Zimbabwe!

Handlinga starter i 1983. Bokas forteller er en 13 år gamme gutt, Robert, som vi følger gjennom noen år. Ikke lenge etter at Mukabe er kommet til makten flytter han fra Storbritannia til Zimbabwe og begynner på kostskole som opprinnelig var helhvit men som nå er åpnet for afrikanere. Forfatteren selv har gått på en slik skole i det samme tidsrommet og mye er antakelig basert på egne erfaringer.

Miljøet på skolen er brutalt, og hakkeloven gjelder. Det er vel ikke helt tilfeldig at et sitat fra Fluenes herre innleder boka. Dette er en brutal skildring av et reaksjonært og homofobisk samfunn hvor kvinner ikke betyr noe og troen på den hvite manns overlegenhet er urokkelig. Dette er også en moralsk fortelling, vi følger Roberts kamp med seg selv for å motstå gruppepresset. Siden forfatteren selv er hvit er hendelsene derfor skildret fra de hvites synsvinkel. Boka legger ikke skjul på den brutale måten mange av farmerne er blitt fratatt gårdene sine på. Man ( for eksempel jeg ) kan reagere på at noen av skildringene av afrikanerne ikke er særlig smigrende, men muligens er dette ment å være sett fra den umodne hovedpersonens synsvinkel. Jeg får vel for ordens skyld også legge til at noen afrikanere er skildret på en fair måte og slik at leseren får sympati med dem, for eksempel Nelson, en medelev og Tirsdag, en ansatt på skolen, som får stor betydning for hovedpersonen.

Dette er sjokkerende lesning, og en usedvanlig velskrevet bok, selv om det kanskje ble litt vel mye action og ”heltemot” mot slutten. Til slutt synes jeg vi kan spille noe av Bhundu Boys, ”den sorten musikk vi ikke ville bli knepet i å høre på” for å sitere hovedpersonen.

Boka heter Der skyggene faller og er skrevet av Jason Wallace. Vi husker jo alle tida før Zimbabwe ble frigjort da landet het Rhodesia og hvor det var et beinhardt apartheidstyre med Ian Smith som øverste leder. Kanskje vi kan spille Zimbabwe med Bob Marley også, selv om forholdene i dagens Zimbabwe ikke ble etter forhåpningene.