Dystre framtidsutsikter

Under motto hvert forlag sin tre binds framtidsdystopi kommer mangscou forlag i år med første boka en serie. Booka heter MATCHED, på norsk Cassias valg.
Det er i tida etter ”den store oppvarminga”. Vi er i et totalitært samfunn hvor myndighetene har den fulle kontroll over innbyggernes

• Tanker,
• Følelser,
• fritid,
• hva de spiser,
• hva de leser,
• Hvem de skal omgåes,
• Hvem de skal gifte seg med,
• Hva de skal bli,
• Hvor lenge de skal leve,
• Hvor de skal bo,
• Etc

De som er med

• Cassia, begavet, matchet med
• Xander, pen og kjekk,
• Ky, som Cassia blir forelsket i, avviker, og som er med på å bidra til at Cassia får opprørske tanker.
• Cassias familie
• Diverse funksjonærer som holder kontrollen med befolkningen.
• Med flere

(Egentlig ganske utrolig at denne boka varer på nesten 400 sider).

Personskildringene er ganske flate, eller mer typer for å si det slik og jeg synes vel heller ikke at ”romansen” er spesielt ”betagende” selv om det er forbudt og farlig kjærlighet det dreier seg om.

Det er Cassia selv som er fortelleren. Akkurat som mange historiske barne- og ungdomsromaner gir inntrykk av at personene er nåtidsmennesker plassert i historiske omgivelser sitter jeg litt med samme følelsen her. Det blir litt for åpenbart at fortelleren henvender seg til nåtidas lesere som nødvendigvis trenger en del forklaringer. Hvis Cassia hadde fortalt dette til sine samtidige (ingen ved sine fulle fem ville vel finne på å fortelle til noen som levde for lenge siden) hadde det for eksempel ikke vært nødvendig å fortelle at hun fikk informasjon av en ”datastemme”. Så kanskje tredje person hadde vært tingen.

Forfatteren er engelsklærer og benytter også anledningen til å drive litt litteraturformidling. Det er bare 100 dikt som er bevart i dette samfunnet – resten er renset ut – og hun gjør blant annet et slag for Dylan Thomas. Og det kan jo jeg gjøre også. Her Do not go gentle into that night med John Cale. Og – vi bør vel slippe til den store dikteren selv også?

Selv om Dylan Thomas spiller en noe perifer rolle i denne boka kan vi da unne oss et fotografi, her et ungdomsportrett.

Hvor mange dystopier SKAL vi egentlig øse utover den oppvoksende slekt? Har de ikke nok annet å bale med i livet sitt om de ikke skal plages av de tristeste framtidsutsikter også.

Man kan forresten bli medlem av dette ”matchedselskapett” hvis man gir tilgang til profilinformasjon, venners informasjon etc på facebook- selvfølgelig helt trygt.

”The Society Matching Center will need to contact our Central Data Center via Facebook to retrieve all subject details. YOUR SECRETS ARE SAFE WITH US”

Så: hva skal vi med big brother når vi har facebook.

Og – apropos framtid, kanskje vi skal gi Sex Pistols siste ordet i dag?