Forbudte følelser

Boka Din vakre jævel er det andre samarbeidsprosjektet mellom Arne Svingen og Helene Uri. Denne boka handler som vel de fleste har fått med seg nå om forholdet mellom Robin, snart 16 år (men altså foreløpig under den seksuelle lavalderen), kommer fra ”enkle kår” på Romsås,  og Hedvig, 25 år, opplyst middelklasse, jobber på et kunstgalleri og skal snart gifte seg. Begge forteller hver sin gang om begivenhetene fra sitt eget ståsted.

Det starter med at Robin sammen med et par kamerater raner Hedvig og etterpå blir de elskere. Altså ikke med en gang da ha ha det hadde vel tatt seg ut, men det oppstår etter hvert ( eller ganske snart) erotiske følelser og Hedvig veit ikke riktig hva hun skal gjøre. (Synes nok at overgangen fra å drive med småkriminalitet til å bli en skikkelig gutt som for eksempel hjelper til med servering på Hedvigs tilkommendes smørefest ( ha ha skikkelig pikante greier som kanskje kunne ha blitt utnytta noe bedre) blir litt brå.)

Som Dagbladet ganske riktig kommer inn på her er det ikke til å unngå at det blir en del sex uten at dette burde sjokkere selv den mest snerpete søndagsskolelærer. Eller i hvert fall ikke så mange andre. En biperson er ei venninne av Hedvig, ganske fresk type, men noe klisjéaktig. Hennes rolle er å være et slags korrektiv, i tilfelle noen av de unge leserne skulle være i tvil om at Hedvig går over streken.

Det er Svingen som kommer best fra dette samarbeidet men ellers gjorde boka bemerkelsesverdig lite inntrykk på denne leseren.

Da svinger det mer av Stjålet av Lucy Christopher. Dette er ganske tøffe saker med et originalt plot og med høy intensitet. Gemma, 16 husker jeg ikke helt feil, blir kidnappet på en flyplass av den tiltrekkende og noe eldre Ty, som tar henne med til den australske ørkenen. Ty er en ganske skadeskutt fyr, noe hans oppførsel i høy grad bærer preg av, og som selvfølgelig er med på å skape spenning. Gemma er ( naturlig nok) i starten svært aggresiv mot sin frihetsberøver men etter hvert .... nei, her røper jeg ingenting, men kan henvise til bokas undertittel ”Et brev til han som kidnappet meg”. (Ha ha, jeg veit nok hva dere også lurer på, men røper ingenting.)

Vi kan vel si at vi blir kjent med flere sider både hos Ty og Gemma under lesningens gang. Den australske naturen ( det vil si ørkenen med tilhørende flora og fauna) er også en vesentlig del av handlinga. ( Forfatteren er vokst opp i Australia.) Trass i at temaet er noe ... spektakulært er utviklingen av forhodet mellom de to redelig beskrevet uten at det noen gang tipper over. Eller sagt på en annen måte: spektakulært men ikke spekulativt. Dette er en debut som er en del av en universitetsgrad i kreativ skrivning og jeg kan jo ikke bli annet et imponert.

Siden det ikke var bilder på den forrige bloggposten bør jeg kanskje ta med ett på denne. Med i handlinga i "Stjålet" er en kamel. (Ha ha, først trodde jeg jo at det dreide seg om oversettelsesslurv som manusvaskeren burde ha tatt, men nei da, det ER faktisk en kamel med i handlinga. Det virker faktisk som forfatteren har vært borti noen før! Dette er faktisk intet mindre enn en australsk kamel!)