Baller og respekt

I lettlestboka Respekt av Jon Ewo ( nok en bok i Skumringsserien, også denne støttet av Leser søker bok) møter vi to brødre, Kim og Zapper. Kvinnesynet er for å si det mildt ikke helt politisk korrekt, her er det menna som bestemmer og de skal faen ha seg frabedt at bitchene utfordrer dem. Dette er en tøff verden hvor kvinner er bitcher og menn skal ha respekt. Asså hvis ikke dette får gutta til å lese så veit fankern ikke jeg!

”Stikk, bitch” sier jeg
og dytter til dama,
som snorker med leppestiften
og puppen i puta."
s 10

Brødrene hadde en hard oppvekst med en voldelig far.

”Pleide å dunke oss/
Hver mandag, onsdag, fredag/
Til rytmen av rhythm og blues."

"Dunk-dunk på runde rumper.
Fin måte å holde varmen på, sa fatter.
helt til jeg skygga banen.”
S 20

Innimellom det røffe språket finnes det faktisk en sårhet, og storebrors omsorg for lillebroren kommer godt fram. Språket virker inside, uten at jeg har det minste kjennskap til dette miljøet. I hvert fall klinger det godt. Og heldigvis ikke med så krevende slanguttrykk som i den ”engleboka” av samme forfatter som kom ut i fjor.

Jon Ewo har skrevet flere lettlestbøker. Den beste er fremdeles Kriss Kross ( 1995) (Ny tittel : Kjip skrens, 2005). Den hadde en lun humor som jeg skulle ønske det var mer av i lettlestbøker for ungdom. ”Respekt” er den tredje boka i Skumringsserien, de to andre har jeg blogget om før.
Jeg har jo for ikke så lenge siden spurt meg hvorfor er det så mange dystre lettlestbøker for ungdom hvor hovedpersonen har voldelige eller halvkriminelle tendenser. ER det så sikkert at det er dette ungdommen helst vil ha?

Nei, la oss heller muntre seg opp med litt musikk. Her rapperen Notorius,. B. I G med Everyday Struggle.

I don't wanna live no mo'
Sometimes I hear death knocking at my front do'
I'm living everyday like a hustle
Another drug to juggle, another day another struggle

Joa, lystige saker!

Triste greier. Debutant. 4

Temaet i Aston Martin av Magnus Buen Halvorsen er særdeles trist. Sverre, 12 år, har et deformert øye, blir mobbet og plaget av noen slemme gutter, faren døde for fire år siden, moren fremdeles ikke hentet seg etter sorgen og tilbringer opptil flere dager i strekk i senga. Med andre ord er gutten mye overlatt til seg selv. Å jo da, dette har vi lest noen ganger før. For å si det med Peps Person: Sicket elände!

Andre personer vi møter er

• tanta Eva og
• onkelen Leif, som Sverre innimellom besøker og som gir ham mye av den varmen han savner hos moren,
• venninnen Ida,
• Sølvi, en kassadame som ser gutten, altså i en annen betydning enn reint optisk, men det forsto dere vel (vi veit jo hvor viktig det er for forsømte barn at det i hvert fall er NOEN som bryr seg) ,
• En liten baby som ****spoiler*** Sverre redder fra en brennende bil,
• og mobberne Alex og Tobben
• med flere.

Som jeg har vært inne på et utall ganger før, et slikt nitrist tema krever en god forfatter hvis ikke den stakkars leseren skal klappe fullstendig sammen, og mine damer og herrer: dette er intet mindre enn en brakdebut!

Forfatteren gir et svært godt portrett av gutten, og viser på en troverdig måte alle følelsessvingninger, aggresjonen hans, den desperate lengselen etter oppmerksomhet fra moren og savnet etter faren. Og dette med en styrke som i hvert fall gir denne leseren frysninger. Persongalleriet kan faktisk gi assosiasjoner til en tidlig Saabye Christensen.


For dem som veit like lite om biler som meg, Aston Martin er et bilmerke! Sverre har en lidenskap for biler og har vidløftige planer for sin hobby. Bør vel legge til at boka har en optimistisk slutt. Denne forfatteren har jeg store forventninger til. Til nå årets beste debutant.

Da han møtte henne – og omvendt. Debutant. 3

Vi møter

• Luka, 17 år, kommer fra landsbygda, moren bryr seg ikke særlig om henne, hun frister en trist studenthybeltilværelse ( vi får blant annet et innblikk i det å dele kjøkken med asosiale medstudenter, forfatteren har selv bodd på studenthybel så hun veit nok hva hun snakker om) , har store ambisjoner som kunstmaler, men får det ikke til. Sterkt engasjert i miljøvern. Hun møter 
• Gard, 19, trommeslager, som bor i en gammel fabrikkbygning ( med forbehold om at jeg husker riktig) elsker å spille trommer i band men uten de helt store ambisjoner for sin egen del.

