lørdag, oktober 03, 2009

Og så et par debutanter igjen

Tyver, trøbbel og en lysende KOMET er skrevet av Mari Kjetun og med denne boka vant hun Gyldendal og Norlis romankonkurranse 2008, hvor man etterlyste “spennende, gode, varme og levende fortellinger av i dag for 10-åringer.” Hovedpersonen er Tessa, hvor er far?, borte vekk, mor skal begynne i ny jobb som fengselsbetjent langt borti gokkiheita, og dette er langt fra første gangen de flytter.
”Ikke for det, jeg var vant til å drasse rundt på pappesker og all frossenfisken vår, men jeg vente meg ikke til å være hun nye i klassen” . (s 7)
Akkurat denne passusen likte jeg : ” drasse rundt på pappesker og all frossenfisken vår” Vi blir også kjent med en svær hund, Tyven, en eldre dame, en snill fange, som er mer enn normalt opptatt av astronomi, det viser seg at fangen attpåtil er ****SPOILER*** uskyldig, et tvillingpar omtrent like gamle som Tessa, den ene snill den andre ikke SÅ grei, dessuten blir mamma litt interessert i en kollega på jobben, Tessa er ikke like begeistret, og hvordan ender nå det mon?
Dette er en helt grei bok, småkoselig og med god moral.

Og litt heftig at jentungen kjører bil. (!). Dette må være det første barnet i norsk barnelitteratur som kjører bil!


Dessuten har jeg lest Bare en uke av Tone Ørvik. Dette er en atskillig mer alvorlig bok om gatebarn i Dublin. Hovedpersonen er ei ung jente, foreldrene vil reise til Sudan og jobbe som hjelpearbeidere, datteren må (motvillig) være med for å gå på kostskole, men i mellomtida tilbringer hun en måned i Dublin hos en venn av foreldrene. Hun kommer i kontakt med noen gatebarn og greier å overtale denne vennen hun bor hos til å få lov til å tilbringe en uke på gata. Dermed håper hun – hvis hun kan bevise for sine foreldre at hun klarer å gjennomføre ei uke i slummen – å kunne bruke dette som et pressmiddel for å slippe å reise til Afrika, siden hun da vil ha greid å samle nok erfaringer om all verdens elendighet. Hun kler seg ut som gutt og holder sin opprinnelse skjult.
  • Hvordan skal man skrive om gatebarn? Barn og unge som lever i den verste elendighet.
  • Og som har hatt noen opplevelser de færreste har ork eller muligheter til å leve seg inn i.
  • Hvordan SKAL man formidle denne dævelskapen?
Forfatteren har altså valgt å skildre forholdene gjennom ei jente som frivillig har valgt en ukes ”turisttilværelse”. Hvis noen lurer : boka kommer også inn på de moralske aspekter ved å ”seile under falsk flagg” slik hovedpersonen gjør. Og så kan man jo bare gruble litt over sannsynligheten av at en voksen mann, som gjennom sitt arbeide selv kjenner miljøet ut og inn KAN la seg overtale av ei 14 år gammel jente til å la henne gå ute en hel uke i det slikt belastet miljø. Får sette det på kontoen for dikterisk frihet kanskje? Ørvik har selv jobbet som veileder ved et herberge for gategutter i Dublin, og burde vite hva hun skriver om. Boka gir et ”usminket bilde” som det heter uten at det blir spekulativt.

Apropos debutanter : til nå har jeg – med forbehold om å ha talt riktig - lest 7 av årets norske barne- og ungdomsbokdebutanter. Jeg har bestemt meg for at jeg fra nå av skal være forsiktig med å slakte debutanter. Jeg går inn i meg selv og tar sjølkritikk som en viss politisk gruppering sa i gamle dager. Hvis debutantene ikke blir anmeldt overhode, og de bare finner surmaga omtale på en tilfeldig blogg hvis de nå skulle finne på å google seg sjæl så er jo kanskje det litt trist. Og jeg har jo tidligere laget et aldri så lite poeng av at barne- og ungdomsbokdebutanter får særdeles lite oppmerksomhet i pressa i forhold til ”voksenbokdebutantene” . Ingen sammenlikning forøvrig men også Selma Lagerlöf tok de negative kritikkene av Gösta Berlings Saga svært hardt etter å ha jobbet flere år med denne debutboka.

Når dette er sagt kan jeg i hvert fall si så langt at etiketten ”mulig debutantpris 2009” fremdeles lar vente på seg. Men tar jeg ikke helt feil er det noen debutanter som gjenstår.

2 kommentarer:

bentebing sa...

Debutanter skal man ikke slakte, sånn helt uten videre. Det kan hende at de tar seg voldsomt opp etter første forsøk. Ellers - takk for tipset om Tyver.... da tror jeg at det blir litt skrålesing av denne - så ender den kanskje på lista over bøker til videre formidling.

elis lesebabbel sa...

Bentebing: neida neida neida eller jada jada jada! Men forlagene da for pokker. Enkelte burde ta seg sammen!