På tide å dra i gang bloggen igjen kanskje...

Jula er over og snart må man kaste seg over vårens barne- og ungdomsbøker. Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om barne- og ungdomsbibliotekarens leseplikt, men siden det er en stund siden kan jeg kanskje gjøre det på nytt nå.

I 2014 har jeg altså lest den nette sum av 93 barne- og ungdomsbøker. Med andre ord, nesten 2 i uka. Og så kan man jo trekke fra ferier, da jeg faktisk TAR meg ferie og bare leser de bøkene jeg helst vil lese. Og vi i den presenile alderen har jo ganske brukbart med ferie, og i år får jeg 8 dager til.

1. Og hvorfor er jeg slik en idiot som leser alle disse barne- og ungdomsbøkene på fritida mi, uten at noen takker meg for det?
2. Og attpåtil tar meg tid til å blogge om ( noen av) dem?
3. Hvordan bevarer jeg humøret?
4. Og serriøst: leser jeg alle bøkene like grundig?

1
Til det første spørsmålet kan jeg svare at jeg har vært i denne bransjen siden – hold dere godt fast – 1979. For å kunne gjøre en skikkelig jobb fant jeg raskt ut at jeg måtte lese meg opp – og det får man bare ikke tid til på jobb. Du trenger bokkunnskap

• når du skal boksnakke til klassebesøket
• når mer eller mindre desperate mødre kommer på biblioteket for å låne bøker til sin lesevegrende sønn og faktisk forventer at vi har lest bøkene.
• når det kommer en låner som ( dette gjelder både barn og voksne) spør etter bøker de verken husker forfatter eller tittel på – og knapt nok hva de handler om.
• Og ikke minst og det viktigste av alt : når ungene selv kommer for å få anbefalt en god bok, og man helst skal finne rett bok til rett person.

Der jeg jobber nå ( på NLB) kan vi bare produsere et begrenset utvalg barne- og ungdomsbøker ( i underkant av 200 lydbøker i året hvis noen lurer). Da må vi prioritere innefor de rammer og forpliktelser vi har. Vi kan heller ikke basere oss på K-fondbøkene som andre bibliotek tross alt kan. Derfor bør vi helst lese (i hvert fall de fleste) bøkene før vi setter dem i produksjon. Og som alle veit står det dårlig til med anmeldelser av barne- og ungdomsbøker, både hva kvalitet og kvantitet angår. (Heldigvis er det mange fortsettelsesbøker, og har vi først bestemt oss for den første i en serie må vi jo produsere resten også. Serier kveler bokbudsjettet, men du slipper unna med litt mindre hjemmelesing.)

2
Men hvorfor gidder jeg å være en slik fagidiot at jeg tar meg tid til å omtale dem på herværende blogg? (Faktisk er det ganske tidkrevende, selv om det kanskje ikke virker sånn.) Dette attpå til på min fritid og uten å motta 5 flate øre? Ja, det har jeg fankernmeg lurt på selv også.

3
Lesetid har vært diskutert så lenge jeg har vært i dette yrket. Det har også blitt tatt opp i fagforeninger, og for noen år siden på BFs landsmøte. Men jeg tror ikke at dette er riktig forum. Det ble da også grundig bekreftet under debatten som fulgte.

Det var ikke før jeg begynte på NLB at jeg fikk skikkelig anerkjennelse for fritidslesinga. (Det måtte faktisk en økonomutdannet sjef til for å få til en fast lesedag i måneden. Og siden min månedlige lesing overskrider mer enn en arbeidsdag kan jeg med god samvittighet ta fri den dagen, og gjøre noe helt annet.) Selv om lesedagen altså ikke dekker opp for all pliktlesingen hjelper det på humøret. Jeg har full forståelse for bibliotekarer som ikke vil lese så mange barne- og ungdomsbøker på fritida si som jeg har gjort, men tror det blir vanskeligere å gjøre en god jobb uten den bokkunnskapen.

Prisen å betale er at mye av lesegleden blir ødelagt, lesing blir et kors å bære og ikke den nytelsen den burde være. Jeg får håpe at jeg får min lønn i himmelen slik en tidligere sjef lovte meg. Med et bibliotek fullt av alle de bøkene jeg aldri fikk tid til å lese i dette livet. (Nei da, jeg bare tuller. Det skjønte vel alle.)

I juleferien har jeg som vanlig lest flere voksenbøker, og det har vært en sann fryd. Jeg har lest julas Dickens ( To byer, ikke den beste av Dickens men kan sikkert få nytte av det på en lesequiz en gang) og jeg har lest norsk samtidslitteratur. Jeg har hamstret svenske bøker på den årlige Göteborgturen, og som vanlig blir det liggende en bråte bøker jeg ikke aner når jeg får lest før vårens barne- og ungdomsbøker trenger seg på.

Her er en bokhylle som snart kommer til å fylles med årets nye barne- og ungdomsbøker, nå jomfruelig tom.

4
Til det fjerde spørsmålet: hvor grundig leser jeg bøkene, er det vel bare å svare at jeg har blitt en dreven ”skummer”.

Men nå folkens er det bare 5 år og noen måneder til jeg går av med pensjon. Og da skal jeg love dere at jeg kommer til å lese alt mulig annet enn barnebøker! Hvis jeg er så heldig at jeg beholder vettet og forstanden så lenge.

PS : Om jeg ikke har NOEN glede av all den barne- og ungdomslitterauren jeg leser? Jo, i rettferdighets navn; når jeg ser på lista over de 93 bøkene jeg har lest i år har rundt 20 % av dem vært gode leseopplevelser. Heldigvis.