 Humøret sank jo aldri så lite grann da vi fikk vite at den gamle husmannsplassen hvor den folkekjære dikteren ble født og vokste opp dessverre ikke hadde åpnet for sesongen. Men denne Bolla Pinnsvinfiguren i "legemsstor" størrelse klar til å klemmes fikk i hvert fall undertegnedes humør til å stige igjen.  (Dessverre finnes ikke den melankolske sangen om Bolla Pinnsvin som går til skolen på Youtube).
Humøret sank jo aldri så lite grann da vi fikk vite at den gamle husmannsplassen hvor den folkekjære dikteren ble født og vokste opp dessverre ikke hadde åpnet for sesongen. Men denne Bolla Pinnsvinfiguren i "legemsstor" størrelse klar til å klemmes fikk i hvert fall undertegnedes humør til å stige igjen.  (Dessverre finnes ikke den melankolske sangen om Bolla Pinnsvin som går til skolen på Youtube). Her står mitt forventningsfulle reisefølge foran skiltet til Solvang kafe men dessverre var heller ikke kafeen åpen.  Men jeg kan trygt anbefale veikroen et steinkast unna. Trass i et noe typisk norsk vei-kro-ytre og ditto interiør var det et trivelig sted og hyggelig betjening og de lokale svelene (!) var utmerkede. Nå følte vi oss styrket til å ta en tur til Prøysensstua - åpent eller ikke-
Her står mitt forventningsfulle reisefølge foran skiltet til Solvang kafe men dessverre var heller ikke kafeen åpen.  Men jeg kan trygt anbefale veikroen et steinkast unna. Trass i et noe typisk norsk vei-kro-ytre og ditto interiør var det et trivelig sted og hyggelig betjening og de lokale svelene (!) var utmerkede. Nå følte vi oss styrket til å ta en tur til Prøysensstua - åpent eller ikke- men først måtte vi jo  beundre den flotte Alf Prøysenstatuen av Sivert Donali.
men først måtte vi jo  beundre den flotte Alf Prøysenstatuen av Sivert Donali. Her er det lille huset Prøysen fikk bygget til foreldrene i 1955. Det er bygget av to Moelvenbrakker og var varmere enn den kalde stua.
Her er det lille huset Prøysen fikk bygget til foreldrene i 1955. Det er bygget av to Moelvenbrakker og var varmere enn den kalde stua. Her har vi Prøysenstua, med skigarder og alt tilhørende
Her har vi Prøysenstua, med skigarder og alt tilhørende og her inngangen. Ikke akkurat så prangende.
og her inngangen. Ikke akkurat så prangende. hvor epletrærne
hvor epletrærne og forglemmegei sto i full blomstring. Man virkelig føler at Prøysens ånd svever over stedet.
og forglemmegei sto i full blomstring. Man virkelig føler at Prøysens ånd svever over stedet. Fra hagen kunne vi akkurat som Prøysen se over til gårdene hvor storbøndene bodde, og da kan det jo passe fint å spille denne sangen.
Fra hagen kunne vi akkurat som Prøysen se over til gårdene hvor storbøndene bodde, og da kan det jo passe fint å spille denne sangen.  Og selvfølgelig må vi ta med et bilde av Præstvægen, før vi forlater Prøysens rike på veg mot neste post på fruernes dannelsesreise udi litteraturens verden. Hvilke litterære personligheters hus og hager besøker vi neste gang?  Følg med, følg med!
Og selvfølgelig må vi ta med et bilde av Præstvægen, før vi forlater Prøysens rike på veg mot neste post på fruernes dannelsesreise udi litteraturens verden. Hvilke litterære personligheters hus og hager besøker vi neste gang?  Følg med, følg med!PS 1 : I tilfelle spenninga blir for uutholdelig, kan jeg i hvert fall røpe at denne reisen er kjemisk fri for både Solstader og Snåsamenn selv om begge besøkte en viss litterær begivenhet i det samme distriktet da vi var der.
PS 2 : Nei, jeg er ikke sikker på om det var epletrær som blomstret i Prøysens hage. Jeg er jo tross alt ikke hagebruker heller da.
 
2 kommentarer:
Takk for fin reiseskildring. Godt for deg å komme ut på landet, tenker jeg! ;-)
Frykta jo det verste da! Men ble skikkelig positivt overraska asså!
Legg inn en kommentar