Med andre ord er det to ganske forskjellige typer vi har med å gjøre. Begge levende skildret slik at vi tror på dem.

Og varme følelser oppstår. Det blir litt klabb og babb i starten, Gard vil også være en av gutta og Luka føler seg tilsidesatt. En ganske kjent konflikt med andre ord. Men kjærligheten vokser og litt ute i handlinga skjer det noe. Gard får en (vanvittig) idé og Luka lar seg snart overtale. Dette kan jeg bare ikke skrive noe om for da røper jeg for mye, men har aldri lest noe liknende for å si det slik. Kan kanskje bare røpe at dette muligens ( med mine begrensede medisinske kunnskaper) er innafor det som ER teknisk mulig å gjøre, men mer skal jeg altså ikke si! Men tro meg. Ganske dristige saker!

Boka viser hvordan kjærligheten gjør sterk, hvordan begge vokser som kunstnere men også hvor viktig det er å ikke glemme å jobbe for at forholdet skal vare. Dette er særdeles vakker og velskrevet kjærlighetshistorie, med store følelser og høy temperatur. Kjærlighet er ikke for pingler.

Etter å ha lest diverse amerikanske kjærlighetsromaner fra high scoolmiljø med vampyrer, udødelige og svarte engler var dette jammenmeg en befriende forandring! Boka heter Sammen skal vi holde himmelen, og er skrevet av Ellen Fjestad, også hun utdannet ved Barnebokinstituttets forfatterskole. Boka er den første i en planlagt triologi og jeg er skikkelig spent på hvordan dette skal utvikle seg. Passe tonefølge kan være Piece of my heart med Janis Joplin og Big brothers and the holding company.

PS: Burde jo ha lagt ut den embeddede videoen også, når jeg kan legge ut svenske danseband og annet, men alle disse YouTubevideoene gjør bloggen ekstra treig. Og da blir jo det gæernt også!

Enda en debutant. 2

For tida er jeg inne in en debutantleserøkt, og som jeg har vært inne på før en gang skriver jeg bare om de debutanter som har noe å levere. 2012 ser så langt ut til å være et bra debutantår. Hovedpersonen i Min tid kommer av Nina Vogt Østli er Hans Petter 15 år. Han har ingen venner, og blir forfulgt av Andreas og dennes kumpaner som han gjør alt for å holde seg unna for ikke å bli brutalt slått ned. Dessuten føler han seg sveket av sin far, som aldri har bodd sammen med ham og moren. Han liker ingen, ser ned på de fleste, også sin egen mor som han mener er ”pinlig enkel”. Han er sterkest alene men en dag skal han vise hvem han er. Ikke akkurat noen likandes type dette, nei!

På nettet møter han Fera, som viser seg å komme fra framtida. Og i framtida er samfunnet totalitært, med ”Rådet” som har all makt over innbyggernes følelser og handlinger. Med andre ord ganske lik de fleste andre framtidsdystopier ( eller apokalypser eller hva pokker det kalles) som har kommet ut i den seinere tid for ungdom. Fera kan fortelle at akkurat i den tida Hans Petter lever vokste det opp en diktator som altså var starten på den samfunnsorden som Fera lever under. Hvem kan det være, mon? (Ikke for å skryte, men det gjetta jeg faktisk ganske raskt, uten å røpe noe som helst her!) Og så vidt jeg skjønner må det også ha skjedd en større klimakatastrofe.

Boka er også en litt artig apropos til filmen ”Tilbake til fremtiden” og kommer også litt inn på det umulige i tidreiser og å forandre fortida. (Her er forresten min favorittscene fra akkurat denne filmen. Legg merke til han som ringer til sin fetter Chuck for at han skal høre, ha ha bare elsker det! Så kan man jo si noe om hvorvidt hvite har noe å lære svarte musikere for som alle veit var det jo som regel vært tvert imot men nå begynner vi å bevege oss litt langt fra temaet!)

Hans Petter og Fera diskuterer også ondskapen, men må vel si jeg har lest andre bøker som går dypere i akkurat denne problematikken. Boka er til tider riktig spennende, kanskje man kunne ønsket enda litt mer intensitet men absolutt en hederlig debutant som det kan være grunn til å ha forventninger til. Også Vogt Østli er klekket ut av Barnebokinstituttets utmerkede forfatterutdanning.

Og hva skal vi spille i dag da?

Tjaaa... Wolf Biermann kanskje?

som her spiller Commandante Che Guevara

Eller hva med Nina Hagen?