvordan dette kan takles. Nå SKAL det innrømmes at jeg ikke var på topphumør da jeg leste denne boka, og bedre ble det da heller ikke under lesningens gang. Men tror nok at han med fordel kunne ha strammet det hele litt inn. Kan jo legge ved linken til en anmelder som har fått mer ut av boka enn jeg. Og bra er jo det.

Apropos spenning. Siden vi nå er i starten av påska, og vi hertillands har pålagt oss det martyrium å bruke denne høytida til å lese krim, viser jeg til slutt denne filmen hvor Unge NLB, for anledningen til forveksling utkledd som påskeharer følger opp tradisjonen på upåklagelig vis!



God påske alle som en!

PS: hvis noen nå tror at jeg la ut de to siste linkene for å 1) få flere treff på videoen og 2) få flere tilhengere til vår facebookside har de helt rett!