”Flaks kommer til den som fortjener det”.

Arne Svingen prøver seg denne gangen på et velbrukt tema, barn som blir sveket av sine foreldre. Dette er behandlet både bedre – og verre – et utall ganger i barnelitteraturen. Svingen har valgt en humoristisk tone. Hovedpersonen er Håkon, jeg tipper rundt 12 år, i hvert fall ennå ikke tenåring, DET gjøres det forøvrig et lite poeng av i en morsom episode hvor en jevnaldrende jente prøver å snakke et kult ungdomsspråk ( kanskje en kommentar til enkelte forfatteres mislykkede bestrebelser på det samme?), faren ( en rundbrenner og slabbedask) forsvinner og etterlater seg et brev hvor han ber Håkon ta kontakt med bestemora, men henne har både Håkon og lillesøstra et anstrengt forhold til.

Håkon er den frekke, munnrappe outsideren, men jeg synes ikke alle replikkene hans er like troverdige. Det er vel heller ikke helt sannsynlig at to barn på egen hånd kan få det til å gå rundt såpass lenge, men dette KAN settes på kontoen for dikterisk frihet. Man kan trygt si at handlinga er litt på sida av det virkelige liv, antakelig tilsikta fra forfatterens side. Heller ikke alle skildringene av de voksne – for eksempel den av rektor – er direkte realistisk.

Selv om Håkon blir akseptert i klassen ( blant annet fordi han tar igjen med lærerne) har han ikke mange venner, og veit ikke helt hvordan han skal forholde seg til jevnaldrende. Det jeg liker best med boka er akkurat denne sårheten, dessuten har boka en viss varme og Håkons omsorg overfor lillesøstra er også fint beskrevet. Og – noen ganger ER faktisk boka morsom.

Kan vel røpe såpass at boka slutter godt. Hovedpersonen får en ny innsikt og faren skjønner at han må skjerpe seg. Som det kommer fram i forlagsreklamen trykkes boka i nytt opplag allerede før lansering, så denne boka har forlaget tror på. Boka heter forresten Litt av en plan.

Kanskje jeg burde ha kommet inn på andre bøker som tar opp dette temaet, foreldre som ikke forstår sitt foreldreansvar, og hvordan unga må ordne opp selv etter beste evne, men det får bli en annen gang.

Neste gang; er det vel på tide med litt fantasy igjen.