Tusser og troll

I den uendelige flommen av fantasylitteratur som skyller over vårt land ser det ut som at det blir mer og mer vanlig å trekke inn tradisjonelle norske eventyr- og sagnfigurer. Ikke noe gæernt med det! Jeg har jo nettopp blogget om to kvinnelige barne- og ungdomsbokdebutanter som har latt seg inspirere av huldre og det norrøne, og her kommer to mannlige forfattere som har fokusert på troll.

Bergtatt  av Martin Fyrileiv er første bok i serien ”Portvokteren” ( Eller var det omvendt? I hvert fall er dette første bok i en planlagt serie.) Vi starter i Lom, ei fjellbygd i øvre del av Gudbrandsdalen, men havner snart under jorda - gjennom en slags portal. Hovedpersonen er Einar, 12 år, mobbeoffer, og hvis far er geolog. Det er tydelig at faren har hemmeligheter for sønnen. Hva? Moren er på mystisk vis borte. Hvor og hvorfor? En lillebror på tre år har en mystisk sykdom. I nabolaget blir en gammel dame drept på bestialsk vis. Hvorfor? Vi kan jo også nevne Tuva, et par år eldre enn Einar, også en outsider, og som med all sannsynlighet også skal følge leseren videre.

Burde kanskje hatt med et bilde fra Lom, men legger heller ut et foto av Jutulporten i nabokommunen, Vågå, som også omtalt i boka.

Vi møter noen skikkelig fæle og ekle beist av noen troll som får Asbjørnsen og Moes til å fortone seg som reineste pusekatter i sammenlikning. (Og akkurat det ser ut til å være et typisk trekk ved den nye fantasylitteraturen, muligens inspirert av dataspill og orkene i filmatiseringene av Tolkiens bøker. Det kan bare ikke BLI skummelt nok!) Dessuten noen dverger, av den røffe typen – men – som det etter hvert vil framgå – er gode på bunnen.

Ellers kommer kjente elementer fra sjangeren på rekke og rad, som magiske nøkler, portaler og voktere, Skjebnens bok, krig mellom de gode og onde med stort mannefall på begge sider ( litt ala Tolkien altså), og jeg røper vel ikke for mye hvis jeg avslører at hovedpersonen heller ikke er noen hvem som helst. Vi får også vite hemmeligheten om den stakkars lillebroren til Einar, og akkurat det blir jo kanskje litt brutalt for en barnebok.

Idéen med å legge handlinga til et sted i Norge er god, innimellom er det ganske spennende, men det blir for mange språklige uregelmessigheter som burde vært luka ut.

Da har Alexander Løken en mer heldig hånd med det språklige i sin bok, Trollskallen. Denne boka er fra ”gamle dager”, nærmere bestemt Kristiania i 1887. Da jeg sjekket et par gatenavn som er omtalt i boka i Norsk Byleksikon, fant jeg ut at begge fantes på Vaterland i Oslo før saneringa på 60 – tallet. Det blir bekreftet i dette intervjuet , hvor forfatteren forteller at han har lest Sult av Hamsun, en bok som som kjent er fra det gamle Kristiania. Heller ikke overraskende har han latt seg inspirere av Hobbiten, Den tapte verden av AC Doyle, Donald Duck og nevøenes ekspedisjoner i ukjent terreng, og selvfølgelig Dickens London. (Litt rått parti å sammenlikne en debutant med Dickens univers, så det lar vi være.) Men idéen med å legge fortellinga til litt ”historisk” tid er god, og bidrar til å gi boka det lille ekstra.

Helten er Edvard Frost, 14 år, som Oliver Twist foreldreløs, ( eller i hvert fall er moren død, far litt mer usikkert) bor på guttehjem, og blir dratt med av en noe pussig men varmhjertet professor på en ekspedisjon oppover den mørke Østerdalen med Alvdal som endelig mål. I bagasjen har de blant annet med en magisk trollskalle. Målet er å finne troll, og oppdragsgiveren er en eksentrisk rikmann. Vi møter også bygdefolket, ikke alle like pålitelige og vennligsinnede, og dessuten ei mer enn normalt skogvant og dristig ung jente ved navn  Alma – merk dere etternavnet - Alvheim.

Bilde fra en togtur jeg selv tok oppover Østerdalen for noen år siden. Tåka ligger tykt over landskapet.

Det hele blir en strabasiøs og farefylt markatur, hvor hovedpersonen – slik man kan forvente av sjangeren – får rikelig anledning til å vise heltemot. Også i denne boka får vi møte både troll, og dessuten også vetter og huldre. Også denne boka får med all sannsynlighet en oppfølger eller to.

Boka er stinn av action og innimellom er det skikkelig spennende. En absolutt godkjent røverhistorie, dette. Men kanskje han kunne ha gjort enda litt mer ut av personskildringene.

Og - tatt i betraktning det spesielle persongalleriet vi møter i disse bøkene, skulle man kunne ønsket at begge de omtalte forfatterne hadde benyttet anledningen til å ta i bruk litt mer humor.

Bilde av litt dumsnille troll fra den svenske illustratøren John Bauers eventyrverden.

Litt røffere troll illustrert av Theodor Kittelsen.

Til slutt nærbilde av norske troll the turistian way tatt i Narvesenkiosken ved Continental!

PS : Filmen som altså er basert på romanen Sult ble tatt opp blant annet på Vaterland i Oslo før store deler av denne bydelen ble sanert. De som vil se hvordan det en gang var kan se denne filmenklassikeren, som for eksempel ligger ute på YouTube akkurat nå!