Når far slår

Fluesommer av Arne Svingen handler om Kasper, som jeg tipper er 12-13 år. gammel Faren har problemer med selvkontrollen. Noen ganger er han brutal, sadistisk og uhyggelig egosentrisk, og andre ganger den allrighte faren som blir med og spiller fotball.

Når faren slår  konsenterer forfatteren seg om å skildre Kaspers følelser og hvordan han prøver å distansere seg fra det som skjer, istedet for å gi oss detaljerte voldshandlinger. På skolen gjelder det å  skjule blåmerkene. Moren later som ingenting og snakker om universets fantastiske plan og annet sprøyt mens hun sprer rundt seg med krystaller (!)

Boka minner litt om fjorårets bok av samme forfatter; "Sangen om en brukket nese" som jeg har blogget om før. Her har hovedpersonen en alkoholisert mor mens far er fraværende. Året før der igjen kom ”Litt av en plan” ut, og det er kanskje den første boka av Arne Svingen som handler om barn med foreldre som ikke strekker til i foreldrerollen.

Kasper prøver – slik som hovedpersonene i de to andre bøkene – å gjøre det beste ut av situasjonen. Og som dem sliter han med de sosiale kodene. Vendepunktet kommer når familien tar seg av en tremenning ( hvis jeg nå ikke husker helt feil hva slektskap angår) ved navn Bentein – mot betaling (!). Dette fordi dennes mor er alvorlig syk. Silje, en klassekamerat, får også betydning for Kasper. Kan vel røpe såpass at slutten er positiv - på en slik måte at det blir troverdig.

Selv om språket er enkelt ( dette er også, som i de to andre bøkene en jeg-fortelling) har boka nerve og intensitet. Med enkle virkemidler får forfatteren sagt mye, for eksempel da Kasper begynner å forstå hva slags mor han egentlig har. 

"Mamma har det myke smilet sitt. Jeg likte det smilet veldig godt da jeg var yngre" (s 161)

Teksten har både humor og sårhet, og forholdet mellom Kasper og hans nye venner er fint skildret.

Mens sangeren Bryan Terfel og Muhammed Ali var heltene i Sangen om en brukket nese er det stavhopperen Sergey Bubka som gjelder her, så da kan vi jo se litt på ham. 



Arne Svingen er en forfatter som virkelig har svingt seg opp mot de store barnelitterære høyder (håper dere fikk med dere dette ordspillet ha ha) de siste åra, så da får vi vel bare se gjennom fingrene med venstrehåndsarbeider som halvgode spøkelseshistorier etc. I fjor skrev Svingen i hvert fall 9 bøker, så da sier det seg nok selv at ikke alle kan være like gode. Selv om forfatteren selv  påstår noe annet.

Fjorårets Sangen om en brukket nese er som vel alle som følger litt med har fått med seg en av de fire nominerte til Kritikerprisen i klassen for barne- og ungdomsbøker. Egentlig vel fortjent.