You’ve got a friend

En av mine favorittforfattere helt siden ungdommen er Charles Dickens, men Store forventninger – som er en bok som kommer igjen på alle bøkerduburdehalestlisterpokkertadem – hadde jeg faktisk ikke lest før.

Jeg ELSKER Charles Dickens bøker! De har ALT!

• Følelser
• Patos
• Sentimentalitet
• Varme
• Humor
• Troen på det gode
• Hjarte på rette staden
• Og ( i hvert fall i denne boka) ironi
• Sosial harme. I denne boka handler det blant annet om et ubarmhjertig fengselssystemet og grusomme avstraffelser hvor terskelen for dødsstraff er lav.
• Men først og fremst er det de burleske og overdådige personskildringer som fenger. Min favoritter er fremdeles Mr Mickawber og den ufyselige men ustyrtelig komiske Uriah Heep i David Copperfield. Og ikke å forglemme Mr Picwick i Pickwick papers.
• Og - de helt igjennom gode som for eksempel Biddy og Joe i denne boka.

Bøkene ble skrevet som føljetonger (Dickens skal også ha vært en gudbenådet og svært populær oppleser av sine egne bøker), han hadde nær kontakt med leserne og lot gjerne publikum være med på å påvirke handlinga.

Store forventninger starter dramatisk en julaften. Det skal være Dickens som ”oppfant” den ”engelske jula”, en Dickensk jul er faktisk et begrep i England, men akkurat i denne boka er det ikke mye julekos.

Hovedpersonen ( dette skal være den ene av Dickens to jeg-romaner) er Pip, foreldreløs, lever en begredelig tilværelse sammen med sin atskillig eldre og ubarmhjertig strenge søster og hennes mann; den godhjertede smeden Joe, siden får han en unik mulighet til å komme seg fram i verden, og utvikler seg fra å være en snobb som tar avstand fra sin beskjedene opprinnelse for siden å komme på bedre tanker etter å ha gjennomgått visse prøvelser. Med andre ord en utviklingsroman.

I løpet av lesningen ga flere av de bisarre miljø - og personskildringene med selsomme replikkvekslinger assosiasjoner til Alice in Wonderland, faktisk begynte jeg nesten å lure på om Dickens kunne ha blitt inspirert av denne boka, men en rask sjekk viser tvert i mot at Great expectations kom ut fire år før Carrols bok. Så kanskje det kan være omvendt. Jeg tenker spesielt på

1. den tragiske – og groteske - Miss Havisham, som etter et innstilt bryllup lever som et spøkelse i et hus i forfall, mens insektene kryper rundt en mugnet bryllupskake.
2. den dysfunksjonelle Pocket-familien, hvor ungene bare surrer rundt og fru Pocket sitter i sin egen verden og studerer Adelskalenderen.
3. kan jo også ta med det originale hjemmet til den hjertegode John Wemmick og dennes særdeles tunghørte far.

Svært sentralt i handlinga er skildringer av nære og inderlige vennskap mellom menn, først og fremst Pips forhold til den jevnaldrende Herbert Pocket men også til John Wemmick. Dette fikk meg til å tenke på

• Carol Kings klassiker, så da kan vi jo høre litt på den. Denne sangen – som de fleste av Carol Kings sanger – er jo framført av en hel drøss sangere, her har vi for eksempel
• Dusty Springfields elegante tolkning.
• Jeg foreslår at vi til slutt hører på denne liveframføringa med Donny Hathaway.
  
  
  
  Akkurat som Dickens var også Hathaway kjent for å ha nær kontakt med publikum. (Kan jo legge til at Hathaway døde på tragisk vis akkurat på denne dag i 1979.)

Dickens bøker er temmelig lange, og alle som har fulgt litt med på denne bloggen veit jo hva jeg synes om for lange bøker, men boka kunne ikke vært ett ord kortere! Det er jo Dickens for pokker!

Siden Pip bor en lengre periode i Temple, kan vi jo ta med noen bilder fra denne delen av London.
Her muligens den flere ganger i boka omtalte tempeltrappa

og her Temple Church. (Foto: gjett hvem.)

Som de fleste vel har fått med seg er det i år (7 februar) 200 år siden den store forfatteren ble født, noe som selvfølgelig skal behørig feires!

Lenge leve Charles Dickens!