søndag, november 14, 2010

Who’s afraid of the big bad woolf

Boka heter Å være ulv og forfatteren er Bettina Wegenast og illustratøren Katharina Busshoff. Boka burde være ypperlig til høytlesning siden den med sin herlige anakronistiske lek med eventyrene har noe å gi både til voksne og barn.

Her finner vi igjen eventyret om De tre små griser, Rødhette og ulven, Ulven og de syv geitekillingene og muligens noen til som jeg ikke kom på i farta. Jo, forresten, en av de syv dverger i Snøhvit er jo med. Denne gangen som ( en noe frustrert) ansatt i arbeidsformidlinga, før han ***spoiler*** går tilbake til det enkle livet som gruvearbeider igjen.

I fokus er Krølle, René og Kalle, alle sauer. Den sistnevnte søker jobb som ulv, etter at den forrige døde. Selv om dette er mer en illustrert bok en rein billedbok er vel egentlig bildene så viktig at jeg vanskelig kan tenke meg boka uten. Om boka har noen moral? Ja, da! Forsoning, og at ”it takes all kinds of people to make a world”. Og muligens at også ondskapen er en del av livet. Og at sauer er allrighte dyr veit jo alle. Og – selvfølgelig om vennskap.

Mangschou skal ha all ære for å ha fått oversatt nok en spenstig dyrefortelling. Måtte den selge godt slik at forlaget får inntekter til å gi ut enda flere spenstige oversettelser.

Til slutt kan vi jo se på dette klassiske filmklippet med de tre små griser. Og så ER det vel ikke til å unngå å ta med et klipp fra den fransk – russisk – rumenske Rock'n Roll Wolf eller Grimm og gru som den av en eller annen grunn heter på norsk. En mildest talt merksnodig musical basert på De syv geitekillingene og ulven. Man kan spesielt legge merke til den erotiske (!) dragningen mellom killingmammaen og ulven. Her enda en sang som viser det samme. Jeg husker første gangen jeg så denne musicalen på NRK og trodde knapt mine egne øyne! SKAL vi ta med vakre sangen Mom is home også kanskje. (Regner noen av mine lesere vil etterlyse den.) Filmen har nærmest fått en kultstatus i Norge, men muligens ikke så mange andre steder (?) Her en norsk hjemmeside fra en sann entusiast, som riktig nok – i hvert fall i følge IMDB - har bomma på et år i utgivelsesdatoen. Og det samme sier jo også wikipedia. To mot en altså, men uansett en imponerende nettside!

Ord for dagen må bli – uten her å kaste meg ut i den hjemlige ulvedebatten – at hva var vel livet uten ulv, her i en noe overført betydning!

Den mannlige hovedrolleinnehaveren heter forresten resten Mikhail Boyarskiy og har hatt et utall roller, blant annet som D'Artagnan i de tre musketerer. Men det er nok i rollen som Titi Suru the Wolf han vil bli husket her til lands!

Her et portrett av Mikhail Boyarskiy i sitt livs glansrolle. Både pipa, den kraftige hårmanken og barten er bare SÅ 1976. Ørene er også særdeles kledelige.

Litt tilbake til boka. Hvis vi spør Deichman ser det ut til at verken forfatteren eller illustratøren tidligere er utgitt på norsk. Mer! Mer!

PS: Ad emneordet Brødrene Grimm: De tre små griser er som jeg regner med de fleste veit ikke et Grimmsk eventyr, men antakelig engelsk.

2 kommentarer:

Ingalill. sa...

For et deilig gjensyn.
Jeg hadde et gedigent crush på denne ulven i mange år og kan fremdeles synge med innlevelse - maaaami is home -

Titi og ville vesten Zeb :-)

elis lesebabbel sa...

Egentlig skulle det vært flere slike ulver i skogen. Ville ha forhøyet enhver markatur!