er en utfordring. Og det er mange teorier - ofte motstridende - om hvordan dette skal gjøres på mest hensiktsmessig måte. Hvordan kan for eksempel et barn som aldri har sett forstå et bilde av et hus? For dem må et hus være forskjellen mellom temperaturer, døra de går gjennom, kanskje en dørstokk, trappa de går opp etc.
Tak og pipe blir kanskje litt fjernere. Her en bok som prøver å forklare på en enkel måte hvordan et bilde av et hus kan fremstilles for mindre barn. Boka er laget av
Les Doigts Qui Rêvent
 |
| Vi begynner med en rektangel. |
NB: IKKE kall det firkant, for da får du med alle landets førskolelærerne å gjøre!
 |
| Og så en triangel som blir taket. Taket har en annen struktur enn firka... unnskyld, rektangelen. |
 |
| Så tillater vi oss å hoppe litt i handlinga, regner med at de fleste har skjønt tegninga nå, her har det kommet både dør, vinduer og pipe. |
 |
| Og så er huset fiks ferdig, med gardiner. Til og med et par sommerfugler som flagrer rundt. (Noen vil kanskje innvende at størrelsesforholdet mellom sommerfuglene og huset er noe forskjøvet. ) |
Så viser vi en av NLBs nyervervelser. Endelig har vi fått dekket
sjørøvere som tema i føleboksamlinga vår! Boka vant andre pris i en internasjonal følebokkonkurranse i fjor.
 |
| Her er det som dere ser valgt en helt annen teknikk. Sjørveren ( som vi har kalt Grusomme Georg) er sydd som en ( litt flat) dukke. Ikke mye er overlatt til fantasien. Legg også merke til det runde roret. Dette må vel nærmest kalles materialbilde. |
 |
| Dette er katten, som ror avgårde fordi den ikke holder ut kjeftinga til sjørveren. Kanskje ikke så enkelt for blinde å skjønne at dette er en katt, hvis det ikke hadde kommet fram av teksten. |
 |
| Siden sender sjørøveren flaskepost. Og her har designeren funnet en plastflaske. Muligens fra et apotek? |
 |
| Til slutt kommer katten tilbake, og får fisk og fløte hver dag. Fisken er rett og slett emballasje for soyasaus brukt til "kjøpesushi". Ganske fiffig. |
Som det skulle framgå er disse bildene veldig forseggjort, og må ta lang tid å lage. Vi kjøpte boka uten noen punkttekst og oversatte den til norsk. (Fra engelsk.) Eller rettere sagt gjendiktet. (Les: forkortet kraftig, måtte den store oversetterguden se nåde til vår sjel.) For når sant skal sies er det bildene som er denne bokas sterkeste side. Slik det ofte blir når det er samme person som står for både tekst og følebilder.
At følebilder ikke er så enkelt, kan Tore Johnny - en habil punktleser - demonstrere her, hvor han tolker et for ham ukjent bilde.
Lenke til YouTube-videoen
PS: hvis du klikker på bildene forstørres de.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar