Vi er igjen tilbake i den samme klasse som i bøkene om Karl Gustav ( Metteborg på svensk) som kom ut første gang på 90 – tallet. Vi møter også igjen den litt eldre, strenge men rettferdige og kloke læreren, den rampete Benny, som frøken forbyr klassen å kalle Benny Bing Bong, og Karl Gustav. Men denne gangen er det ei jente, Danni, som er i fokus.
Et barns liv består av mange lykkelige øyeblikk, men også sorger. Boka viser hvor lite – eller mye - som skal til for at et barns følelse av lykke – eller sorg - skifter. For å si det med Inger Hagerup. ”Og gleden er så deilig, men sorgen er så trist”. Hos Danni er det – typisk for barnet - liten sans for proposjoner.
”Samme dag skled hun i skolegården og slo hull på både strømpebuksa og kneet. Det gjorde så vondt st det kommer hun nok aldri til å glemme. Ikke før hun fyller trettifem, eller der omkring”
Danni gleder seg til å begynne på skolen, ingenting av det hun har bekymret seg for på forhånd skjer - selv om hun er litt skuffet over at hun ikke får lekser i starten.
”Men ennå hadde hun ingen venner”.
Og leseren engster seg sammen med henne. Oj, hvordan skal dette gå!
Kan jo røpe at det løser seg greit, Danni får raskt en bestevenninne, som hun har det helt topp sammen med, men – ikke alltid. Plutselig blir de uvenner. Og slik svinger det, slik det vanligvis gjør i livet.
Men så kommer jo den store katastrofen, Ella Frida skal flytte!
Danni gjør også noe skikkelig dumt mot en klassekamerat, som hun er redd kan få katastrofale følger.
”Etter det var ikke Danni lykkelig et eneste skund.”
Men det ordner seg.
”Da ble Danni lykkelig igjen!”
Det går opp og det går ned her i livet men noen ganger er det helt all right!
Danni bor alene med sin far, et stykke uti boka får vi vite at mamma døde da hun var svært liten. Vi får også vite litt om omstendighetene rundt dødsfallet.
Boka er enkelt skrevet, kanskje den er litt lang til å kalles en lettlestbok, men den er delt opp i korte kapitler, så den skulle være grei å komme seg igjennom for barn med litt leseferdigheter.
Det er ikke ett likegyldig eller tilfeldig ord i denne boka, Lagercrantz klarer å lage litteratur - med islett av poesi - av helt av hverdagslige hendelser. Dette er en bok av det slaget som har noe å gi både barneleseren og den voksne. Bedre kan det neppe gjøres.
Litt om illustrasjonene. I etterordet forteller forfatteren at hun ikke får se Eva Erikssons illustrasjoner før etter at teksten er ferdig. Når jeg leser barnebøker prøver jeg – siden jeg jobber der jeg jobber – unngå å se på illustrasjonene MENS jeg leser. Teksten står helt på egne bein, men illustrasjonene følger fint opp. Hvert barn får er individuelt uttrykk, og gir boka det lille ekstra.
Da jeg leste denne boka kom jeg til å tenke på en sang av Everly Brothers og da kan vi jo høre litt på den. By by loneliness, by by happiness etc etc.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar