mandag, juli 30, 2012

Og da var det kanskje på tide å skrive litt om hva jeg har lest i sommer


Her et bilde av en som vanlig temmelig optimistiske bokbunke som jeg pakket ned i min slitte trillebag før jeg dro på ferie til en viss fransk hovedstad og deretter til et feriehus på Nordskjelland – også som vanlig. Og som vanlig var det danske sommerværet slik at det var rikelig anledning til å sitte med nesa i en bok.

MEN BYGDEROMANEN VAR IKKE DØD
Først leste jeg Hjärtblad av Aino Trosell. Det er en liten tjukkas av en bok som jeg har hatt liggende en stund. Boka er lettlest og passer fint som sommerlektyre.
Hovedpersonen er ei ung jente og handlinga starter i Dalarna i 1860 – åra da nøden var stor. Forfatteren skildrer overbevisende hungersnødens redsler. Hulda viser seg å ha handlekraft og overlevelsesevne, og reiser til slutt til Stockholm hvor hun jobber som hushjelp. Innbakt i handlinga er også en kjærlighetshistorie. Stoff for en dårlig kiosklangserie altså, men nå er det heldigvis Aino Trosell vi snakker om. Forfatteren skriver med innlevelse og varme og har tydeligvis satt seg godt inn i sitt stoff. Dette er et interessant stykke kvinnehistorie om dalkullorna som reiste ut og drev blant annet som handelsreisende. Man kan innvende at denne Hulda kan bli litt vel prektig, men mot slutten skjer det noe med henne som bryter litt med prektigimaget. Det ser ikke ut som at noe av denne forfatteren er oversatt til norsk. Litt dumt for boka skulle være gefundenes gefressen i ethvert folkebibliotek. Forfatteren skriver også en del om den vakre folkemusikken i Dalarna. Og om nødvendigheten av fortellinger og eventyr i tunge tider.

VAD HÄNDER NÄR MAN INTE LEVER SINA DRÖMMAR
Eldar och is av Birgitta Stenberg er også en bok jeg har hatt liggende en stund. Dette er en av hennes selvbiografiske bøker. I denne boka forteller forfatteren om sin mormor, som ble ufrivillig gravid etter å ha blitt forført av presten ( og prestekona) og må gjøre en klassereise nedover. Den gangen var det som kjent svært skambelagt å bli gravid utenom ekteskapet, men hun ”reddes” av gårdsgutten som gifter seg med henne. Den ”uekte” datteren bryter ut av offerrollen og forsyner seg av alle livets goder, også menn, og gir blanke i hva omgivelsene sier. Og i motsetning til hovedpersonen i Trosells bok er hun mer sammensatt og ikke alltid like sympatisk. Disse hendelser er noe som lenge har opptatt Birgitta, og som hun endelig fikk skrevet om i godt voksen alder. Hvem er egentlig hennes foreldre? Til slutt handler det om Birgitta selv, hun har en vanskelig oppvekst og lever et utprøvende liv med harde stoffer men hun klarer seg.

Bare 18 år gammel reiser hun fra Sverige. Det er nettopp blitt laget en film om denne svært interessante forfatteren, Alla vilda, hvor hun igjen møter sine tidligere elskere og elskerinner og alle som har betydd noe for henne. Og her forteller Mian Lodalen litt om hvor mye Stenberg har betydd ”för oss flator” .

Eldar och is er som dere sikkert skjønner en svært interessant, velskrevet og fengslende bok, og jeg tror nok at jeg kommer til å lese flere av Birgittas selvbiografiske bøker om bohemlivet i Paris under 50 og 60 – åra etc. Men uuuups! Det ER noe kjent ved dette navnet, ja! Det er ikke mange av hennes voksenbøker som er oversatt til norsk men det ER altså den samme Birgitta Stenberg som står bak den artige billedbokserien om Billy, illustrert av Matti Lepp.

TRISTERE BLIR DET IKKE
Over til en annen Birgitta, nemlig Birgitta Trotzig, som jeg også lenge har hatt planer om å lese. I sommer leste jeg Dubbelheten og Sammanhang. (Begge bøkene trykt på nytt i en bok). Hun skriver blant annet om den spanske borgerkrigen og om dikteren Lorca som ble drept under den samme. Dette er ganske heavy saker. Men fascinerende nok. Her dreier det seg om skyld, frigjørelse/ undertrykking, og fortellingene er symbolmettede og fulle av bilder. Kanskje litt i meste laget etter min smak. Dessuten litt overlesset. Boka er nok ikke den mest egnede som ferielesning i hagestolen på et feriehus. Muligens heller en bok å lese i mindre porsjoner. Det er bare en bok som er oversatt til norsk av denne forfatteren, Dyndkongens datter : en barnehistorie ( 1986) . Kanskje jeg skal prøve meg på den en gang. Og så bør jeg vel legge til at hun hadde et sete blant de aderton før hun døde i 2011.

DESSUTEN HAR JEG OGSÅ LEST
Etterpå leste jeg Oscar Waos korte, makeløse liv av Junot Diaz. Her handler det også om (særdeles brutal) politisk undertrykking ( i Den Dominikanske republikken) , men Diaz strategi er å latterliggjøre overmakten. Vi møter den stakkars Oscar, overvektig og utenfor, forlest på fantasy og sitter mest på rommet og spiller dataspill og har dårlig drag på damene. Boka handler også om hans meget spesielle mor, den vakre søstra og andre familiemedlemmer. Det er flere fortellere i boka, som alle ser på begivenhetene fra forskjellige synsvinkler. Boka er virkelig tragisk, med brutale skildringer av vold og overgrep, samtidig har fortellerstilen ironi og store doser svart humor. Foreløpig er bare en bok av denne forfatteren oversatt til norsk.

Akkurat nå leser jeg Ned til elva av den amerikanske forfatteren med det norskklingende navnet Leif Enger. Dette er første ( og forhåpentlig ikke siste) oversettelse av denne forfatteren til norsk. Handlinga er fra tidlig 60 tall i Dakota. Dette er stor fortellerkunst og kan gi assosiasjoner til Steinbeck og kanskje Mark Twain. Vaskeseddelen sammenlikner også med John Irving men (med alle forbehold om at det nå er en stund siden eg leste noe av denne forfatteren) det er mindre utenomsnakk i Engers bok. I fokus er to søsken, den beleste lillesøstra er et funn, samt deres far. Dessuten en eldre bror som er på flukt fra myndighetene, av grunner jeg ikke vil røpe her. Boka er også til en viss grad en slags roadroman. Det handler også om mirakler. Med mer. Boka har varme og humor men også en undertone av uro. Press skal ha all ære for å ha oversatt denne boka.

POCKETBOKA KONTRA E-BØKER
Regner med at E-boka er uovertruffen på ferier. Man kan laste ned 1000-vis av bøker på et lesebrett. Men hvis man mister eller legger igjen brettet, eller det går i stykker sitter man jo der. Hvordan var ferien i år, da du. Æsj, nei, jeg mista lesebrettet. Det var dumt, sann. Da er pocketbøker mer driftsikre og veier egentlig ikke så mye. Derfor sverger jeg fremdeles til disse. Men apropos:


I en bokhandel i Göteborg fant jeg en display med disse kjekke bøkene.

Her demonstrerer mitt reisebølge Min kamp del 3s i en særdels lett ( i ordets egentlige forstands) utgave. Bøkene er laget av tynt, tynt papir (type salmebok) og tar  liten plass.

Hvert oppslag har én bokside slik dere ser her. Foreløpig finnes det ikke så mange bøker i dette konseptet, og noe sier meg at dette muligens ikke blir noen stor suksess. men det sa vi jo da internett kom også, gjorde vi ikke?