Fordi vi fortjener det

Og så har jeg vært på konferanse igjen. Nemlig på Maktens Plutifikasjon. Hva det betyr? Nei, herregud! Skit samma kan det da også være for konferanser er artige greier! Blant annet fordi man treffer en masse folk i samme bransje. Maten var god bortsett fra ... ja det gidder jeg vel egentlig ikke å rippe opp i nå men det var nå litt stusselig å bare få vann til den derre tapasen. Og attpå til måtte enhver selv tappe vannet fra en kran! (Herregud hva måtte ikke alle utlendingene tro!) Ellers kan jeg absolutt anbefale Clarion som konferansehotell siden de som et av de få gjenværende hoteller har speilegg til baconet og ikke bare den derre gørrkjedelige eggerøra.

Jeg burde vel også si noe om det reint faglige når jeg første er i gang.

• VAR den forrige konferansen bedre, eller var denne den beste noensinne?
• VAR M. Nicolajevas åpingsforedrag for søvndyssende eller hadde noen sittet for lenge i baren kvelden før?
• VAR innslagene for lange eller for korte eller var de komplett uinteressante?
• VAR det for mye program, for lite program og var det for mange kollisjoner?
• VAR valget av forfattere og illustratører det riktige, eller burde de ha invitert noen helt andre?
• VAR det for mange av de etablerte forfatterne/ illustratørene og har noen av dem vært på konferansen litt mange ganger nå?
• Og noe KUNNE vel ha vært organisert med litt mer stålkontroll, og det blei jo noen litt sure for, og det kan de jo ha grunn til.
• Og for min egen del– hvorfor er det aldri sjokolade til kaffen mer.

Dette kan sikkert diskuteres i det vide og det breie, men for min del vil jeg helt subjektivt og etter innfallsmetoden fremheve følgende innslag:

• Stefan Casta som snakket om sin nye bok. (Siden oppdaget jeg at boka nærmest er blitt slaktet i Opsis Kalopsis, men foredraget var fint.)
• Intervjuet med den unge forfatteren Fatima AlZahahra’a Alatraktchi, som bare var 14 år da hun skrev sin debutroman.
• Skal vi aldri bli ferdige med Albert Åberg? Men Gunilla Bergström i samtale med Jan Hansson var overraskende interessant.
• Innslaget med den noe lange tittelen ”Skråblikk utenfra” - oversettere av norsk barne- og ungdomslitteratur vil reflektere over barnebokkritikken og responsen på norske bøker i Tyskland, Nederland og Belgia” KUNNE blitt interessant, Gabriele Haefs, Christel Hildebrandt, og Bernadette Custers var alle frodige damer og Dina Roll-Hansen (NORLA) gjorde det beste ut av situasjonen , men 30 minutter på så mange aktører blei for kort. Sverre Henmo var forresten også med og sa noen velvalgt ord, uten at jeg husker akkurat hva.
• Siste dags paneldebatt om ”Ulike nyanser av makt”; En samtale om maktforholdet mellom forfattere og illustratører, forlag og kunstner, forlag, marked og media, samt om hvordan makt formes i barne- og ungdomslitteraturen” var morsomt, ikke minst takket være Gunna Grähs. Denne illustratøren hadde også et eget innslag seinere på dagen. Herlig dame, som er like sprek i snakketøyet som i sin strek, men nå kom jeg plutselig på at det kanskje ikke er så festlig å sitte å lese om ting man har gått glipp av. Det er vel omtrent som å høre om fester man ikke har deltatt i sjæl.
• Kim Fupz Aakeson var forresten også med. Og det har han jo vært noen ganger før.
• Dessuten kom den prisbelønte franske illustratøren Blexbolex ( Bilder av folk og Årstidene) som faktisk så ut akkurat slik jeg hadde forventa. Han snakket på en sjarmerende engelsk.
• Nytt av året var at ulike småforlag, som blant annet LEO og Magikon fikk anledning til å holde litt reklame for seg sjæl. Noe jeg som er en ivrig forsvarer for alle de små forlagene selvfølgelig bifaller.

Ellers blei vi busset til KinoKino i Sandnes og der så vi blant annet følgende filmer:

• The Lost Thing av Shaun Tan.
• Kaos i landsbyen av Stéphane Aubier.(Som jeg ærlig talt aldri hadde hørt om.)

The Lost Thing var ikke uventa en nydelig film og Kaos i landsbyen var virkelig morsom, men kanskje litt lang. Grepet med å dubbe replikkene med forskjellige norske dialekter kan sikkert diskuteres, og litt pussig kanskje at så mange som bor på det samme stedet ikke snakker likt, men synes ikke at det ødela.

En god idé som er gjentatt fra sist er å la unge ”superlesere” fra videregående snakke om utvalgte bøker. Ikke mindre enn 6 ungdomsbøker om selvmord ( hvorav alle kom ut i fjor! ) og diverse billedbøker ble behandla. Egentlig er det litt pussig hvor konservative unge mennesker er når det gjelder vurdering av billedbøker.

Og så er jeg skikkelig spent på om følgende bøker;

• Dømt til frihed av Renée Toft Simonsen
• Den gröna cirkeln av Stefan Casta
• Da 3. verdenskrig brød ud av Fatima AlZahahra’a Alatraktchi

blir oversatt til norsk

Kanskje det også kan være en idé å på forhånd finne ut hvem som faktisk KAN opptre for egen maskin ( med eller uten powerpoint eller overhead (!) som Gunna Grähs brukte med bravour) og hvem som bør ha ”støtte” av en intervjuer etc.

Her et bilde av en overhead, som Gunna Grähs foretrekker når hun er ute og holder foredrag! Kanskje litt gammeldags men driftsikker. Og så unngår man en del pinlige situasjoner.
En fin ting er at de 3 parallelle seansene er i saler like ved siden av hverandre, og timet slik at enhver lett kan surfe litt uten å heseblese fra rom til rom.

Og ellers synes jeg at konferansen har noe å gå på når det gjelder behandling av foredragsholderne. Det hører faktisk med til alminnelig høflighet å introdusere foredragsholderen, være tilstede hele tida, eventuelt assistere ved spørsmål fra salen og etterpå takke pent. Bør vel legge til at arrangementene i Barnebokinstituttets regi var forbilledlige. Og – er det blitt helt passé å hente ”de opptredende” på flyplassen, slik pionerene for denne konferansen gjorde på 90 – tallet?

Innser nå at det kunne ha vært fint med noen bilder av noen av innslagene, men paparazzia – fotografering er ikke helt min sterke side, og alle veit jo hvordan et konferansehotell, med fruktfatet og alt henhørende ser ut. I stedet får dere trøste dere med noen bilder fra det vakre Stavanger, hvor livet gikk sin gang helt upåvirket av omtalte konferanse.

Og kan jo til slutt nevne at jammen kommer man fort inn i den sedvanlige tralten igjen. Men – for de som bekymrer seg for skattepenga sine nå – faglig inspirert og styrket. Dessuten har vi slitere i barne- og ungdomslitteraturens tjeneste fortjent det! Og folkens – denne gangen greide jeg (nesten) å fylle ut reiseregninga mi også, det var bare den %$#&/ printinga som streika. Heldigvis holdt tastaturet denne gangen også.

PS: Hvis du er nysgjerrig på hele programmet finner du - etter intens klikking - i hvert fall foreløpig fram til det på dette nettstedet!

EDIT dagen etter: glemte jo å takke alle som om ikke fra tidenes morgen men fra en stadig fjernere fortid har gjort det mulig for oss å oppleve dette fantastiske tilbudet. Ingen nevnt ingen glemt!