torsdag, mai 30, 2013

Enda en dommedagschiclit - skal det ingen ende ta!

Av innholdet:
  • En totalitær stat med full kontroll over innbyggerne
  • Av metodene er avlytting, overvåking, sensur, portforbud, razzia og henrettelser
  • Ved 18 års - alder skal alle innbyggerne gjennomføre et inngrep slik at evnen til kjærlighet forsvinner, dette etter først å ha blitt testet for de riktige holdninger, og nåde dem som ikke innretter seg.
  • Årsaken er selvfølgelig at kjærligheten er en ukontrollerbar kraft som forhindrer kontroll.
  • Myndighetene finner en partner til deg som du skal dele livet med. (Akkurat som i Ally Condies serie altså)
  • Og selvfølgelig finnes det også et alternativ samfunn utenfor
  • To personer fra hver av disse verdenene møtes og resten kan dere vel tenke dere.
  • Og – ja - riktig gjettet: dette er første boka av en serie på tre. ( Det er mye i denne boka som kan fenge speielt unge jenter – men tre bind, da gitt!)

Og nå snakker jeg altså om Delirium av forfatteren er Lauren Oliver. Det ser ut som at hvert forlag med respekt for seg sjæl skal ha hver sin framtidsdystpoiske chiclit-serie. Olivers serie har dessuten et særdeles salgbart omslag. (Det samme som i originalutgaven)

Hva er forfatterens intensjon med denne boka? Er det som Aldous Huxleys Brave New World å advare mot en uheldig samfunnsutvikling? Hvorfor er denne type bøker så populære? På grunn av en genuin bekymring for framtida?

Neppe. Det dreier seg nok heller om at forbudt kjærlighet er et framtredene tema, skikkelig romantiske greier altså. Siden ungdommen ( i den vestlige verden bør jeg kanskje legge til) har større frihet i dag og kan velge kjæreste uten at foreldre eller andre autoriteter setter hinder i veien, må forfatteren for å skrive om et slikt tema enten gå langt bak i tid ( å skrive historiske romaner som kan være krevende med hensyn til research) eller altså i en dystopisk ( eller apokalyptisk eller hva pokker det nå heter) framtid (som gir større dikterisk frihet ).   Teknologien i Delirium er påfallende lik vår tids, så akkurat på den fronten har det ikke skjedd så mye. (Bortsett fra på det hjernekirurgiske området alstå.)  Omslaget er jo også gørromantisk, både i fonter og med bilder av modellvakre jenter.(Litt pussig tatt i betraktning at bokas hovedperson er heller ordinær utseendemessig.)

Og apropos opprør: et sted i boka spilles det forbudte sanger. Og der har jo dagens ungdom et problem, på musikkfronten er det jo helt umulig å gjøre opprør mot foreldrene!



Til slutt kan vi jo spille en god gammel klassiker om forbudt kjærlighet, også denne om to personer fra forskjellige ”societies” og med handling fra 60 – tallet. Som jo faktisk begynner å bli skikkelig lenge siden.

Ingen kommentarer: