Triste greier. Debutant. 4

Temaet i Aston Martin av Magnus Buen Halvorsen er særdeles trist. Sverre, 12 år, har et deformert øye, blir mobbet og plaget av noen slemme gutter, faren døde for fire år siden, moren fremdeles ikke hentet seg etter sorgen og tilbringer opptil flere dager i strekk i senga. Med andre ord er gutten mye overlatt til seg selv. Å jo da, dette har vi lest noen ganger før. For å si det med Peps Person: Sicket elände!

Andre personer vi møter er

• tanta Eva og
• onkelen Leif, som Sverre innimellom besøker og som gir ham mye av den varmen han savner hos moren,
• venninnen Ida,
• Sølvi, en kassadame som ser gutten, altså i en annen betydning enn reint optisk, men det forsto dere vel (vi veit jo hvor viktig det er for forsømte barn at det i hvert fall er NOEN som bryr seg) ,
• En liten baby som ****spoiler*** Sverre redder fra en brennende bil,
• og mobberne Alex og Tobben
• med flere.

Som jeg har vært inne på et utall ganger før, et slikt nitrist tema krever en god forfatter hvis ikke den stakkars leseren skal klappe fullstendig sammen, og mine damer og herrer: dette er intet mindre enn en brakdebut!

Forfatteren gir et svært godt portrett av gutten, og viser på en troverdig måte alle følelsessvingninger, aggresjonen hans, den desperate lengselen etter oppmerksomhet fra moren og savnet etter faren. Og dette med en styrke som i hvert fall gir denne leseren frysninger. Persongalleriet kan faktisk gi assosiasjoner til en tidlig Saabye Christensen.


For dem som veit like lite om biler som meg, Aston Martin er et bilmerke! Sverre har en lidenskap for biler og har vidløftige planer for sin hobby. Bør vel legge til at boka har en optimistisk slutt. Denne forfatteren har jeg store forventninger til. Til nå årets beste debutant.